Ansatte har nå rett til å jobbe til de blir 72 år.

Lovendring: Nå har du rett til å jobbe til du er 72 år

Fra 1. januar 2026 gjelder høyere aldersgrenser i arbeidslivet. Lovendringene slår fast at arbeidstakere som hovedregel har rett til å stå i jobb til de fyller 72 år. Også det psykososiale arbeidsmiljøet har fått et løft i Arbeidsmiljøloven. 

Publisert Sist oppdatert

Dette sier loven

- Øvre aldersgrense i arbeidslivet er 72 år.

- Arbeidsgiver kan som hovedregel ikke si opp eller avslutte arbeidsforholdet på grunn av alder før dette.

- Tidligere bedriftsinterne aldersgrenser på 70 år er ikke lenger tillatt.

- Unntak kan gjelde for stillinger der helse- eller sikkerhetshensyn gjør lavere aldersgrense nødvendig.

- Reglene gjelder både offentlig og privat sektor.

Kilde: Arbeidsmiljøloven § 15-13 a (endret med virkning fra 1. januar 2026)

For fysioterapeuter, som alle andre, kan dette få stor betydning, både i offentlig og privat sektor. 

Visse unntak gjelder

Tidligere har enkelte arbeidsgivere hatt praksis eller interne regler som innebar at ansatte måtte fratre ved 70 år. Denne adgangen er nå i hovedsak fjernet. Den nye lovbestemte aldersgrensen gjelder på tvers av sektorer, med unntak for stillinger der helse- eller sikkerhetshensyn tilsier lavere aldersgrense.

Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter er ikke ansatt, og dermed heller ikke omfattet av arbeidsmiljøloven.

I ASA 4313-forhandlingene høsten 2025, mellom Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening, Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund og KS, ble 72-årsgrensen likevel også innført for avtalefysioterapeuter.

Avtalen kan du se her.

Oslo kommune er ikke en del av KS, og har så langt ikke hevet aldersgrensene for avtalefysioterapeuter. Her foreslo byrådet i 2025 å innføre tidsbegrensede driftsavtaler for fysioterapeuter. Saken ble  utsatt på forsommeren i fjor, og er ikke avgjort.  

Lovendring skal styrke psykososialt arbeidsmiljø

Fra 1. januar er arbeidsmiljøloven også endret for å gi tydeligere krav til arbeidsgivere om å forebygge psykososiale belastninger på jobb. Endringen presiserer at også emosjonelle og organisatoriske belastninger skal håndteres systematisk gjennom HMS-arbeidet.

Den oppdaterte § 4-3 i arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidet skal organiseres og gjennomføres slik at ansatte ikke utsettes for psykososiale forhold som kan føre til helseskade eller frafall. For arbeidsgivere innebærer dette et tydeligere juridisk ansvar, på linje med ansvaret for fysiske arbeidsmiljøfaktorer.

Ifølge Unio Trøndelag er lovendringen særlig viktig for ansatte i velferdsyrker som skole, helse, politi og forskning, der arbeidet ofte er psykisk krevende over tid. 

De har skrevet en ytring i Trønder-Avisa, som du kan lese her (bak betalingsmur). 

Jan Fode Rønning er regionleder i NFFs Region Midt, og en av forfatterne bak et meningsinnlegg publisert i Trønder-Avisa om lovendringene.

Unio Trøndelag peker i innlegget på at forskning fra SINTEF viser at rundt halvparten av ansatte i slike yrker opplever svært høye emosjonelle belastninger, og at få opplever systematisk oppfølging på arbeidsplassen.

Unio Trøndelag peker på økende dokumentasjonskrav, mangel på ressurser og et misforhold mellom ansvar og rammer som sentrale utfordringer. De mener lovendringen gir ansatte, verneombud og tillitsvalgte et tydeligere grunnlag for å kreve tiltak.

Samtidig understreker Unio Trøndelag det at lovendringen ikke gir effekt av seg selv. 

- For å få reell betydning må psykososiale forhold inngå i risikovurderinger, bemanningsplanlegging og ledelsesoppfølging i virksomhetene, skriver de.



Powered by Labrador CMS