Leder

Irene Mårdalen og John Henry Strupstad
Irene Mårdalen og John Henry Strupstad

Norsk forskning på norsk – kan ikke bare målgruppe og språk henge sammen?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Fysioterapeutens syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Publisert

Ni av ti norske forskningsartikler og halvparten av norske masteroppgaver blir skrevet på engelsk, ifølge Dag og Tid.

Regjeringen vil sørgje for at norsk språk blir løfta fram i høgare utdanning og forsking, skriver Regjeringen i Hurdalsplattformen.

Houston, we have a problem.

Trenden innen akademia er en språklig anglifisering og amerikanisering av alt som skal publiseres. Grunnen til dette er enkel: Forskning skal være et globalt fenomen. For at man som forsker og forfatter skal kunne bli sitert, må artikkelen være tilgjengelig for (nesten) alle. Men om den blir lest, er en annen sak. Ser det ut til. Og norsk blir nok dessverre aldri et akademisk verdensspråk.

Sånn har det blitt – og det kan virke vanskelig – om ikke nesten umulig – å snu denne trenden mot å fornorske norsk forskning. Eller skrive på norsk. Men: unntak finnes.

Vi sitter ved roret i tidsskriftet Fysioterapeuten – Norsk Fysioterapeutforbunds tidsskrift. Tidsskriftet Fysioterapeuten styres etter Redaktør- og Vær Varsom-plakaten, og er samtidig et fagfellevurdert tidsskrift med åpen tilgang. Vi skal skrive om fysioterapi og fysioterapirelevante temaer. Vi skal invitere til debatt. Vi skal publisere fysioterapirelevant forskning. Og ønsker primært å publisere forskning på norsk, men holder døren åpen for engelskspråklige artikler. Slik har det vært siden 2005. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være. Resultatet for 2021: Tjue-sju fagfellevurderte artikler publisert i tidsskriftet vårt. Mer enn noen gang. Tjue-seks av disse på norsk – en på engelsk. Så blir spørsmålet; er tidsskriftet Fysioterapeuten «kjerringa mot straumen»? Og eventuelt hvordan har vi blitt det?

Målgruppe

For det første: Vi skal ta oss av leserne våre. Dere er i stor grad medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund. Dere er fysioterapeuter. Dere bor stort sett i Norge. De fleste av dere er travle klinikere. Dere er glade i faget – fysioterapi. Dere vil lese fysioterapirelevant stoff raskt og effektivt. Dere vil holde dere faglig oppdatert. Dere vil lese fag på morsmålet. Det vil for oss si på norsk. Tidsskriftet Fysioterapeuten er det eneste tidsskriftet i verden som tilbyr originalforskning kun om fysioterapi i fulltekst på norsk.

Enkelte forskningsmiljøer innen fysioterapi i Norge har fått øynene opp for denne muligheten. Og nettopp det tror vi har fått norske klinikere til å interessere seg enda mer for å bidra innen forskning. Vi ser det i forfatterlistene til de ulike artiklene. En fin miks av forskere og klinikere. Resultatet blir gjerne et språk, en form og et produkt som leserne våre kan relatere seg til. Som dere forstår.

I en norsk sammenheng

Noe av det vi ser på som spesielt viktig å ytre når vi snakker med forskere der ute som vurderer å sende inn artikkelmanuskripter til Fysioterapeuten, er følgende: Dataene deres er innhentet, analysert og bearbeidet i Norge. Resultatene er ofte spesielt interessante her til lands. Det kan være vanskelig for internasjonale lesere å forstå den norske velferdsmodellen. Og vice versa: Det er lett for norske lesere å forstå den norske velferdsmodellen. Kanskje er ikke engang den norske velferdsmodellen aktuell for andre enn oss? Artikkelen vil sannsynligvis (nesten) kun bli lest av nordmenn? Og ja - kanskje resten av Skandinavia, som tross alt ikke her helt ulikt Norge. Men de forstår heldigvis norsk. I alle fall dersom de legger «godvilja» til.

Veien til krøkkete norsk går gjennom dårlig engelsk på universitetene, skriver Halvor Hegtun på kommentatorplass i Aftenposten den 27.oktober. Vi er helt enige. Og det behøver ikke være sånn. De små norskspråklige tidsskriftene kan vise vei i et akademia som har vært på villspråklige veier en god stund.

Powered by Labrador CMS