Hvem er de svakeste pasientene?

Skrevet av Martin Moum Hellevik, fysioterapeut i Tønsberg kommune. 

Jeg leste nylig det åpne brevet som komiker og samfunnsdebattant Sofie Frøysaa skrev til helseminister Jan Christian Vestre (omtalt i VG). Med en god penn skildrer den førstegangsfødende Frøysaa alarmerende opplevelser fra fødeavdelingen ved Ahus. Opplevelser jeg antar de fleste fødende kvinner ikke ønsker å gjennomgå. I brevet stiller hun blant annet følgende spørsmål: “Hva skal til for at fødende blir viktig nok?”. I tiden etter brevet har også hårreisende bemannings- og ressursbeskrivelser fra ansatte ved samme fødeavdeling kommet fram i lyset.

Et felles varsel

Som leser av disse sakene kom jeg, av alle ting, til å tenke på et meningsinnlegg publisert i Fysioterapeuten 29. april i år. Et meningsinnlegg skrevet av NFFs faggruppe for fysioterapi for eldre, hvor forfatterne kritiserer nedleggelsen av rehabiliteringstilbud for eldre i Bærum. Det skrives at nedleggelsen vil ramme de svakeste pasientene, altså de eldre. Det slo meg plutselig at disse to sakene, forskjellige som de er, bærer et felles varsel. Et varsel om følgende: Hva gjør vi i Norge den dagen helsevesenet ikke favner over landets innbyggere i den grad vi er blitt vant til? Hva gjør vi når helsevesenet blir tvunget, sånn ordentlig, til å velge hvem som skal få mest og hvem som skal få minst? Og det er her det som forener sakene om fødeavdelingen på Ahus og nedleggelsen av geriatrisk rehabiliteringen i Bærum ligger: Er det den fødende kvinnen, eller den eldre pleietrengende mannen som skal få mest? Og hva skjer hvis (når?) det kommer en dag hvor alle står med knyttede never og forbanner helsevesenets høye herrer for de manglende ressursene?

Noe må endres

Det er mange tegn som peker mot at vårt helsevesen må endres til noe annet enn det er i dag (dog kanskje ikke i like dystopisk grad som undertegnede skisserer i avsnittet over). Statistisk sentralbyrå spår at det i år 2050 kun vil være 2,4 yrkesaktive per eldre (67 år eller eldre), til sammenligning med år 2010, hvor det var 4,8 yrkesaktive per eldre. I år 2080 ser det dessverre enda dystrere ut. Dersom spådommen oppfylles vil dette sannsynligvis medføre en såpass stor mangel på ressurser i det norske samfunn at helsevesenet vil bli tvunget til å velge en ny vei, eller kanskje rettere sagt: Finne en ny vei. 

Jeg tror ikke at helsevesenet finner denne veien gjennom å kun saumfare mylderet av kliniske retningslinjer, velte oss i den forskningsbaserte kunnskapen eller implementere oss til ytterligere ressurseffektivisering. Veien, tror jeg, bør enes om gjennom en mer filosofisk artet diskusjon blant oss i helsevesenet. En diskusjon som tar for seg grunnleggende spørsmål som:

Hvem er de svakeste pasientene?

Hva menes egentlig med “de svakeste”?

Hvordan skal vi finne ut hvem som er de svakeste?

Hvem kan svare?

Hvem er egnet til å svare på dette? Er slike spørsmål kun ment for forskere, professorer, filosofer og fagpolitikere? Jeg tror ikke det. Jeg tror faktisk fysioterapeuter (og da mener jeg fysioterapeuter på “gølvet”), med bredden profesjonen i dag besitter, kan bidra med uvurderlig kunnskap for å besvare spørsmål av en slik karakter. Fysioterapeuter på “gølvet” er hver dag nødt til å prioritere blant pasientene sine. På sykehusene, på frisklivssentralene, på instituttene, på helsehusene, på spesialiserte rehabiliteringssentre. 

Bak disse prioriteringene ligger det et vell av vanskelige vurderinger, avveininger, for og imot. Dersom vår profesjon skal fortsette å være en verdig del av det norske helsevesen i framtiden - også når helsevesenet tvinges til endring - da må alle fysioterapeuter stå frem. Da må den fantastiske bredden vår profesjon besitter tørre å diskutere de vanskelige spørsmålene, kanskje til og med tørre å velge en løsning. Hvis vi ikke gjør det, ja da tror jeg profesjonen vår vil bli utvannet i et forsøk på å fordele de allerede skrantende ressursene uten å ha blitt enige om hvordan dette bør gjøres. 

For hvem er det egentlig som skal få mest?

For ordens skyld: Martin Moum Hellevik leies inn som programvert for Fysioterapeutens podcast "Lateralt og medialt - en podcast om fysioterapi". Meningsinnlegg i Fysioterapeuten representerer forfatterens syn.