Verdens fysioterapidag 8.september: Holder seg sterke og stødige med trening og sosialt samvær

Mange nye, mange erfarne Sterk og stødig-deltakere møtes denne torsdagen sent i august. De vil holde seg aktive, og de er sosiale. Bettina Holt Molnes er dagens instruktør. Hun er fysioterapeut i bydelen, og midtpunktet i gruppa, der praten og latteren sitter løst før timen starter.

Hun forteller til Fysioterapeuten at hun vikarierer denne dagen. Det er nemlig frivillige instruktører som leder gruppetimene ukentlig. Fysioterapeuter, Holt Molnes inkludert,  har overordnet ansvar for gruppene, i tillegg til rekruttering, kursing og oppfølging av instruktørene. I tillegg kommer rekruttering av deltagere. 

Men av og til må fysioterapeuter stille opp som intruktører. Som denne dagen. I dette tilfellet måtte en instruktør gi seg før sommeren på grunn av studier. 

I påvente av en ny instruktør, leder fysioterapeuten gruppa.

Det ser ikke ut som deltakerne har noe imot det.  

Lenger ned i saken finner du også kommentarer fra Helseetaten i Oslo kommune, Senter for Aldring og helse og Faggruppen Fysioterapi for eldre i Norsk Fysioterapeutforbund. 

Lavterskeltilbud for å holde de eldre så spreke som mulig

Sterk og stødig er et lavterskel treningstilbud for hjemmeboende seniorer over 65 år i Oslo kommune, som opplever begynnende ustøhet eller svekket muskelstyrke. Tilbudet består av ukentlige gruppetreninger med fokus på styrke- og balanseøvelser, og er utviklet for å forebygge fall og funksjonssvikt. Treningen foregår stående og gående, med mulighet for støtte eller sittende deltakelse ved behov. Etter økten inviteres deltakerne til sosial samling med kaffe og prat, noe som er ment å styrke både fysisk og psykisk helse. 

135 kommuner

Initiativet er en del av et nasjonalt program som per januar 2025 er etablert i over 135 kommuner, med mer enn 9000 deltakere og over 700 frivillige instruktører. 

I Oslo drives tilbudet i samarbeid mellom kommunale helsetjenester og frivillige, som får opplæring og faglig støtte fra sertifiserte veiledere. Målgruppen er eldre som fortsatt klarer seg selv i hverdagen, men som kjenner på endringer i balanse og bevegelighet. Treningen krever ingen henvisning, og påmelding i Oslo skjer via bydelene. 

Jobber med å inkludere alle bydelene

Hilde Katralen er spesialkonsulent i Helseetaten i Oslo kommune. Hun sitter med det overordnede ansvaret for Sterk og stødig i kommunen, og har fulgt arbeidet over tid.  

Til Fysioterapeuten forteller hun at i april 2025 hadde ni av 15 Oslo-bydeler tilbud om Sterk og stødig-grupper. De resterende bydelene (bortsett fra én) hadde planer om å starte opp grupper. Noen bydeler manglet veiledere, og ønsket å starte grupper så snart de hadde veiledere og instruktører på plass. 

I mai 2025 arrangerte Oslo kommune, i samarbeid med Nasjonalt senter for aldring og helse, et veilederkurs for ansatte i Oslo kommune. 

Da sertifiserte de ifølge Katralen 21 nye veiledere. Totalt har Oslo kommune nå 45 Sterk og stødig-veiledere, der flesteparten er fysioterapeuter. Noen har også idrettsfaglig bachelor. 

Uvurderlige fysioterapeuter

- Kan du si noe om fysioterapeutenes rolle i Sterk og stødig? 

- Fysioterapeutene fungerer som Sterk og stødig-veiledere og har ansvar for å gjennomføre kurs for frivillige instruktører basert på et standardisert kursopplegg fra Nasjonalt senter for aldring og helse, forteller Katralen. 

- De gir instruktørene kunnskap om styrke- og balansetrening, sikkerhet og tilpasning til målgruppen, fortsetter hun.

Hun presiserer at fysioterapeutene gir kontinuerlig faglig støtte og veiledning til instruktørene, blant annet for å dosere rett, tilpasse og kvalitetssikre innholdet. 

- Fysioterapeutenes faglige innsikt og kliniske blikk er uvurderlig i dette arbeidet, skyter hun inn.

Fysioterapeutene er ifølge Katralen ofte involvert i å rekruttere frivillige instruktører og deltakere til treningsgruppene. videre skal de fungere som koordinatorer og bindeledd mellom kommunen og frivillige. 

Katralen lovpriser fysioterapeutene som er tilknyttet Sterk og stødig. 

- Jeg opplever at fysioterapeuter har god evne til å jobbe systematisk med implementering og kvalitetssikring, sier hun. 

- Jeg opplever også at de inntar rollen som Sterk og stødig-veiledere som en naturlig del av sitt arbeid med forebygging og helsefremming i kommunen, forteller prosjektlederen.

Vestre Aker med flest

I april i år var totalt 27 aktive Sterk og stødig-grupper i Oslo kommune. Og en bydel skiller seg ut: 

- Ja, Bydel Vestre Aker hadde flest, med 9 grupper. Det var på det tidspunktet totalt 358 aktive gruppedeltakere i Oslo kommune. Vestre Aker hadde flest aktive med 120 deltakere. I april 2025 hadde Oslo kommune 33 sertifiserte, frivillige instruktører, forteller Katralen.

Vi tok turen til den bydelen med flest grupper, og flest Sterk og stødig-deltakere. Der møtte vi noen svært fornøyde eldre i treningssalen. Her var også instruktøren. Hun er fysioterapeut, og heter Bettina Holt Molnes. Deltakerne var mer enn klare for å yte denne torsdagen, og Holt Molnes holdt stødig i instruktørgjerningen. 

Men før timen tok til, fikk vi til en prat med den blide fysioterapeuten i bydelen. 

- Hva er dine erfaringer med Sterk og stødig? Hva betyr tilbudet for deltakerne, mener du? 

- Tilbudet er veldig positivt for mange eldre i bydelen. Vi samler mange til gruppene, mye takket være god hjelp fra både instruktører og deltakere, sier Holt Molnes. 

Det er ventelister knyttet til Sterk og stødig-grupper i Oslo kommune. For å få til nok grupper er prosjektet helt avhengig av frivillige instruktører. I Bydel Vestre Aker er det for tiden ca 9 instrktører bekrefter hun. 

- Flere grupper holder til ulike steder i bydelen. De møtes en gang per uke, og trener 1 time per gang.

- Og vi må passe godt på instruktørene, fremhever Holt Molnes. 

- Frivillighet er samfunnet nemlig helt avhengig av for at så mange eldre som mulig skal kunne ivaretas i fremtiden. 

- En time i uken er kanskje ikke nok for å beholde styrke, balanse og kondisjon - får deltakerne hjemmelekser? 

- Ja, vi oppfordrer alle til å gjøre hverdagsøvelser og gå turer for eksempel, sier hun. 

- Vi snakker nesten ukentlig i plenum om dette, om hva deltagerne har gjort av ulike aktiviteter. Hvor deltagerene selv deler tips med hverandre, f. eks ulike varianter av trappetrening, stolpeturer, fine turer i nærmiljøet (Sognsvann, Nordmarka, Frognerparken), andre treningsgrupper i området.

Før hun blir litt mer alvorlig, og forteller at i denne aldersgruppen hender det jo at man faller, og plutselig er behovet for hjelp annerledes i en periode. 

- Da snakker vi gjerne om at dette tilbudet er en del av senfasen i rehabiliteringen, hvor ett av målene i prosessen gjerne er at brukeren skal tilbake som Sterk og stødig-deltaker. Vi tilbyr også hjemmebesøk ved funksjonsforverring eller sykehusinnleggelse.

Verdien av Sterk og stødig er med andre ord stor, for deltakerne, men også for de ansatte i bydelen.  

- Denne typen tilbud må byen vår investere i fremover, sier Holt Molnes. 

Vurderer å gå fra deltaker til instruktør

Elisabeth Ulleberg er en av mange deltakere denne torsdagen på Piloten i Bydel Vestre Aker. Hun forteller til Fysioterapeuten at hun nå vurderer å starte som instruktør på Sterk og stødig i bydelen. 

- Det er sånne som Elisabeth vi trenger i instruktørkorpset, stemmer Bettina Holt Molnes i. 

- Alle kjenner nemlig Elisabeth. Hun er sosial, glad i å være aktiv og snakker med alle. 

For å bli instruktør må man gå et 2-dagerskurs. Disse dagene inneholder informasjon og praktisk øving. Ca. en uke etterpå er det en sertifiseringsdag. Etter dette kan man få en sertifisering. 

Her leter fysioterapeutene gjerne etter de som har interesse for å lede denne typen grupper. Studenter og seniorer er av de man gjerne rekrutterer inn som instruktører. 

Holt Molnes forteller at det ikke er noen krav om treningserfaring, kun at man er motivert. 

- Samtidig ser vi at de som melder seg til dette ofte har en treningsbakgrunn, legger hun til.

Mens vi snakker sammen speider den potensielle fremtidige instruktør Ulleberg ut av vinduet for å se om det er noen hun skal vise veien inn. 

De venter nemlig en del nye deltakere i dag. Og hun gleder seg til å møte dem.

Dæhlie, Ulvang og OL-floka

Så er vi klare. Et tosifret antall seniorer sitter klare på hver sin stol, etter å ha fortalt litt om hva som har skjedd i sommer. Holt Molnes skrur på musikken. Det skal varmes opp, trenes kondisjon, styrke og balanse. 

Og mens Fysioterapeuten knipser bilder, går hovedfeltet om kapp med både Ulvang, Dæhlie og Nordtug. 

Før de slår OL-floka. Bevegelsene er tydelige. Innsatsen upåklagelig. 

Og humøret på topp. 

Dette sier forskningen

Elisabeth Wiken Telenius er fysioterapeut og forsker. Nå jobber hun blant annet som forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Telenius har medforfattet på to håndbøker om Sterk og stødig, nærmere bestemt håndbok for instruktører og håndbok for veiledere. Hun er med på flere studier, blant annet en som ser nærmere på fallforebygging blant eldre, og ikke minst Sterk og stødig.

- Hvorfor er det så viktig at eldre mennesker holder seg fysisk aktive, og hvilke aktiviteter bør man velge seg ut?

- Eldre som er fysisk aktive holder lenger på styrke, balanse og utholdenhet. Inaktivitet forsterker tap av funksjon, øker risikoen for fall og gjør det vanskeligere å delta i aktiviteter som gir livskvalitet, sier Wiken Telenius til Fysioterapeuten. 

- Styrke og balanse spesielt viktig

- All bevegelse teller, men forskningen viser at styrketrening og balansetrening er spesielt viktige for eldre. Det er her aldersrelaterte svekkelser kommer mest til syne – og det er nettopp dette som avgjør om man klarer å bo hjemme, gå i trapper eller handle selv. 

Hun sier også at mange finner glede i gruppetrening som gir både fysisk og sosial gevinst, mens andre foretrekker å trene på egen hånd. 

- Det finnes nå gode hjemmetreningsprogram for styrke og balanse på Helsedirektoratets sider, forklarer forskeren. 

Hun viser spesielt til www.basis-hjemmetrening.no. 

- Dette er fire filmer på ulike nivå. Nettopp lansert, så bare å reklamere! En bør jo gjøre styrke og balanseøvelser 2-3 ganger i uken, så gruppetrening, for eksempel Sterk og stødig, kan gjerne kombineres med instruktør på skjerm hjemme.

- Hva gjør Sterk og stødig spesielt, slik du ser det?

- Treningsprogrammet er forskningsbasert og laget for hjemmeboende eldre som begynner å føle seg ustø. Dette er en gruppe som ofte faller mellom “frisklivstilbud” og rehabilitering. Instruktørene er frivillige, men de får opplæring og veiledning av fysioterapeuter. Dermed sikres trygghet og faglig kvalitet, mener hun.

Wiken Telenius sier at gruppene både gir effektiv trening og et sosialt fellesskap i nærmiljøet. 

- Noe som i seg selv er helsefremmende, presiserer hun. 

Frivillighetens effekt

- Det er også viktig å løfte fram det helsefremmende i å være frivillig, forklarer hun.

Programmet gjør nemlig sitt til at kommuner kan tilby et lavterskel- og bærekraftig tilbud til mange, samtidig som frivillige får en meningsfull rolle. De opplever selv gevinstene av å bidra.

- Mener du norske kommuner satser på treningstilbud i stor nok grad for den eldre delen av befolkningen?

- Det har skjedd mye positivt de siste årene, men tilbudene er fortsatt ujevne. Noen kommuner har flere lavterskeltreninger, frivilligsentraler og frisklivssentraler, mens andre har svært lite. Samtidig vet vi at aldrende befolkning og flere fallskader vil gi store samfunnskostnader fremover. Det er definitivt behov for en mer systematisk satsing og bedre spredning av tiltak som «Sterk og stødig», mener hun.

- Hva kan eventuelt gjøres annerledes, sett fra ditt ståsted som forsker?

- Kommunene må være villige til å bruke penger på forebygging. Det er også en del tilbud som blir for personavhengig. Når sentrale ildsjeler forsvinner, blir tilbudet borte. Derfor er god forankring i kommunen viktig, sier den erfarne forskeren. 

Og for å sikre kontinuitet, sier hun dette:

- Kommunene bør ha en tydelig strategi for forebyggende aktivitet for eldre. Det må satses mer på frivilligheten og fokus på at det å være frivillig i seg selv er «god helse». Gode tilbud blir bedre med samarbeid på tvers: Helse, kultur og frivillighetstjenesten bør se på treningstilbud for eldre som en felles investering, ikke bare en helsetjeneste.

- Bør investeres mer langsiktig

- Økonomi – synes du det satses nok på forebyggende tiltak? Hva kan gjøres annerledes?

- Forebyggende tiltak er ofte det første som blir kuttet, men på sikt er det svært lønnsomt å investere i treningstilbud, mener hun. 

Effekten av trening er godt dokumentert. 

- Ett hoftebrudd koster samfunnet flere hundre tusen kroner i behandling og oppfølging, mens et lavterskeltilbud kan drives for en brøkdel av dette, sier hun.

Men hvordan regne på sparte penger?

-  Utfordringen er at det er vanskelig å vise til kostnader som er spart – vi får aldri oversikt over fallene som ikke skjedde, innleggelsen og operasjonene som ikke ble gjennomført eller den påfølgende rehabiliteringen i kommunene som ikke måtte følges opp, sier hun. 

- For ikke å glemme personens egne «utgifter» i smerte, frafall fra aktivitet, nedsatt livskvalitet, tap av funksjon osv.

Etterlyser politisk vilje

Så hvordan løse dette?

- Det bør være en tydeligere politisk prioritering av forebyggende helsetiltak. Det er også viktig å måle effekten av tilbudene, og bruke dokumentasjon til å vise at dette er en samfunnsøkonomisk investering, ikke bare en utgift. Kommunene må være villige til å satse og legge penger i forebygging – de må lage lokale løsninger og vurdere nye samarbeidspartnere.

- Frivillighet er en vinn-vinn, sier Telenius. 

Og utdyper: 

- Deltakerne får bedre helse og mestring, mens de frivillige får sosialt fellesskap, aktivitet og en opplevelse av å være til nytte og ha en meningsfull aktivitet å fylle dagen med.

Hun presiserer at det ikke trengs avansert utstyr eller store lokaler for å starte en «Sterk og stødig»-gruppe. Fallforebyggende trening er tiltak som kan gjøre stor forskjell både for enkeltpersoner og for kommunens totale helsekostnader.

- Fall er ikke en naturlig del av aldring

- Det er viktig å øke kunnskapen om at fall ikke er en naturlig del av aldring. Altfor mange tenker at dette er noe man bare må akseptere, men sannheten er at mye kan gjøres for å forebygge. Her er styrke- og balansetrening sentralt, fremhever hun.  

- Det er avgjørende at både eldre selv, og de som møter dem i helse- og omsorgstjenestene, får øynene opp for at fall faktisk kan forebygges, avslutter forskeren.

Ingebjørg Kyrdalen og Wiken Telenius har ansvar for Sterk og stødig-modellen som nå drives av Nasjonalt senter for aldring og helse. 

- Fysioterapeuter som er interesserte kan se på Aldring og helse sine nettsider for mer informasjon. Der kan en også finne oversikt over planlagte veilederkurs, promoterer Elisabeth Wiken Telenius avslutningsvis. 

Faggruppen Fysioterapi for eldre i Norsk Fysioterapeutforbund: Nå må politikerne tørre å satse!

Vi spurte Faggruppen Fysioterapi for eldre i NFF om hvordan de ser på tilbud som Sterk og stødig, og viktigheten av disse tilbudene. Leder for faggruppen, Jan-Eivind Dullaert Holsen, mener Sterk og stødig, eller lignende tilbud, bør etableres i alle norske kommuner, for å møte befolkningens behov. Og han mener, på vegne av faggruppen, at samarbeid med fysioterapeuter må til, for å opprettholde en faglig standard og sikre videre utvikling.  

- Vi vet at selv små mengder fysisk aktivitet kan gi stor helsegevinst, og derfor bør det satses mer på forebyggende tiltak som dette. For eldre over 65 år bidrar tilbudet til å holde dem i form, utsette eller unngå behovet for helsetjenester, og frigjøre ressurser til de som trenger det mest, sier han til Fysioterapeuten.

Holsen legger vekt på at tilbudet også er en sosial møteplass i nærmiljøet, som skaper fellesskap, nye bekjentskaper og opplevelser av mestring: 

- Det gir mening i hverdagen, samtidig som de frivillige som leder gruppene opplever verdi gjennom å bidra, sier han.

Holsen mener det er en fordel at Aldring og helse er med på laget: 

- Det at tilbudet drives gjennom Nasjonalt senter for aldring og helse sikrer kvalitet og standardisering, slik at eldre i hele landet får et likt, trygt og effektivt tilbud og uavhengig av kommune.

Frivillighet: Ansvaret bør ligge hos det offentlige

- Tilbudet baseres jo i stor grad på frivillige instruktører, etter veiledning av fysioterapeut. Er det frivillighet som skal til for at alle de eldre her til lands skal kunne få et godt tilbud og ivaretas på en god måte i årene som kommer?

Faggruppelederen forteller at myndighetene har som mål å styrke bruken av frivillige ressurser fremover. 

- Den norske frivillighetsmodellen er solid integrert i samfunnet, og et betydelig antall frivillige bidrar daglig til viktige oppgaver, legger han til. 

Han mener et effektivt samarbeid mellom faglige ressurser og frivillige er avgjørende for å sikre gode løsninger i møte med utfordringer knyttet til alderdom. 

- Dette legger grunnlag for å utvikle et kvalitetsmessig tilbud til eldre.

- Frivillighet spiller en viktig rolle, men kan aldri erstatte helse- og omsorgstjenester, sier faggruppelederen. 

Han mener Sterk og stødig ikke skal være et alternativ til treningssentre eller kommunale behandlingsgrupper, men et supplement som gjør at friske eldre holder seg friske lenger. 

- Dermed kan hjelpeapparatet bruke ressursene på de som trenger det mest.

- Frivillige kan bidra til økt trivsel, aktivitet og livskvalitet, men ansvaret for nødvendige helsetjenester bør alltid ligge hos det offentlige, mener Holsen. 

Han legger til at mange av de frivillige har bakgrunn som fysioterapeuter, lærere eller andre med pedagogisk erfaring, og under tett veiledning av fysioterapeuter mener han de blir en verdifull ressurs i arbeidet med å forebygge fall og fremme helse.

- Samtidig må politikerne sikre finansiering og satse mer på slike tiltak, slik at vi ikke blir for avhengige av frivillighet alene, presiserer han.

Økonomiske insentiver

 - Hva skal til for at norske kommuner i enda større grad skal kunne satse på denne typen tilbud, mener dere i faggruppen?

- For å lykkes kreves både økonomiske insentiver og tydelig prioritering av fysioterapikompetanse inn i utviklingen av helsefremmende tiltak for eldre. Mange kommuner har allerede etablert tilbudet med gode resultater, og eldre rapporterer økt fysisk funksjon, bedre psykisk helse og større sosial deltakelse, sier han.

Holsen trekker nok en gang frem fysioterapeutenes rolle i denne sammenhengen: 

- Fysioterapeuten har en sentral rolle: i den faglige oppfølgingen, opplæring av frivillige instruktører og i kvalitetssikring og videreutvikling av innholdet. Gjennom systematisk tilrettelegging og samarbeid mellom kommune, fysioterapeuter og frivillige sikres det at tiltakene blir bærekraftige og treffsikre for målgruppen.

Holsen legger også vekt på at det må legges til rette for kompetansedeling og faglige nettverk mellom kommunene, slik at erfaringer og beste praksis kan videreføres og videreutvikles.

- For å skape ytterligere forankring må effekten av tiltaket synliggjøres, både gjennom forskning og ved å bruke verktøy som Helsedirektoratets kalkulator for helsegevinst. Forebygging er en bedre investering enn behandling alene, legger han til.

Klare retningslinjer for samarbeid mellom kommunene og frivilligheten, slik som rundskrivet "Rettslige rammer for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten", er viktige for å sikre god praksis, sier han. 

I tillegg mmener han at rekruttering av frivillige styrkes ved å gjøre det enklere å vite hvor man kan henvende seg og ved å samle ulike frivillige aktører til bedre samarbeid.

Store demografiske endringer

 - Siden verdens fysioterapidag i år faller på valgdagen, passer det vel ekstra godt med et aldri så lite rop ut til styresmaktene?

- Det er avgjørende at satsingen på fysioterapi for eldre blir en tydelig og prioritert del av helsepolitikken i årene som kommer. Vi står overfor store demografiske endringer, hvor andelen eldre i befolkningen vil øke betydelig. Ved å styrke fysioterapitilbudet kan flere eldre beholde funksjon, selvstendighet og livskvalitet lenger, og samtidig redusere behovet for omfattende helsetjenester på sikt sier Holsen.

Holsen legger til at systematisk oppfølging og tilrettelegging for fysisk aktivitet, tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger reduserer risiko for fall, benskjørhet, kroniske sykdommer og psykiske plager. 

- Fysioterapeuter har unik kompetanse til å veilede, motivere og tilrettelegge helsefremmende tiltak i nærmiljøet, både individuelt og i grupper. Dette handler ikke bare om behandling, men i enda større grad om å forebygge funksjonstap, fremme mestring og styrke helsekompetansen hos eldre.

Klokt med en offensiv satsing på fysioterapi!

- En offensiv satsing på fysioterapi er også samfunnsøkonomisk klokt, hevder Holsen.

Han sier at en investering i gode, tilgjengelige og kunnskapsbaserte tilbud kan redusere presset på sykehjem, hjemmetjenester og spesialisthelsetjenesten. 

- Vi mener alle norske kommuner bør tilby lett tilgjengelig fysioterapi for eldre, i nært samarbeid med andre faggrupper og frivillige, legger han til.

Oppfordringen

- Vi oppfordrer derfor politikerne til å prioritere økte fysioterapiressurser og helsefremmende tiltak for eldre. Dette vil bidra til at flere kan leve gode og selvstendige liv, selv når helsen endres med alderen.

Jan-Eivind Dullaert Holsen er klar på hvem som er nøkkelpersonene: 

- Fysioterapeuter er nøkkelpersoner for å møte fremtidens helseutfordringer. Vi har unik kunnskap om hele livsløpet, og spisskompetanse på hvordan man kan oppnå sunn aldring. Derfor må vi både få plass – og ta plass – slik at vi kan bruke kompetansen vår til det beste for samfunnet, avslutter faggruppelederen i NFF.