Stalking ga PTSD: Gjerningsperson ble dømt, men tingretten avviser yrkesskadeerstatning

Trine Mathiesen Gilje ble over tid forfulgt av en elev som tok bilder av henne i klasserommet og publiserte dem på Facebook i seksualisert sammenheng. Også Giljes mindreårige datter ble involvert. Som følge av hendelsene har læreren fått diagnosen PTSD og er i dag delvis ufør.

Les hele saken i Utdanningsnytt.

Tingretten: - Faller utenfor yrkesskadebegrepet

Eleven er dømt for handlingene og har sonet sin straff. Likevel mener retten at saken faller utenfor yrkesskadebegrepet, fordi læreren, Gilje, først ble kjent med materialet hjemme, etter arbeidstid. Dermed anses skaden ikke å ha oppstått «i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden», slik folketrygdloven krever.

Gilje reagerer sterkt på dommen og mener den avdekker et hull i lovverket, særlig i yrker der grensen mellom arbeid og fritid er flytende.

– Hadde jeg sett dette i arbeidstiden, ville jeg fått medhold, sier hun til Utdanningsnytt.

Gilje sier til Utdanningsnytt at hun har brukt over en halv million fra egen lomme i forbindelse med denne saken. Hun har ikke råd til å ta saken videre i domstolene selv om hun ønsker det sier hun, og har derfor startet en Spleis.

Advokaten: - Overraskende

– At KLP (selskapet der skolen hadde sin skadeforsikring, red.anm.) ble frifunnet på dette grunnlaget, var overraskende, sier den Giljes advokat Carl Gunnar Sandvold til Utdanningsnytt.

Hele saken med kommentarer kan leses her (Utdanningsnytt).  

Han mener det er en klar sammenheng mellom skaden og lærerjobben, og stiller spørsmål ved hvordan arbeidstid skal forstås i yrker der jobben også utføres digitalt og utenfor arbeidsplassen.

- Utdatert lovverk

Arbeidsrettsadvokat Vidar Raugland mener saken illustrerer at yrkesskadelovverket er utdatert.

– Digital forfølgelse er døgnkontinuerlig. Lovverket er fortsatt tilpasset et analogt arbeidsliv, der arbeid skjer på et bestemt sted til bestemte tider, sier han til Utdanningsnytt.

Raugland mener dommen viser en tydelig disharmoni mellom dagens arbeidsliv og regelverket, og at saken kan bidra til endringer – særlig dersom den blir anket videre.

Eleven ble tidligere dømt til ungdomsstraff for stalkingen, og retten la da vekt på den fornærmedes rolle som lærer. I erstatningssaken gjelder ikke samme vern.

Ifølge dommen har digital stalking som grunnlag for yrkesskade ikke tidligere vært prøvd i retten.

Tror en anke vil slippe inn

Sandvold, Giljes advokat, uttaler til Stavanger Aftenblad (bak betalingsmur) at han tror en eventuell anke vil slippe inn i Høyesterett fordi den er prinsipiell, og fordi lovbestemmelsene er vedtatt i en "mindre digital verden". 

Han sier også til avisen at det som iallefall må legges til grunn, er at en lærer er på jobb om hun logger på for å lese meldinger fra elever.

– Saken reiser meget interessante spørsmål for svært mange yrkesgrupper som har hjemmekontor via PC, sier han til avisen. 

Hva kan dette ha å si for fysioterapeuter?

Fysioterapeuter jobber tett på mennesker, og mange fysioterapeuter har mulighet for hjemmekontor. Dommen kan dermed også her tenkes å reise viktige spørsmål om vern mot arbeidsrelaterte belastninger. Trusler, krenkelser eller grenseløs atferd kan i dag skje digitalt og utenfor arbeidstid, men like fullt være en følge av yrkesrollen. Yrkesrelaterte belastninger som oppdages utenfor arbeidstid, kan ut fra denne dommen falle utenfor yrkesskadedekningen – selv om de har sammenheng med jobben. Men dette er en tingrettsdom. Den binder ikke andre domstoler, og skaper ikke rettslig presedens på linje med Høyesterett.

Fysioterapeuten tok kontakt med Norsk Fysioterapeutforbund i forbindelse med denne saken. Vi spurte hva dommen kan ha å si for fysioterapeuter, og da kanskje spesielt de som driver privat. Forbundet ønsket ikke å kommentere på denne saken per nå.   

-------------------------

Har du opplevd digitale trusler, krenkelser eller grenseløs atferd i forbindelse med ditt virke som fysioterapeut? Da vil vi gjerne høre fra deg. Tips oss på epost fysioterapeuten@fysio.no.