På dette rommet behandler Gard Aslak Patursson papirløse migranter en til to ganger i måneden.
På dette rommet behandler Gard Aslak Patursson papirløse migranter en til to ganger i måneden.

Gard (33) jobber frivillig som fysioterapeut: – En enorm følelse av å bidra

Gard Aslak Patursson brenner for å hjelpe de mest neglisjerte pasientene. Ved siden av å drive en klinikk og studere manuellterapi i England jobber han som frivillig fysioterapeut i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

OSLO: Gjennom et portrom i en gate øst i Oslo åpenbarer en stor bakgård seg. Et av byggene huser et helsetilbud for noen av de aller mest sårbare.

Helsesenteret har såkalt diskret adresse.
Helsesenteret har såkalt diskret adresse.

Kirkens Bymisjon og Oslo Røde Kors har drevet Helsesenteret for papirløse migranter siden 2009.

Syv personer jobber der. Fire på fulltid. I tillegg bidrar over 100 frivillige miljøarbeidere, tolker og helsepersonell. På senteret får papirløse tilgang til lege, sykepleier, diabetessykepleier, ekspertise innen psykisk helse, øyelege, optiker, jordmor, gynekolog.

Og fysioterapeut.

Inn gjennom en tung metalldør kommer en høy, bredskuldret mann. Han smiler og rekker frem hånden. Gard Aslak Patursson har akkurat kommet på jobb. Klokken er 15.45, og Patursson får servert en tallerken med pastasalat på pauserommet. Tiden til å spise er knapp. Første pasient kommer om et kvarter.

– Hadde ikke fått erfaringen noe annet sted

33-åringen er helsesenterets eneste frivillige fysioterapeut. En til to dager i måneden bidrar han. Hver vakt er fire timer, og på den tiden har Patursson like mange konsultasjoner.

Frivillighetsarbeidet kombinerer han med masterstudier i manuellterapi i Brighton i England. I tillegg driver Patursson en klinikk i Lørenskog som vikar.

– Jeg hadde lett etter et sted å jobbe frivillig som fysioterapeut. Da jeg fant dette, var det helt perfekt, sier Patursson.

Fysioterapeuten med færøyske aner hørte om helsesenteret via kollegaen til en kamerat. Nå har han vært frivillig fysioterapeut i ni måneder.

– Jeg hadde ikke fått den erfaringen noe annet sted i landet, når det gjelder kultur og å møte folk som har levd et helt annet liv. Det er en veldig takknemlig gruppe som ikke får hjelp andre steder. Når du klarer å hjelpe dem, er det veldig meningsfullt.

Slik er pasientene

595 papirløse personer fra 52 land var innom senteret i 2021.

– Jeg har for eksempel slagpasienter, personer med utbredt smerteproblematikk og folk med vanlige muskel- og skjelettplager. Mye av det samme jeg ser ellers, men kultur, tilgang til ressurser, livssituasjonen og det psykososiale knyttet til dette gjør likevel de alminnelige casene annerledes enn de jeg ser utenfor helsesenteret, forteller Patursson.

– Men jeg har også noen caser som er så unike at det blir kjempespennende, legger han til. Patursson er varsom med å beskrive de mest sammensatte lidelsene av hensyn til taushetsplikten.

Fysioterapeut Patursson har ikke mye plass til rådighet på behandlingsrommet, men han klager ikke.
Fysioterapeut Patursson har ikke mye plass til rådighet på behandlingsrommet, men han klager ikke.

Fysioterapeuten fra Ås har alltid brent for å hjelpe sårbare mennesker.

– Da jeg bestemte meg for å jobbe med helse, var jeg drevet av en tanke om å hjelpe de som trenger det aller mest, eller som er aller mest neglisjert. De finner du her, og det gir en enorm følelse av å bidra. At du kan hjelpe noen med hele livet deres, det er helt utrolig deilig, sier 33-åringen.

Han har hovedsakelig voksne pasienter på helsesenteret.

– Mange har veldig mye plager i tillegg til å være i en usikker situasjon. Det psykososiale kommer inn og hjelper ikke akkurat på de fysiske plagene.

– Handler mye om mestring

Patursson prater, spiser og avviser et anrop på telefonen. Dagens første pasient kommer om fem minutter.

– Når jeg prøver hjelpe med funksjon, handler det mye om mestring og empowerment. Vi har ikke så mye ressurser til å følge dem opp, nettopp på grunnlag av at det bare er meg her.

Fysioterapeuten viser frem behandlingsrommet på cirka ti kvadratmeter. Her har han en benk, en ball, noen puter og noe annet behandlingsutstyr ryddet vekk i hyller.

– Jeg synes det er veldig bra til at vi har så sparsommelige ressurser, sier Patursson, som tok grunnutdanningen i fysioterapi i Eindhoven.

Jobber med tolk

Kommunikasjon er et tema når du har pasienter fra så mange land som ham.

– Vi har god kontakt med tolketjenester. Først ringer vi noen frivillige. Hvis ikke de kan, sitter vi med telefontolk fra tolketjenesten. Det er en helt egen greie å kommunisere med tolk. Det er veldig lærerikt og noe jeg tar med meg tilbake til klinikken.

Noe annet fysioterapeuten liker med frivillighetsarbeidet, er det kollegiale. Kontakten med annet helsepersonell.

– Når du jobber på klinikk, må du ut for å få kontakt med leger. Her kan jeg jobbe mer tverrfaglig og snakke med leger og psykologer, folk jeg vanligvis ikke får samarbeide så mye med i hverdagen.

Hvilke ambisjoner har så fysioterapeuten på sikt?

– Jeg har lyst til å jobbe med de aller mest neglisjerte. Det hadde vært en drøm å gjøre det oftere. Jeg håper denne klinikken blir oppløst ved at de papirløse flyktningene heller blir tatt inn i den vanlige helsetjenesten. Der vil de få mye bedre oppfølging.

I mellomtiden ønsker Patursson seg fysioterapeutkolleger på helsesenteret.

– Det som er viktigst for meg å få frem, er at dette er veldig givende. Krevende og givende. Det er nettopp den miksen som gjør det til noe helt spesielt for meg. Jeg håper å få noen kolleger som synes det samme.

– De trenger rehabilitering

Suzanne Skogen jobber som koordinator for psykisk helse ved senteret. Hun er også frivilligkoordinator for miljøarbeid og fysioterapi. Skogen sier senteret veldig gjerne skulle ha knyttet til seg flere frivillige fysioterapeuter.

Suzanne Skogen sier fysioterapi er viktig for helsesenteret.
Suzanne Skogen sier fysioterapi er viktig for helsesenteret.

– Det er kjempeviktig. En del sliter med diffuse smerter, og det er vanskelig å sette dem opp til timer kjapt. De kommer ut av behandling og trenger rehabilitering eller oppfølging. Vi har en praktisk tilnærming som gjør at vi ønsker å stabilisere.

Senteret har dropin-klinikk tirsdager og torsdager. Da kommer mellom 10 og 25 personer, forteller Skogen. De er blant annet fra Midtøsten og Øst-Europa.

– Jeg synes det er veldig givende. Samtidig møter du mange som er i en vanskelig livssituasjon. Folk du ikke føler du får gjort det du ønsker for. Så det er litt tveegget. Du skal tåle å være her også, sier Skogen.

I 2021 ble det gjennomført 2540 konsultasjoner ved helsesenteret. Antallet registrerte frivillighetstimer gjennom året var 4092. Det utgjør 2,2 årsverk.

Powered by Labrador CMS