
Helsekutt vekker bekymring
Mange EU-land kutter i helsebudsjettene. - Det er i dårlige tider man bør investere i helse, sier Heidi Langaas, råd for helse- og mattrygghet i EU-delegasjonen.
Flere land har rapportert kutt i helsebudsjettene som resultat av finanskrisen. I Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Irland og Latvia har helsebudsjettet blitt kuttet med over 20 prosent siden finanskrisen startet i 2007, skriver Dagens Medisin.
- Det skaper bekymring når det skjer en såpass stor reduksjon i helsebudsjettene, spesielt i en periode med økt arbeidsløshet. Kuttene kommer på et tidspunkt da man trenger mer, og ikke mindre, ressurser for å møte helseproblemer som følger av arbeidsløsheten, sier Heidi Langaas, råd for helse- og mattrygghet i den norske EU-delegasjonen i Brüssel, til Dagens Medisin.
En rapport som er utgitt av European Observatory on Health Systems and Policies, har analysert hvordan helsepolitikken i ulike land utvikler seg under den økonomiske krisen. Grunnlaget er tilbakemeldinger fra 45 EU-land.
Høyere egenandel
De landene som har vært sterkest påvirket av finanskrisen, har iverksatt mange tiltak i helsesektoren, blant andre Tsjekkia, Hellas, Irland og Portugal. Mange land har økt egenandelen for nødvendige helsetjenester, blant andre Tsjekkia, Estland, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Latvia, Nederland, Portugal og Romania.
- Flere land prøver å skjerme pasientene ved å kutte i lønningene til helsepersonell, men det blir svært krevende når kuttkravene blir så store, sier hun.
Enkelte land har imidlertid iverksatt tiltak for å skjerme sårbare grupper. I Østerrike, Frankrike, Irland og Italia er tilgangen til medisiner for lavinntektsfamilier blitt bedre. I Kroatia har egenbetalingen for primærhelsetjenester og medisiner blitt redusert.
Bare Estland har prøvd å begrense volumet på helsetjenester - gjennom å øke maksimum ventetid for spesialisthelsetjenester utenfor sykehus fra fire til seks uker.
Les mer på dagensmedisin.no