Kalkulator for samfunnsøkonomiske gevinster av økt fysisk aktivitet møter kritikk. Helsedirektoratet svarer
- Fysisk aktivitet kan utvilsomt øke velvære, følelse av mestring og evne til å leve et aktivt liv. Den kan sannsynligvis også gi livsforlengelse, men Helsedirektoratets anslag er nok betydelig overdrevet, skriver forskerne Ivar Sønbø Kristiansen og Torbjørn Wisløff i Dagens Medisin. Sissel Granlund og Linda Husøy i Helsedirektoratet svarer på kritikken, og mener blant annet at kalkulaturen synliggjør hvilke mulige gevinster økt fysisk aktivitet kan gi på samfunnsnivå.
Helsedirektoratet har nylig publisert en nettbasert kalkulator som skal synliggjøre gevinster ved økt fysisk aktivitet.
- Den spår at om en 20-åring går fra et inaktivt liv til et liv med litt fysisk aktivitet resten av livet, vil levealderen øke med nesten fire år. I tillegg kommer bedre livskvalitet. Samtidig vil helsetjenesten spare 22.000 kroner hvert eneste år til personen dør (67 år senere). Selv en 90-åring som begynner med lett mosjon, vil ifølge denne kalkulatoren leve 1,1 år lengre og spare helsetjenesten for 84.000 år per år.
Dette skriver Sønbø Kristiansen og Wisløff i en ytring på dagensmedisin.no.
Basert på observasjonsstudier
Det er ifølge forsker-duoen to store og mange små problemer med Helsedirektoratets kalkulator.
De mener det første hovedproblemet er at leveårsgevinstene er basert på observasjonsstudier som kan ha mange og store feilkilder.
- Sikre anslag for økt levetid krever forskning der store grupper trekker lodd slik at den ene halvparten øker fysisk aktivitet mens den andre fortsetter som vanlig. Personene må følges i flere tiår. Slike studier er ikke gjort, skriver forskerne.
Vet ikke om det skyldes andre forhold
I stedet mener de Helsedirektoratet bruker undersøkelser av sykelighet og dødelighet i grupper med mye og lite fysisk aktivitet.
- Da finner man store forskjeller, men dessverre kan vi ikke vite om forskjellene skyldes fysisk aktivitet eller andre forhold, fortsetter de.
Det er i følge Sønbø Kristiansen og Wisløff godt kjent at de som mosjonerer mye er folk med god inntekt, utdanning og gode sosiale forhold.
- Spørsmålet er derfor om det er mosjon eller andre forhold som forklarer ulik dødelighet og levealder, spør de i ytringen, som du kan lese i sin helhet i Dagens Medisin.
Dette skriver Helsedirektoratet
Estimatene er ifølge kalkulatorens beskrivelse basert på anslag om at verdien av sykdomsbyrde (inkludert verdien av produksjonstap) utgjør 82 prosent av totale samfunnskostnader og at «tilhørende» helsetjenestekostnader utgjør 18 prosent (Helsedirektoratet, 2024a).
- Dette estimatet er kun basert på unngått helsetap, ikke unngått tap av leveår, heter det i beskrivelsen.
Fysisk aktivitet og forebygging
I rapporten som kalkulatoren baserer seg på, beregnes fysisk aktivitet i forebygging mot ni ulike lidelser og dødelighet (Helsedirektoratet 2024a).
- Vi vet samtidig at fysisk aktivitet har effekt på over 30 andre lidelser og en rekke umiddelbare positive effekter på blant annet blodtrykk, blodsukkerregulering, frigjøring av endorfiner og økt velbefinnende, reduserte symptomer på angst og depresjon, bedre søvn, økt oppmerksomhet, bedre hukommelse, forbedret evne til problemløsning, planlegging (Helsedirektoratet 2022a) og bedre læring (Helsedirektoratet 2022b), heter det i på Helsedirektoratets nettsider.
Andre effekter kan ifølge direktoratet være mindre utslipp og mindre støy ved at flere går, sykler eller reiser med kollektivtransport.
- Synliggjør mulige gevinster
I et tilsvar i debatten, skriver Sissel Husøy og Linda Granlund i Helsedirektoratet at kalkulatoren ikke ikke er et løfte om milliardbesparelser:
- Den er et konkret og etterspurt verktøy for å vise hva fysisk inaktivitet koster samfunnet, og dermed synliggjøre hvilke mulige gevinster økt fysisk aktivitet kan gi på samfunnsnivå. Den gir et faglig forankret utgangspunkt for å løfte folkehelsearbeidet fra gode intensjoner til målrettet handling, skriver de i dette tilsvaret, publisert i Dagens Medisin.
