Lavterskeltilbud ga betydelig effekt ved type 2 diabetes

Antallet personer i Norge med type 2 diabetes (T2D), er i 2025 om lag 247 000. Det er nesten en dobling i løpet av de siste 20 årene. Økningen skyldes blant annet mer overvekt og fysisk inaktivitet, samt at vi lever lenger.

Det anslås at type 2 diabetes koster det norske samfunnet 45 milliarder kroner årlig.

Forskningsprosjektet MinT2D hadde som mål å utvikle et digitalt deltagersentrert tjenestetilbud som ville gjøre det enklere for personer med type 2 diabetes å skifte levevaner. Resultatene i studien viser at oppfølging i kommunale lavterskeltilbud kan gi målbare helsegevinster for personer med type 2 diabetes.

MinT2D er resultatet av et samarbeid mellom NTNU, Frisklivssentralene, Diabetesforbundet, kommunepsykologer, Lærings- og mestringssenteret i Helse Møre og Romsdal og Helseinnovasjonssenteret.

Livsstilsendring helt vesentlig

Sentralt i utprøvingen av tilbudet, sto frisklivssentralene i de to kommunene Kristiansund og Hustadvika.

- Vi ble spurt om å være med å prøve ut metodene de hadde utviklet ved NTNU. Frisklivsentralen skal være et diagnoseuavhengig tilbud. Men livsstilsendring og levevaner har så stor betydning for denne gruppen, at vi kunne bruke frisklivssentralens konsept og basistilbud i tilnærmingen, sier Torunn Grønseth, fysioterapeut og frisklivsveileder i Hustadvika kommune.

En av grunnene til at de sa ja til å være med, var at mange av dem som allerede benyttet seg av tilbudet på frisklivssentralen i Hustadvika, hadde type 2 diabetes.

- Vår erfaring er at det er stor variasjon når det gjelder kunnskap om egen sykdom, og hva den enkelte kan gjøre selv for å bedre sin egen situasjon. I tillegg er det ulikt hvor mye og hvilken informasjon de får hos fastlegen, blant annet om hvilke tilbud som finnes lokalt, sier Grønseth.

Omfattende kartlegging

Totalt deltok 110 personer med diabetes type 2 i studien. De var fordelt omtrent likt på de to frisklivssentralene, halvparten av dem var med i kontrollgruppa. Alle deltakerne fikk en helsesamtale med frisklivsveileder, og fylte ut et omfattende kartleggingsskjema med spørsmål om blant annet kosthold, fysisk aktivitet, medisinbruk, sosial støtte, helsekompetanse, psykisk helse og motivasjon for livsstilsendring.

Spørsmålene var hentet fra standardskjemaer brukt for screening av diabetespasienter hos allmennlege, på sykehus og ved frisklivssentraler. I tillegg svarte deltakeren på spørsmål laget spesielt for studien.

Basert på deltakernes svar og vektingen av spørsmålene, mottok intervensjonsgruppen et persontilpasset frisklivstilbud der de selv valgte to helsefremmende tiltak blant fem mulige: Motivasjonssamtale, kostholdsveiledning, fysisk aktivitet, psykososial støtte eller helsekompetanseveiledning.

Høy intensitet

Fysisk aktivitet var mest populært, enten i gruppe eller som individuell trening med veiledning. I intervensjonsgruppen ble fysisk aktivitet sporet ved hjelp av Activity Quotient (AQ), tidligere Personal Activity Intelligence (PAI).

- AQ er et veldig godt mål for helseeffekten av trening, først og fremst i form av intensitet. Mange fikk seg en overraskelse med hensyn til hvor stor betydning det har på effekten om man øker intensiteten på treningen, forteller Grønseth.

Deltakerne kom til frisklivssentralen to ganger i uken, og ble testet oftere enn vanlig. Etter 12 uker viste kartleggingen at både intervensjonsgruppen og kontrollgruppen hadde forbedret blodsukkerregulering, redusert midjemål og fått bedre kondisjon – selv med lav til moderat fysisk aktivitet som gåturer og sykling. Flere kunne redusere medisinbruken, noen kunne til og med kutte ut medisinene helt.

- Tilbudet var verken veldig krevende for brukerne, eller ressursmessig veldig krevende for oss. Selv de i kontrollgruppa ble motivert til å foreta livsstilsendringer. En mulig årsak er at de ble litt ekstra gira av å komme til frisklivssentralen for testing, og satte i gang med trening på egen hånd, sier Grønseth.

Digitalt verktøy

På frisklivssentralen i Hustadvika la de også merke til at det var flere menn enn vanlig som ønsket å delta.

- Det synes vi er artig. Vanligvis er det en stor overvekt av kvinner som melder seg på de tilbudene vi har, sier Grønseth.

Stephan Kristensen er helseingeniør, og ansatt ved Helseinovasjonssenteret i Kristiansund. En av hans hovedoppgaver i prosjektet, var å utvikle et digitalt verktøy basert på diverse spørreskjema, deriblant frisklivsskjema.

- Målet var å lage et verktøy som kunne hjelpe oss med å plassere deltagerne inn i de riktige intervensjonene. Kartleggingsskjemaet som ble brukt i studien, ga hver av deltakerne en skår som resulterte i et forslag om hvilke tiltak de kunne sette i verk for å oppnå bedre helse, sier Kristensen.

Han mener denne måten å jobbe på har et stort potensial, ikke minst i frisklivssentralene.

- Det handler om å få brukeren opp og i gang. Klarer vi å løse helseutfordringene på lavest mulig nivå ved å gjøre tidlige intervensjoner, vil det bety utrolig mye med tanke på ressursbruken til kommunene, sier han.