Avtalefysioterapeuter er profesjonelle – men ikke uten følelser

Veronica Worsøe Abrahamsen: MSc Helsevitenskap, Helsevitenskaplige fakultet, Universitetet i Stavanger (UiS), Spesialist i allmenn fysioterapi (MNFF) Avtalefysioterapeut Stavanger,  Hundvåg Fysikalske Institutt.

Annie Haver: Professor in leadership and organizational psychology, Faculty of Business and Law, Department of Innovation, Leadership and Marketing, University of Stavanger.

Kristin Akerjordet: Professor Health Sciences and Leadership, SHARE: Centre of Resilience in Healthcare, Faculty of Health Sciences, University of Stavanger.

Fagkronikker vurderes redaksjonelt. 

Emosjonelt arbeid er en naturlig del av fysioterapeuters kliniske hverdag. Bevissthet om hvordan følelser håndteres og reguleres, kan styrke pasientbehandlingen og samtidig være avgjørende for fysioterapeuters arbeidshelse. Å være profesjonell betyr derfor ikke å være følelsesmessig uberørt, men å kunne møte både pasienters og egne følelser på en bevisst måte.

Hvordan håndterer fysioterapeuter følelser? Spørsmålet stilles sjelden, men burde stilles oftere. Fysioterapeuter arbeider med mennesker, og mennesker vekker følelser – også hos den profesjonelle. I behandlingsrommet møter fysioterapeuter frykt, glede, håp og skuffelse. Noen ganger også tårer. En pasient sitter foran deg. Behandlingen virker ikke slik pasienten hadde håpet. Smertene er der fortsatt, og fortvilelsen er tydelig. Du er allerede noen minutter forsinket. Neste pasient venter. Du kjenner at du selv er sliten, kanskje også frustrert. Du har prøvd mye. Du lurer på om du burde gjort noe annerledes. Likevel må du være rolig, støttende og profesjonell. Du kan ikke la dine egne følelser styre situasjonen. 

Dette er emosjonelt arbeid.

Å navigere i emosjonelle krav som avtalefysioterapeut

Fysioterapi beskrives ofte som et kunnskapsbasert og relasjonelt fag. Vi snakker om klinisk resonnering, behandlingsmetoder, pasientforløp, kvalitet og prioriteringer. Vi snakker mindre om følelsene i jobben. Det er et problem. Avtalefysioterapeuter møter emosjonelle krav i mange deler av arbeidshverdagen: i møte med pasienter og kolleger, og i håndteringen av lange ventelister, driftspress og krav fra helsemyndigheter.

I artikkelen vår Navigating Emotional Demands: A Qualitative Study of Emotion Regulation Among Physiotherapists Managing Private Practice Clinics (1) beskriver vi hvordan slike krav håndteres i avtalepraksis. Studien viser et tydelig bilde: Avtalefysioterapeuter arbeider kontinuerlig med å regulere egne følelser. De forsøker å forstå pasientens situasjon, skape trygghet, holde roen og bruke erfaringen sin klokt. Samtidig må de også noen ganger maskere eller undertrykke egne følelser for å ivareta rollen sin. 

Profesjonell betyr ikke følelsesløs

Profesjonalitet blir ofte forstått som kontroll. Man skal ikke vise for mye, ikke reagere for sterkt og ikke la egne følelser ta for stor plass. Men profesjonell praksis handler ikke om å være følelsesløs. Det handler om å bruke følelsene klokt – ikke om å late som de ikke finnes.

Forskning viser at evnen til å legge merke til, tolke og håndtere følelser kan være viktig i krevende kliniske møter (2,3). I fysioterapi handler dette ikke bare om å «være hyggelig», men om klinisk dømmekraft, empati og sensitivitet. Det handler om å kunne møte pasientens følelsesmessige reaksjoner uten å miste retning i behandlingen.

Når en pasient mister troen på bedring, må fysioterapeuten ofte formidle realistisk håp uten å gi falske løfter. Mange fysioterapeuter har et sterkt ønske om å hjelpe, og nettopp derfor kan slike møter oppleves som krevende. Fysioterapeuten må tåle pasientens skuffelse. Må tåle sin egen usikkerhet. Må møte fortvilelsen i rommet uten å bli overveldet av den. Det krever emosjonsregulering.

Retolkning, deep acting og surface acting

Emosjonsregulering kan skje på ulike måter. Retolkning innebærer å se en situasjon i et nytt lys eller perspektiv (4,5). En pasient som er irritert, kan forstås som en pasient som er redd. Et behandlingsforløp uten forventet bedring kan tolkes som et signal om å justere mål, ikke som et personlig nederlag. Slik retolkning kan bidra til at fysioterapeuten håndterer egne indre reaksjoner på en fleksibel og hensiktsmessig måte.

En annen måte å regulere følelser på er gjennom det som kalles deep acting. Da forsøker fysioterapeuten å endre den indre følelsen, slik at det som uttrykkes utad blir mer i tråd med det som kjennes inni (7,8). Målet er ikke å spille en rolle, men å finne fram til en ekte følelsesmessig respons som hjelper pasienten. Fysioterapeuten kan for eksempel vise empati ved å minne seg selv på pasientens situasjon: at frustrasjonen pasienten uttrykker ikke nødvendigvis handler om fysioterapeuten selv, men kan være uttrykk for smerte, avmakt eller tap av kontroll.

Noen ganger skjer det motsatte. Da reguleres ikke den indre følelsen, men først og fremst det ytre uttrykket. Denne formen for emosjonsregulering omtales som surface acting (7,9). Fysioterapeuten viser ro, svarer vennlig og virker trygg, selv om det kan være frustrasjon, irritasjon eller tvil på innsiden. Dette kan være nødvendig, men også belastende, særlig når det innebærer å undertrykke følelser over tid. Forskning har koblet surface acting og emosjonell inkongruens til økt belastning, emosjonell utmattelse, utbrenthet og redusert mental helse (6).

Når egne følelser må skjules

Det kan være krevende når fysioterapibehandlingen ikke virker. Pasienten kommer uke etter uke uten den fremgangen dere hadde håpet på. Motivasjonen faller – og håpet forsvinner. Da kan fysioterapeuten kjenne på frustrasjon, tvil, utilstrekkelighet og kanskje også irritasjon. Fysioterapeuten kan tenke: Har jeg valgt feil tilnærming? Har jeg forklart godt nok? Er det noe jeg ikke ser? Hvor lenge skal vi fortsette? Skal jeg henvise videre?

I intervjuene beskrev deltakerne hvordan de håndterer emosjonelt krevende situasjoner. Noen pasienter har komplekse plager og uttrykker sterke negative følelser. Da må fysioterapeuten møte pasienten med ro, også når møtet vekker sterke følelser.

I slike situasjoner fortalte flere at de måtte skjule egne følelser og holde tilbake frustrasjon. En deltaker sa: «Enkelte ting skaper emosjonelt stress … Jeg kjenner en tyngde i meg, fordi mange pasienter bærer på så mye» (P12). En annen beskrev det slik: «Jeg går inn i Skallemann-modus … Jeg tar på meg skallet og blir profesjonell, men klarer ikke å involvere meg like dypt eller menneskelig som jeg kanskje burde» (P14).

Dette sitatet treffer noe viktig. Fysioterapeuten trekker seg ikke unna fordi omsorgen mangler. Ofte er det motsatt. Ønsket om å hjelpe er sterkt. Samtidig kan det være nødvendig å beskytte seg selv for å klare å stå i jobben. Å være til stede for pasienten, også når situasjonen krever mye, innebærer noen ganger en krevende balanse mellom empati og selvbeskyttelse. Det er emosjonsregulering i praksis, men det kan også være en belastning. Tidligere forskning på fysioterapeuter viser at emosjonell distansering kan hjelpe fysioterapeuter å stå i krevende pasientmøter, men også utfordre balansen mellom selvbeskyttelse og empatisk tilstedeværelse (10).

Avtalefysioterapeuter er flinke til å regulere egne følelser

Selv om avtalefysioterapeutene beskrev flere emosjonelt krevende situasjoner, opplevde de også arbeidet som meningsfullt. De fortalte om glede, stolthet, håp og takknemlighet når pasientene fikk det bedre. Positive følelser kan bidra til å bygge mental motstandskraft over tid (11).

Funnene i studien vår viser også at avtalefysioterapeuter har stor grad av autonomi. De har frihet til å ta egne beslutninger og tar samtidig ansvar for egen praksis. Denne selvstendigheten ser ut til å gi rom for aktiv håndtering av emosjonelle krav. Deltakerne brukte erfaringen sin bevisst og beskrev flere strategier for å håndtere følelser i arbeidshverdagen. De reflekterte over egne reaksjoner, brukte retolkning og tok korte pauser ved behov. Humor, musikk, kollegial støtte og en gåtur etter jobb kunne også bidra til å skifte perspektiv.

I møte med pasienter brukte de ofte deep acting. De forsøkte å forstå pasientens situasjon innenfra og møtte pasientenes følelser med empati og tilstedeværelse. Samtidig prøvde de å styrke pasientens motivasjon og tro på bedring, også når situasjonen var krevende.

Alt dette viser at avtalefysioterapeuter ikke bare utsettes for emosjonelle krav. De håndterer dem, regulerer seg og finner løsninger. Forskning tyder på at fleksibel emosjonsregulering kan gjøre det lettere å håndtere belastende situasjoner og bidra til gode relasjoner, bedre fungering og god mental helse (6). Men selv god håndtering av emosjonelle krav betyr ikke at belastningen forsvinner.

Lite tid til å dele det vanskelige

Deltakerne i studien beskrev nære og trygge relasjoner til kolleger. Slike fellesskap kan gi viktig støtte i en presset arbeidshverdag. Samtaler etter emosjonelt ladede pasientkonsultasjoner kan lette trykket og bidra til å bearbeide det som har skjedd.

Utfordringen er at tiden ikke alltid strekker til. Travle pasientlister gjør det vanskelig å stoppe opp, og pausene blir få. Da blir det også mindre rom for emosjonell selvbevissthet: å legge merke til egne reaksjoner, skille dem fra pasientens uttrykk og velge en respons som ivaretar både pasienten og den terapeutiske relasjonen (12). Administrative driftsoppgaver skyves ofte til kvelden, og hver fysioterapeut står med ansvar for sine pasienter. Flere beskriver at de kan føle seg alene i vanskelige saker.

Når det ikke finnes rom eller struktur for å dele slike erfaringer, blir det emosjonelle arbeidet lett individualisert. Det håndteres på vei hjem, etter arbeidstid eller bak en kontrollert fasade i behandlingsrommet. Samtidig viser forskning på emosjonsregulering i arbeidslivet at det å skjule følelser over tid kan øke stress og bidra til emosjonell belastning, særlig når følelsene ikke blir bearbeidet (13).

Følelsesarbeidet må ut av stillheten

Emosjonelle krav i fysioterapipraksis må tas mer på alvor. Klinikker trenger faste arenaer for refleksjon etter belastende hendelser. Kollegastøtte, debrifing og veiledningsgrupper kan gi viktige rom for emosjonell bearbeiding og utvikling av motstandskraft (14,15). Slike krav bør derfor ikke forstås som et privat problem, men som en del av fagutøvelsen.

Dette må også inn i fysioterapiutdanningen. Studenter lærer å undersøke, teste og resonnere klinisk. De bør også få øve på å stå i emosjonelt krevende møter: å legge merke til egne reaksjoner, bruke retolkning, møte pasientens følelser med empati og samtidig bevare seg selv. God emosjonsregulering bør ikke være noe fysioterapeuter må lære alene, sent i karrieren eller først når belastningen blir for stor. Det bør trenes på fra starten.

Det er på tide å løfte denne delen av fysioterapien fram i lyset. Avtalefysioterapeuter står daglig i arbeid som krever faglighet, empati og emosjonell styrke. Når egne reaksjoner stadig må holdes tilbake for å ivareta pasienten, må vi erkjenne hva det koster. Det er ikke et tegn på svakhet. Det er en del av jobben. Spørsmålet er ikke om fysioterapeuter påvirkes følelsesmessig av arbeidet sitt. Spørsmålet er hva som skjer når dette arbeidet forblir usynlig.  

Referanser

1. Abrahamsen VW, Haver A, Akerjordet K. Navigating emotional demands: A qualitative study of emotion regulation among physiotherapists managing private practice clinics. Front Organ Psychol.2026;4:1815272. https://doi.org/10.3389/forgp.2026.1815272

2. Peña-Sarrionandia A, Mikolajczak M, Gross JJ. Integrating emotion regulation and emotional intelligence traditions: A meta-analysis. Front Psychol.2015;6:160. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2015.00160

3. Haver A, Caputi P, Akerjordet K. Enhancing emotional intelligence and mental well-being for stress management in nursing education: A qualitative study. BMC Nurs.2025;24:718. https://doi.org/10.1186/s12912-025-03338-9

4. Gross JJ. The emerging field of emotion regulation: An integrative review. Rev Gen Psychol.1998; 2:271–299. https://doi.org/10.1037/1089-2680.2.3.271

5. Gross JJ. Emotion regulation: Current status and future prospects. Psychol Inq.2015;26:1–26. https://doi.org/10.1080/1047840X.2014.940781

6. Wang Y, Zai F, Zhou X. The impact of emotion regulation strategies on teachers’ well-being and positive emotions: A meta-analysis. Behav Sci.2025;15:342. https://doi.org/10.3390/bs15030342

7. Hochschild AR. The managed heart: Commercialization of human feeling. University of California Press; 1983.

8. Gabriel AS, Koopman J, Rosen CC, Arnold JD, Hochwarter WA. Are coworkers getting into the act? An examination of emotion regulation in coworker exchanges. J Appl Psychol. 2020;105:907–929. https://doi.org/10.1037/apl0000473

9. Melloy RC, Sayre GM, Grandey AA. Emotion regulation during hostile interactions: Optimizing regulation profiles for event performance and well-being. J Manage. 2026; 52:828–861. https://doi.org/10.1177/01492063241299400

10. McGrath RL, Parnell T, Verdon S, Pope R. We take on people’s emotions: A qualitative study of physiotherapists’ experiences with patients experiencing psychological distress. Physiother Theory Pract. 2024;40:304–326. https://doi.org/10.1080/09593985.2022.2116964

11. Fredrickson BL, Joiner T. Reflections on positive emotions and upward spirals. Perspect Psychol Sci.2018;13:194–199. https://doi.org/10.1177/1745691617692106

12. Jackson-Koku G, Grime P. Emotion regulation and burnout in doctors: A systematic review. Occup Med.2019;69:9–21. https://doi.org/10.1093/occmed/kqz004

13. Scheibe S, Moghimi D. Age and context effects on daily emotion regulation and well-being at work. Work Aging Retire.2021;7:31–45. https://doi.org/10.1093/workar/waz014

14. Horton A, Holman D, Hebson G. Occupational and physical therapists’ use of intrapersonal and interpersonal emotion regulation strategies during patient interactions: A qualitative study. Am J Occup Ther.2022;76:7605205010. https://doi.org/10.5014/ajot.2022.048199

15. Hagen S, Bergheim LTJ, Torp S. Exploring job demands and resources influencing mental health and work engagement among physical therapists: A cross-sectional survey of Norwegian physical therapists. Physiother Theory Pract.2025;41:532–543. https://doi.org/10.1080/09593985.2024.2348731