
Flere på trygd etter Nav-reformen
To uavhengige rapporter konkluderer med at Nav-reformen gjorde vondt verre. Mest skadelidende er unge mottakere av helserelaterte ytelser.
De to rapportene fra henholdsvis Frichsenteret og Uni Research Rokkansenteret, utgjør siste del i Forskningsrådets omfattende evaluering av reformen på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, skriver Aftenposten.
Rapportene er også omtalt i Dagbladet.
Forskerne finner ingen positiv effekt av Nav-reformen for hverken arbeidsløse, syke, personer som går på sosialhjelp eller de som dropper ut av videregående.
Verst for de unge
- Vi har pr. i dag ingen resultater som viser at reformen har oppfylt målsettingen om å få flere i jobb og færre på trygd. Men det ser ut til at reformen etter hvert går seg noe til, og at overgangen fra trygd til jobb kommer opp på omtrent samme nivå som før innføringen, sier Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.
I rapporten fra Frischsenteret, som onsdag publiseres i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, dokumenteres betydelige omstillingsproblemer. Røed mener resultatene tyder på at det hovedsakelig er omstillingen og ikke strukturelle forhold ved Nav som er skyld i de negative effektene.
- Det mest alarmerende funnet i vår artikkel er de tilsynelatende vedvarende negative effektene av Nav for unge mottagere av helserelaterte ytelser. Det ser ut som om denne gruppen har vært mest skadelidende av overgangen til Nav, sier Røed.
Har mislyktes
Forskerne ved Uni Research Rokkansenteret har tatt for seg Nav-reformens effekt på sysselsetting og bruk av trygdeordninger for ulike grupper av Nav-brukere.
"Vi finner at Nav-reformen mislyktes i å høste de tilsiktede fordelene ved sammenslåingen. [ ...] reformen reduserte den individuelle sannsynligheten for å være i arbeid med ett prosentpoeng", skriver forskerne i rapporten.
Et av formålene med Nav var å gi et bedre tilbud til folk med kompliserte behov.
- Nav skulle utvikle ansatte med generalistkompetanse som var rustet til å hjelpe folk med sammensatte problemer, men dette gikk fort på bekostning av folk med enklere behov som trenger oppfølging fra ansatte med spesialkompetanse. Fortsatt er det slik at de fleste brukerne tilhører den siste gruppen, sier professor Arild Aakvik ved Universitetet i Bergen som er medforfatter på rapporten fra Rokkansenteret.
- Vi har hatt store utfordringer
Nav innrømmer at flere ting burde vært gjort annerledes, men mener reformen vil gi en gevinst til slutt.
– Det er ingen tvil om at vi har hatt store utfordringer underveis. Etter at reformen ble innført lyktes vi ikke så godt med å hjelpe brukerne over i arbeid som vi tidligere hadde gjort og som vi hadde som mål å gjøre. Men det er altfor tidlig å konkludere med om Nav-reformen vil bli vellykket eller ikke, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.