De som jobber mest, trener mest

– De mest travle blant oss, altså de som realiserer flest av sine prosjekter, finner også tid til trening, sier professor Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole (NIH) til forskning.no.

En ny rapport fra Norges Idrettshøyskole viser at om aktivitetsnivået i befolkningen øker, så øker også de sosiale forskjellene. Rapporten bygger på en utredning fra 2011 til Helsedirektoratet om hvordan sosial utjevning og fysisk aktivitet kan økes i befolkningen.

Faller du utenfor på et område, har du også større sjanse til å falle utenfor på andre. De som ikke takler arbeidslivet, for eksempel, er minst fysisk aktive, og mister derfor helsegevinstene som det gir.

– De med høyest utdanning og mest ressurser stikker fra. De mestrer det moderne samfunnets levesett bedre, sier Breivik.

De er mer aktive, både i tradisjonelle idretter og i de nye uorganiserte og kommersielle treningsformene - og de er mer involvert i frivillig arbeid.

– Gapet til de som faller for fristelsen å leve et bekvemmelig forbrukerliv – med altfor lite aktivitet – er voksende, forteller Breivik.

Jobber mest – trener mest

En dansk studie viser at det er vanskeligst å få til fysisk aktivitet i alderen 30–50 år. I denne alderen er det mye som skal sjongleres: Karriere, småbarn, fritidsinteresser og vedlikehold av sosialt nettverk.

Denne livsfaseklemma ble først omtalt av forskere i 1987, og den gjelder minst like mye i dag, mener NIH-professoren. Han synes det er interessant at de som får gjort mest også får plass til trening.

– De som jobber mer enn 40 timer per uke er også de som trener mest, sier Breivik.

Rapporten viser at unge, single mennesker er mer aktive enn jevnaldrende i familiesituasjon. Men etter hvert som vi blir eldre, er det de med stabile familiesituasjoner som er mest aktive.

– Dette henger sammen med at fysisk aktivitet gjerne utføres sammen med familie og venner, selv om omsorg for flere barn innskrenker muligheten for å drive egen fysisk aktivitet i en periode, forklarer NIH-professoren.

Kroppen er ikke trent for det moderne samfunnet

I løpet av en generasjon eller to har samfunnet endret seg dramatisk. Ifølge Breivik er vi ikke godt nok forberedt til å takle det nye samfunnet.

– Før måtte en husmor gå innom forskjellige butikker hver dag – og bære varene hjem. Nå kjører vi til nærmeste kjøpesenter et par ganger i uka, parkerer nær inngangen og tar heisen hvis vi må opp en etasje.

– Vi får ikke lenger fysisk aktivitet automatisk – vi må selv ta ansvar for å skaffe oss den på fritiden. Overgangen fra nødvendighetssamfunnet til frihetssamfunnet krever at vi tar ansvar for fysisk aktivitet på en helt annen måte.

Breivik mener folk må bygge inn fysisk aktivitet i sin livsstil for å holde seg aktive. Langt flere bør legge inn fysisk aktivitet på veien til jobben. Hvis du har rutiner for fysisk aktivitet blir det noe du bare gjør, uten å måtte motivere deg hver dag.

Les mer på forskning.no