Behandlere om idrettsskader og rask retur: – Det er i utgangspunktet et press

GARDERMOEN: Tidsskriftet Fysioterapeuten er på Idrettsmedisinsk Høstkongress, som pågår på Gardermoen fra 29. til 31. oktober. Vi har stilt et knippe kongressdeltakere følgende spørsmål:

Hvordan håndterer du som behandler press fra idrettsutøvere om å komme raskt tilbake fra skade?

Jan-Ola Olstad (62)

Fysioterapeut, Framklinikken i Sarpsborg

– Ja, det er i utgangspunktet et press fra utøveren, men jeg mener at de som har lang erfaring i å behandle, vet hvor viktig det er at de bruker lang rehabiliteringstid. Vi stoler såpass på oss selv at vi sier: Hvis du ønsker å bruke meg som behandler, så må du følge mitt system. Ellers står du helt fritt til å ta det ansvaret selv, men da får du ikke gå her. Det sier vi til den utøveren som kan bestemme selv, men det er enda viktigere hvor barn er inne i bildet, hvor foreldrene eller trener presser på for å få barnet raskere tilbake, sier Olstad.

Han opplever at det er mange skader knyttet til overbelastning i dag.

– Veldig mange bedriver veldig mye idrett og har veldig høyt aktivitetsnivå, og så har du de som ikke gjør det i det hele tatt. Vi har begge tilfellene hos oss. Men jeg synes absolutt at de som er vanskeligst å behandle, det er når barnet selv er innforstått med at dette kommer til å ta tid, men hvor det ikke er gehør hos foreldrene. Det opplever vi. Men da sier vi det samme: Hvis dere ønsker å gå her, så er det jeg som setter premissene for progresjonen og hvordan det skal gjøres. Ellers står dere helt fritt til å velge noe annet. Det kan man si når man har vært med en stund, men jeg vet at det er tøffere for en fysioterapeut som ikke har jobbet så lenge.

Olstad har svært lite til overs for mediesaker som fremhever hvor raskt toppidrettsutøvere har kommet tilbake etter alvorlige skader.

– Det blir fokusert på at Kjetil Jansrud tok VM-gull på dagen ett år etter operasjon, uten at det blir sagt imot av de som jobber med ham. Det samme med Nora Mørk, som fem måneder etterpå var og spilte duellhåndball igjen. Så vet vi hvordan det gikk. To måneder etterpå røk det igjen. Der savner jeg at vi som gruppe faktisk går ut og sier at slik skal det ikke være. I dag er det 12-15 måneder som er rehabiliteringstid for korsbånd. Disse unge jentene som ryker korsbåndet sitt, de tror de er Nora Mørk. De tror de er tilbake på håndballbanen om fem måneder, men det er de ikke. Så de får kjempesjokk når de kommer til oss, og vi sier det ikke er sikkert de kan spille neste sesong en gang. Der er vi dårlige som faggruppe som ikke går ut og arresterer journalister, for toppidrettsutøverne er forbilder for barna.

Eva Birkelund (50)

Overlege, ortopedisk avdeling, Sykehuset Innlandet i Elverum

– Det er en utfordring å få pasienten og foreldre - hvis det er unge pasienter - og trenerapparatet til å forstå at behandling består ikke bare av operativ behandling, men også av rehabilitering etter en skade. Selv om operasjonen har gått bra og er ferdig, må du fullføre rehabiliteringen. Det ganske klassiske er korsbåndsskader, der folk vil tilbake til idretten sin tidlig. Det er mye i mediene om at folk er raskt tilbake etter skade. De vi hører om, er selvfølgelig dem som har et helt ypperlig apparat rundt seg. De som tar risiko i forhold til å komme tilbake for tidlig. Det satt opp imot at vi vet at veldig mange får for eksempel re-ruptur av korsbånd, er veldig urovekkende. Det er en utfordring å få folk til å forstå at de må gjennomføre rehabilitering før de kan returnere.

Tommy Baade Larsen (49)

Fysioterapeut, Langesund fysikalske institutt

– Hvis du har en 10-11 år gammel gutt eller jente som har lyst til å spille fotball eller håndball og har irritasjon i en voksesone, så må vedkommende være tålmodig i et år, kanskje to. Det har litt å si hva slags type skade og alder vi snakker om, men det er et dilemma. Selv bremser jeg så hardt jeg kan. Jeg føler min rolle er å bremse og dele ut tålmodighetsmedisin. Det er den eneste medisinen jeg kan dele ut. Barns ønske er en ting, men foreldrenes ønske er ikke til å komme unna. Noen er ivrigere på barns vegne enn andre. Da er drivet litt større enn hvis foreldrene er helt rolige og sier: Tar det et år, så tar det et år.

Anette Kristvik (55)

Kiropraktor ved Lysaker Kiropraktorklinikk, tilknyttet Ullern Fotball og jobber med spillere fra ni til over 30 år.

– Mitt inntrykk er at utøverne gjerne vil bli bra før de kommer tilbake, for de vil ikke risikere en reskade. Jeg opplever ikke at de presser på for å komme tilbake igjen, med mindre det er en superviktig kamp som de gjerne vil ha med seg. Men det er litt avhengig av nivå også.

– Jeg bruker veldig mye tid på informasjon om skaden i forkant, om progresjon og gradvis tilbakegang. Jeg synes at forklaring av selve skaden og skademekanismen er viktig. I tillegg til selve rehabiliteringsforløpet.

Les også: Skadefri viser deg hvordan 50 prosent av alle idrettsskader kan forebygges

Les også: Forebygging av idrettsskader blant unge

Les også: Behandling av belastningsskader i idrett