Cerebral parese kan være arvelig

Senere forskning har imidlertid vist at det sannsynligvis bare er rundt ti prosent av tilfellene som skyldes forhold ved selve fødselen, opplyser fhi.no.

Nå viser en ny studie at noe av risikoen for CP kan spores tilbake til foreldrene. Forskerne har brukt data fra Medisinsk fødselsregister om alle personer som ble født i Norge mellom 1967 og 2002. Studien Familial risk of cerebral palsy: population based cohort study er publisert i BMJ.

Flere tusen slektninger

Ved hjelp av anonymiserte opplysninger fra Folkeregisteret, fant de ut hvordan alle disse personene er i slekt med hverandre, og fikk dermed oversikt over flere tusen søsken, foreldre, tanter, onkler og søskenbarn i Norge. For å finne ut hvem av disse som har CP, koblet forskerne opplysningene til Navs brukerregister.

– Dataene vi får utlevert er anonymiserte, så vi har ikke mulighet til å se hvem som er hvem, sier studiens hovedforfatter Mette Tollånes i et intervju på Folkehelseinstituttets nettsider.

Fant 3.649 med CP

Blant ca. to millioner barn fant forskerne 3.649 med diagnosen CP. Forskerne så tydelige tegn på at CP kan gå i arv. Hvis for eksempel minst én av foreldrene hadde CP, var det omtrent seks ganger mer sannsynlig at barnet hadde diagnosen.

– Jo nærmere i slekt et barn er med en som har CP, jo større er sjansen for selv å bli rammet. Dette mønsteret er noe man også har sett for andre sykdommer hvor flere gener og miljøfaktorer virker sammen for å forårsake sykdom, sier Tollånes.

Selv om denne studien viser at arv spiller en rolle ved CP, er det mye man ennå ikke vet om hva som faktisk forårsaker tilstanden. På tross av at fødsels- og svangerskapsomsorgen i Norge har blitt bedre, er prosentandelen nyfødte barn som får CP stabil.

Norsk dansk samarbeid

Forskerne samarbeider nå med kolleger i Danmark for å finne årsakene til dette.

CP-studien MOBAND skal kartlegge flere miljøfaktorer som kan tenkes å øke risikoen for å få diagnosen, for eksempel foreldrenes vekt, kosthold under svangerskapet, røyking og kaffeinntak, infeksjoner under graviditeten og for tidlig fødsel.

Denne studien bruker data fra de to store kohortundersøkelsene Den norske mor og barn undersøkelsen og den danske undersøkelsen Bedre sundhed for mor og barn. I alt 200.000 svangerskap i Norge og Danmark er fulgt, og deltakerne har gitt forskerne detaljerte opplysninger om blant annet helse og levevaner. I denne studien har man brukt datagrunnlag fra pasientregisteret i Danmark og CP-registeret i Norge for å kartlegge hvilke av barna som fikk CP.

- Flere studier

Den nylig publiserte studien om arvelighet og CP, med utgangspunkt i Medisinsk fødselsregister og Nav, bygger på et ganske annet datagrunnlag enn det MOBAND-studien vil få tilgang til.

– Som forsker vil man gjerne se lignende resultater i flere studier før funnene blir troverdige, avslutter Tollånes.
Referanser:

M. Tollånes m.fl.: Familial risk of cerebral palsy: population based cohort study. BMJ , doi: 10.1136/bmj.g4294