Skal disputere om fraværsgebyrer i offentlige helsesystemer
Siden 2001 har pasienter ved norske sykehus blitt ilagt gebyr for manglende oppmøte, dersom avbud ikke har blitt meldt innen 24 timer på forhånd. I dag er gebyret på 1.612 kroner. Men hvorfor er det slik?
I sin avhandling "On the framings of and justifications for imposing patient non-attendance fees in public healthcare systems: Three empirical studies" har fysioterapeut Joar R. Fystro sammen med sine veiledere Eli Feiring og Bjørn Hofmann undersøkt fremstillinger av og begrunnelser for fraværsgebyrer i offentlige helsesystemer.
En rekke ulike argumenter
Forskerne fant at den norske debatten har vært preget av en rekke ulike argumenter som beveger seg utenfor en ren økonomisk forståelse av fraværsgebyret i form av et økonomisk insentiv. I offentlige høringer pekte ifølge forskerne flere innsendere på at manglende oppmøte ikke trenger å handle om motivasjon, og mange uttrykte bekymring for at sårbare pasienter vil ha større utfordringer med oppmøte og rammes uforholdsmessig hardt.
Samtidig oppdaget de at mens norske myndigheter har fremstilt fraværsgebyret som et rent økonomisk virkemiddel, har myndighetene i Danmark også framhevet gebyrets dannende og opplærende funksjon.
Et annerledes gebyr
I sammendraget av avhandlingen skriver Fystro blant annet dette: "Når gebyret blir moralsk ladet, kan det påvirke debattene, og kanskje kan selve innrammingen av gebyret bidra til å forklare hvorfor det ikke er innført på danske sykehus".
Gjennom å spørre et representativt utvalg norske borgere om hvordan de oppfatter fraværsgebyrer, fant forskerne ut at folk flest synes å betrakte slike gebyrer annerledes enn hvordan myndighetene vanligvis begrunner dem.
- En fortjent reaksjon
"Stort sett tegnes fraværsgebyret opp som et økonomisk insentiv, mens folk flest synes å betrakte gebyret som en fortjent reaksjon, uavhengig om det får pasienter til å møte eller ei", skriver Fystro.
Samlet kan funnene ifølge Fystro kaste lys over hvorfor fraværsgebyrer ofte oppfattes som kontroversielle i politiske og offentlige debatter.
"Funnene underbygger også hvordan etablering av unntaksordninger der pasienter som ikke selv er skyld i fraværet, slipper å betale gebyret, trolig vil gi økt folkelig støtte til slike gebyrer", skriver han i sammendraget, som er publisert på Universitetet i Oslo sine nettsider.
Joar R. Fystro disputerer den 19.januar ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo.