Fysioterapeut og PhD.-stipendiat Marte Dobbertin Gram mener estetiske idretter må tenke bredere om skadeforebygging enn bare øvelsesprogrammer.

Unge gymnaster trente skadeforebyggende i åtte måneder, men uten effekt: – Handler om mer enn bare å gjennomføre øvelser

Fysioterapeut og PhD.-stipendiat Marte Dobbertin Gram mener estetiske idretter må tenke bredere om skadeforebygging enn bare øvelsesprogrammer. Hun vil gjerne ha fysioterapeuter inn i treningshallen. 

Publisert Sist oppdatert

I doktorgraden hennes gjennomførte unge utøvere i rytmisk gymnastikk et skadeforebyggende treningsprogram over åtte måneder. Resultatet viste ingen forskjell i belastningsskader mellom gruppa som gjorde øvelsene og kontrollgruppa.

Dobbertin Gram disputerer den 19.mai på Norges idrettshøgskole. 

Les hele avhandlingen her: "Belastningsskader, urinlekkasje og symptomer i løpet av en menstruasjonssyklus blant norske rytmiske gymnaster og dansere".

Ikke så enkelt

– Vi skulle ønske at et sett øvelser før trening var nok, men så enkelt er det ikke, sier Gram ifølge nih.no

Hun peker på at belastningsskader i idretter som turn, dans, kunstløp og rytmisk gymnastikk er mer komplekse enn akutte skader i lagidretter, der skadeforebyggende programmer har hatt god effekt.

Slet selv med skader

Selv trente Gram opptil 20 timer i uka allerede som 10–11-åring. Hun slet med skader gjennom store deler av ungdomstida og mener mange kunne vært forebygget.

Nå trekker hun fram fire områder som særlig viktige:

Bedre belastningsstyring og treningsplanlegging, mer individuell tilpasning, hensyn til vekstspurt og pubertet og tidligere innføring av styrketrening.

Rett tilbake til full trening

– Mange unge gymnaster går rett tilbake til full trening etter sykdom eller ferie. Det øker skaderisikoen betydelig, sier hun.

Gram mener også estetiske idretter har vært for skeptiske til styrketrening.

– Målet er ikke store muskler, men å bygge en robust kropp som tåler belastningen bedre, sier forskeren.

Hun anbefaler klubber og trenere å samarbeide tettere med fysioterapeuter og andre fagpersoner om treningsplanlegging og oppfølging av unge utøvere.

Les mer på nih.no. 

Hvilke belastningsskader ser man oftest hos unge gymnaster?

– De vanligste belastningsskadene ser vi i knær, korsrygg, hofte og lyske, samt legg, ankel og fot. Mye skyldes ensformig og ensidig belastning, sier Dobbertin Gram til Fysioterapeuten.

Hun peker også på at mange av skadene er vekstrelaterte. Gymnastene har ofte høy treningsbelastning samtidig som de er midt i vekstspurten – en periode der muskel- og skjelettsystemet fortsatt er under utvikling og derfor ekstra sårbart.

– Farlig å si at trenere gjør «feil»

Hun er forsiktig med å kritisere trenerne direkte.

– Det er farlig å si at trenere gjør «feil». De gjør nok så godt de kan, ofte med begrensede ressurser, sier hun.

Likevel mener hun enkelte treningsopplegg kan bli for standardiserte.

– Mange bruker et «one size fits all»-opplegg, der for eksempel alle 11- og 12-åringene trener tre timer seks dager i uka. Men trening må tilpasses gymnastenes individuelle forutsetninger og risikofaktorer, sier hun.

Hun understreker at forskjellene i vekst og utvikling kan være store i denne alderen.

– Noen er midt i vekstspurten, og da kan det være nødvendig å redusere treningsmengden noe og legge inn mer styrketrening enn for dem som ennå ikke er i samme fase.

Mener fysioterapeuter bør inn i hallen

Hun mener fysioterapeuter kan spille en viktig rolle i skadeforebyggingen – lenge før skadene oppstår.

– Fysioterapeuter kan bidra med veiledning om belastningsstyring og finne relevante styrkeøvelser som bygger robuste gymnaster over tid, sier hun.

I tillegg trekker hun fram kompetansen fysioterapeuter har på bevegelse og teknikk.

– De kan observere hvordan gymnastene utfører elementene sine og bidra til bedre teknikk, som igjen kan redusere belastningen på kroppen.

Hun mener klubber bør lete etter fysioterapeuter med interesse for eller kunnskap om gymnastikk og turn.

– En god løsning kan være at fysioterapeuten er noen timer i hallen hver uke, samtidig som gymnastene kan få individuell oppfølging på klinikk ved behov. Det kan også styrke kommunikasjonen mellom trener og fysioterapeut, noe jeg tror er viktig for å holde gymnastene friske og skadefrie.

Slik kan trening tilpasses under vekstspurt

Ifølge forskeren skjer det store fysiologiske endringer når jenter kommer i puberteten.

– Østrogennivået øker, og kroppen får en annen sammensetning med mer fettvev og relativt mindre muskelmasse. Det kan gi en reduksjon i styrke og prestasjon, og kroppen responderer ikke helt som før, sier hun.

I forskningslitteraturen er ett av rådene å redusere treningsmengden i perioder.

– Kroppen trenger tid og ro til å utvikle seg. Samtidig anbefales det ofte å ha ekstra fokus på styrketrening for å bygge kapasitet til å tåle høy belastning senere.

– Ikke bare et problem i rytmisk gymnastikk

Problemene er ikke unike for rytmisk gymnastikk, understreker hun.

– Vi ser det også i andre estetiske idretter der man konkurrerer på høyt nivå i ung alder, som turn og kunstløp.

Hun håper forskningen kan bidra til et bredere syn på skadeforebygging i idretten.

– Skadeforebygging handler om mer enn bare å gjennomføre skadeforebyggende øvelser, sier hun.

Hvis hun kunne endret én ting umiddelbart, handler det om alder og prestasjonspress.

– Jeg skulle ønske man ikke måtte prestere på toppnivå så tidlig. I dag blir man senior det året man fyller 16. Med høyere aldersgrenser kunne man hatt mer tid til å redusere treningsmengden og bygge robuste kropper som tåler belastning over tid.

Egne erfaringer ga forskningsmotivasjon

Hun forteller at egne skadeerfaringer har påvirket forskningen hun har valgt å jobbe med.

– Man blir naturlig nok mer engasjert når man selv har kjent hvordan skader kan påvirke både prestasjoner og idrettsglede, sier hun.

Hun har også erfaring som trener og dommer innen rytmisk gymnastikk.

– Jeg har kjent på behovet for mer kunnskap også i de rollene. Alle ønsker jo at gymnastene skal få mange gode år med idretten de elsker, uten at skader ødelegger.

Vil løfte fram tabubelagt tema

En del av avhandlingen hennes handler også om bekkenbunnstrening for å forebygge og behandle urinlekkasje hos utøvere. Det mener hun er et viktig tema å snakke mer om.

– Bekkenbunnen er virkelig idrettens «glemte muskelgruppe». Urinlekkasje er fortsatt tabubelagt, og derfor er det viktig å få mer oppmerksomhet rundt dette, sier hun.

Marte Dobbertin Gram vant pris for beste abstract innen rehabilitering under konferansen til International Continence Society (ICS) i Madrid, november 2024. Fysioterapeuten rapporterte fra prisutdelingen, og du kan lese mer her.

Powered by Labrador CMS