Skam kan gi forlenget sykefravær

En ny studie viser at de som opplevde høy grad av skam på grunn av sykmelding hadde økt risiko for å være sykmeldt også året etter.

Forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen har i samarbeid med forskere fra Universitetet i Gøteborg og King’s College London publisert artikkelen «Shame among long-term sickness absentees: Correlates and impact on subsequent sickness absence».

1567 sykmeldte

De undersøkte sammenhenger mellom skam og sykefravær: Hva kjennetegner de som føler skam knyttet til sitt eget sykefravær, og henger det å føle skam sammen med senere sykefravær? Datamaterialet studien bygger på er samlet inn av forskerne ved Universitetet i Gøteborg og består av data fra 1 567 sykmeldte som deltok i den svenske helseundersøkelsen «Helsoresursprosjektet». Deltakerne i studien ble blant annet spurt om i hvilken grad de skammet seg for å være sykmeldt. Svarene ble så koblet opp mot offentlige sykefraværsregister for å kunne undersøke hvem som fortsatt var sykmeldt året etter.

Psykiske plager og ung alder

Forskerne fant dels store forskjeller i hvilken grad de sykmeldte rapporterte skamfølelser. Høy grad av skam var særlig forbundet med yngre alder og det å være sykmeldt for psykiske plager og lidelser.

Innvandrere utsatt

Personer født utenfor Norden, de med lav inntekt, de med høyere utdanningsnivå, samt de med mye tidligere sykefravær rapporterte også sterkere skamfølelser enn sammenligningsgruppene. Forskernes funn tyder også på at skam kan forlenge sykefravær. De som rapporterte høy grad av skam for å være sykmeldt hadde økt risiko for å være sykmeldt også året etter, sammenlignet med de som i liten grad rapporterte om slike følelser.

Skam var verken knyttet til kjønn eller yrkesgruppe.

Les mer på Folkehelseinstituttets nettsider

Referanse:

Knapstad, M., Øverland, S., Henderson, M., Holmgren, K., & Hensing, G. (2013). Shame among long-term sickness absentees: Correlates and impact on subsequent sickness absence. Scandinavian Journal of Public Health. doi: 10.1177/1403494813500590

Powered by Labrador CMS