Frisklivssentraler: – Ikke bare for gamlinger

Skrevet av Charlotte Nagell, journalist og fysioterapeut.  

Jeg møtte en bekjent, la oss kalle ham Lars, på gata for en stund siden. Han fortalte meg at han nettopp hadde blitt ufør på grunn av ryggproblemer. Lars klappa seg på magen og sa: 

– Det hjelper ikke akkurat at jeg har fått denne. Jeg burde gå ned noen kilo, men det er ikke lett når man har vondt i ryggen! 

Jeg hadde nettopp avslutta et 12-ukers tilbud ved frisklivssentralen i bydelen vår, Grünerløkka. Som nyfrelst kom anbefalingen om å ta en tur dit kjapt, men svaret var negativt: 

– Jeg er for frisk til at det er noe for meg. 

For lite informasjon

Da jeg leste fagkronikken om de gode resultatene fra frisklivssentralene i Oslo, ble jeg langt ifra overraska. Rapporten viste blant annet at hele 72 prosent av deltakerne opplevde positiv endring i livskvalitet, og 23 prosent oppga nedgang i psykiske helseutfordringer. 

I følge samme rapport ble 1314 personer henvist og fikk tilbud ved sentralene i 2024. Jeg var en av dem, men jeg ble ikke henvist. Jeg måtte finne frem sjøl, og er ikke aleine om den erfaringen. 

En sak hos Fysioterapeuten forteller om Torunn, som sleit med utmattelsessyndrom. Vendepunktet kom etter at hun starta hos frisklivssentralen i Lindesnes, men det tok tre år med sykdom, og møte med en rekke leger, før noen foreslo frisklivssentralen for henne. Og det er flere med oss. 

Et variert tilbud

Målgruppa for frisklivssentralene er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utvikla sykdom, og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Lars krysser av i disse boksene. 

Men jeg mistenker at han, som mange andre, rett og slett ikke vet hva frisklivssentralen har å tilby. I vår bydel er det denne smørbrødlista: tett oppfølging av dyktige fysioterapeuter, både individuelt og i gruppe, timeplan med alt fra pust- og bevegelsesgrupper til styrketrening, pluss kurs i både hverdagsglede, gode matvaner og røyke-stopp. 

Alt i et trygt miljø, med mye humor, hvor alder og kulturell bakgrunn forsvinner, samlet under én felles overbygning: et friskere liv. Og det helt gratis. 

Spre budskapet

Lars er ikke aleine om sin oppfatning. Jeg har møtt på andre som står utenfor arbeidslivet, men tror de er for spreke til å delta på frisklivssentralen. Samtidig har de for mye smerter eller angst til å oppsøke et vanlig treningssenter. Da står inaktiviteten der og banker på døra, og det er lett å slippe den inn – spesielt når du allerede er nede for telling. 

«Er det ikke bare gamlinger som går der, da?» var det en som spurte meg. 

Det er en oppfatning også andre deler, og min erfaring er at gjennomsnittsalderen er høy. Selv var jeg 52 og innimellom blant de yngste i gymsalen, men det er ikke på grunn av tilbudet. Det er uvitenhet. For gruppetimene er tilpasset ulike nivåer, og sammen med en fysioterapeut får man mulighet til å stake ut etapper på veien mot et mål i løpet av 12 uker. 

Frisklivssentralen kan derfor være en viktig faktor for å komme tilbake i jobb, slik som den var for meg. Og Lars kunne fått hjelp til å bli kvitt ryggplagene og redusert pondusen. Og ser man da for seg hva frisklivssentralene kan spare oss for i utgifter til sykepenger, uføretrygd og behandlinger i helsevesenet, antar jeg at regnestykket går i solid pluss. Ikke bare i kroner og øre for samfunnet, men også i livskvalitet for den enkelte. 

Det gjøres garantert mye for å spre informasjon allerede. Men kanskje finnes det enda flere kanaler for å øke kunnskapen om tilbudet, og dermed få frisklivssentralen ut til folket!