Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening.
Kjerstin Fet Vindenes: Psykomotoriske fysioterapeuter melder seg på som en del av tiltakspakken.
Foto: Bo Mathisen
Psykomotorisk fysioterapi som tiltak mot sykefravær
Fastlege Kaveh Rashidi har nylig satt søkelys på sykemelding som en mulig bjørnetjeneste for enkelte pasienter. Han etterlyser istedenfor raskere og mer målrettede tiltak. Vi psykomotoriske fysioterapeuter støtter synspunkter, og melder oss på som en del av tiltakspakken.
Skrevet av Kjerstin Fet Vindenes, leder Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for
psykomotorisk fysioterapi.
Vi møter ofte pasienter som er slitne, trette og overveldet
– særlig kvinner som føler at de ikke strekker til i hverdagen. Mange har
kroppslige smerter som hodepine, tankekjør og symptomer som ligner angst.
Langvarig overaktivering i nervesystemet kan gi slike reaksjoner, uten at det
det nødvendigvis er snakk om en angstdiagnose.
Pasienter med sammensatte plager
Disse pasientene har ofte ignorert kroppens signaler over
tid. Når hverdagen raser av gårde med jobb, familie og forpliktelse, blir det
enkleste tiltaket å fortsette som før. Helt til det ikke går lenger. Gråtende
på legekontoret med ønske om sykemelding er ofte et rop om hjelp.
Gradert sykemelding gir bedre effekt
Vi ser at mange av disse pasientene trenger en pause, men
ikke nødvendigvis full sykmelding. Gradert sykmelding gir mulighet til å jobbe
med eksponering i det livet man faktisk skal tilbake til. Det er lett å forstå
at kroppen roer seg hjemme, men like lett å se at jobbhverdagen raskt kan bli
overveldende igjen.
Å jobbe med et aktivert nervesystem handler om å øve: kjenne
etter, sette ord på følelser og reaksjoner, og utvikle verktøy som fungerer i
hverdagen. Dette krever tid og trygghet, ikke en 20 minutters konsultasjon.
Mange får tilbud om psykomotorisk fysioterapi i gruppe, hvor vi øver på å tåle
og kjenne etter. Som med alt annet: skal man bli god, må man øve – og kroppen
må være med.
NAV må bli en bedre samarbeidspartner
Rashidi etterlyser også mer aktiv deltakelse fra NAV. Det
støtter vi fullt ut. NAV har ordninger som kan være svært nyttige, men de
forvaltes ofte tungvint og lite fleksibelt. Et godt eksempel er sykmelding på
behandlingsdag, som kan være ideelt for pasienter i gruppebehandling. Likevel
blir slike søknader ofte avslått, og avslaget kommer gjerne flere uker etter
oppstart. Resultatet er usikkerhet og frykt for tilbakebetaling eller endringer
i sykmeldingsstatus.
NAV har mulighet til å kontakte behandler direkte via
dialogmelding. I stedet for å avslå, burde NAV bruke denne muligheten til
samarbeid, og dermed lette byrden for pasienten.