- Mye har skjedd siden det hele startet i 1995, forteller
Nina Køpke Vøllestad.
Hun er professor og leder ved Avdeling for
folkehelsevitenskap og tverrfaglig helsevitenskap. Vøllestad har jobbet ved
universitetet helt siden 1995, og fulgt hele reisen til jubilanten. Selv blir
hun 70 år i år, noe også som skal markeres på fredag.
Startet med høyskolereformen
- Det startet med at dette er en del av høyskolereformen,
utdanning av lærere til lektorer. Hovedfag i fysioterapi var etablert ved UiB
noen år tidligere.
Vøllestad forteller at hun var den eneste vitenskapelig
ansatte i halvannet år.
- Studiet startet bare en måned etter at jeg kom hit, så det
gikk unna i begynnelsen, smiler hun.
Vøllestad forteller at studiet hadde særlig fokus på omsorg
og rehabilitering.
- Men vi ønsket å favne bredt, og universitetet ville ha en
tverrfaglig utdanning, særlig rettet inn mot sykepleiere, fysioterapeuter, vernepleiere
og ergoterapeuter, sier hun.
Høye ambisjoner, erfarne studenter
- Det var nok ganske så ambisiøst, det vi gjorde i starten.
Det handlet mye om utvikling av et akademisk tankesett, forteller hun.
- De
skrev mange oppgaver, som var arbeidskrevende. Men det var også arbeidskrevende
for oss som lærere, siden vi ga skriftlig tilbakemelding på alle. Men dette ga
oss også mye tilbake i forhold hvordan studentene utviklet seg gjennom studiet,
og hvor vi måtte justere på studiet.
Vøllestad mener de lå på et høyt nivå:
- Det var ikke studenter som kom rett fra bachelor i
starten. Det var tilleggspoeng for klinisk praksis, og de aller fleste hadde
mange års erfaring som klinikere eller lærere. Dette gjorde store og omfattende
eksamensoppgaver håndterbart for studentene.
- Vi kunne nok ikke gjort det slik i dag, legger hun
til.
Og fortsetter:
- Vi var opptatt av at vår utdanning skulle være klinisk
relevant. Studentene skulle utvikle og bruke kunnskap. Hvilke spesifikke
kunnskapsområder de gikk inn i, var mindre viktig. Det var det vitenskapelige
tankesettet og arbeidsformene som var viktig for oss å formidle.
- Kan du beskrive forholdet til studentene den
gang?
- Med den korte perioden fra jeg ble ansatt til studentene
startet, så måtte det nødvendigvis bli noen tilpasninger sammenlignet med hva
vi vanligvis gjør. Jeg skjønte raskt at det var ganske erfarne og godt
motiverte studenter. Så jeg var åpen på at vi hadde et studietilbud som var
under utvikling. Jeg definerte studentene som medarbeidere, og brukte dem blant
annet som kontaktnett for å finne ressurspersoner inn mot fagfelt jeg ikke
kjente så godt selv.
Senere har mange av studentene inntatt sentrale posisjoner
på for eksempel OsloMet og Diakonhjemmet.
- Her fikk de sin akademiske start, sier hun.
- Har de blitt konkurrentene deres?
- Ja, på mange måter kan du si at vi har utdannet våre
konkurrenter. Det er jo nå etablert masterutdanninger mange steder, og vi har
sett færre av den typen studenter vi utviklet studiet for.
Hun forteller at det
har vært færre fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter de senere årene.
- Det har vært en naturlig utvikling at vår rolle nå har
blitt annerledes enn den var, sier hun.
- Hvordan er situasjonen i dag?
- Nå er studieplassene flyttet inn i folkehelsevitenskap. Der
inngår flere av våre kurs og fagområder, så mye av det vi har bygget opp
videreføres der.
- Det blir på mange måter en mulighet til å berike
folkehelsevitenskapen, noe jeg tenker er helt greit.
Kvalitetspris fra NOKUT
- Noe du vil trekke frem spesielt fra disse
årene?
- I 2011 fikk vi NOKUTs kvalitetspris for utdanning. Denne
vektla at vi hadde utviklet arbeidsmåter og læringsmetoder som ble karakterisert
ved en forskningspreget læringskultur i forskende fellesskap. Dette var en fjær
i hatten for oss, forteller hun.
- Hvorfor har dere lykkes?
- Vi har hatt mange ansatte med ulik bakgrunn. Men vi har
hatt et felles ønske om å utvikle tverrfaglighet – å lære å forstå andre
tankesett. I tillegg har flere hatt bakgrunn innen pedagogikk. Noe som har vært
en berikelse for å utvikle vårt pedagogiske opplegg.
Ble en bedre kliniker av et bedre hode
Selv om studiet hadde stor vekt på utvikling av
vitenskapelig tankegang, var det mange klinikere som gjennomførte.
- Jeg husker en fysioterapeut med lang klinisk erfaring som
gikk studiet uten noen ambisjon om å forlate klinikken, smiler Vøllestad.
Studenten fortalte etter studiet at hun hadde blitt en bedre
kliniker av å få et bedre hode.
- Dette sitatet glemmer jeg nok ikke, legger hun
til.
Tverrfaglighet - den røde tråden
- Hva med overgangen fra hovedfag til mastergrad, hvordan
løste dere dette?
- Vi fikk først en gruppe her på UiO til å evaluere
hovedfaget.
Vøllestad forteller at de da fikk flere gode innspill til
hvordan de kunne utvikle blant annet eksamensformene videre.
- Vi la blant annet inn noen undervisningselementer i
overgangsfasene knytte til oppgaveskrivingen, forteller hun, og trekker
spesielt frem oppstartsfasen og avslutningsfasen i masteroppgaven:
- Dette er faser studentene typisk kan streve med, forteller
Vøllestad.
Undervisningstemaene skulle også bli mer tverrfaglig. Man tok inn andre typer tilnærminger og temaer, som fanget bredere.
- I oppstarten var tverrfaglighet oppdraget. Vi synes
tverrfaglighet var interessant den gang, og mener fortsatt det. Det å få andres
blikk inn på eget felt oppleves gjerne litt skummelt i starten, men etterhvert
berikende for studentene, sier hun.
- Vi fikk også løftet frem likheter og
ulikheter på tvers av profesjoner, for eksempel innen profesjonsetikk.
- Når vi nå har mer samhandling i helsetjenestene, blir kompetanse
innen tverrfaglig kunnskapsutvikling ikke mindre viktig, presiserer hun.
Vøllestad mener at det at den tverrfaglige profilen ble med
i overgangen fra hovedfag til mastergrad, var et viktig suksesskriterium for at
de har lykkes såpass godt i alle disse årene.
-Det ble et slags varemerke for oss.
Fortsetter, i alle fall ut høsten
- 70-årsjubilanten Nina Vøllestad skal jo også feires på
fredag. Du fortsetter som før?
- Jeg fortsetter i alle fall ut høsten, så får vi se, smiler
hun.
Det er fortsatt mulig å bidra for professorer, selv om de går av med pensjon.
- Jeg ser på emiriti-muligheten som en veldig positiv
funksjon i denne typen akademiske miljøer.
40% tok en doktorgrad
- Noe du vil slå i bordet med, helt
avslutningsvis?
- Av de som tok hovedfag hos oss, har faktisk hele 40% tatt
en PhD. Noen fortsatte med forskning, mens andre tok med seg denne kunnskapen
inn i klinikken. Alt dette er kjempefint, mener jeg.
- Da tenker jeg vi har oppfylt et mandat om å styrke den
vitenskapelige kompetansen innen helsefagene, avslutter Nina Vøllestad.
Jubileumsfesten
For å feire det de i fellesskap har fått til, inviterer
instituttet nå til en jubileumsfest for alle tidligere og nåværende studenter.
Alle ansatte som har vært tilknyttet studieprogrammet og fagmiljøet er
invitert.
Og festen starter fredag, faglig så vel som sosialt.
Programmet
kan du se her.
Instituttet hører under Det medisinske fakultet ved
Universitetet i Oslo.
