Høye strømutgifter tvinger avtalefysioterapeutene til å kutte tilbud

I Gjerstad kommune i Agder har Bård Wiig Kongsjorden og Jan Henrik Trondal etablert en ny klinikk for å møte behovet til rehabiliteringspasientene i kommunen. I 2020 hadde duoen strømutgifter på 3.300 kroner hver måned. I 2021 økte regningen til 7.700 kroner per måned, og hittil i 2022 har de to måttet punge ut 10.000 kroner per måned.

– Dessverre stopper det ikke der. Prognosene viser at vi må regne med å få månedlige strømutgifter på 20.000 til 25.000 kroner i august, og i desember er strømregningen stipulert til 35.000 – 50.000 kroner, sier Kongsjorden i en pressemelding fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

88 pasienter mister rehabiliteringstilbudet

De økte strømutgiftene kommer til tross for at klinikkeierne har redusert strømforbruket med hele 60 prosent.

– Vi har spart på alt vi kan spare på av strøm. Det hjelper lite med så store strømutgifter som vi har nå. Derfor velger vi å legge ned grupperehabilitering. Det betyr at 88 pasienter mister rehabiliteringstilbudet, sier Kongsjorden.

Han og kollega Jan Henrik Trondal behandler 100-120 pasienter hver uke. Sammen står de står for en stor del av rehabiliteringstjenesten i Gjerstad kommune.

– Vi tilbyr 21 gruppetreninger per uke og tar også 8-10 pasienter direkte fra sykehuset hver uke. Dette er verre enn under koronapandemien, forteller Kongsjorden.

Like ille i Bergen

I Osterøy kommune rett nord for Bergen driver Britt Strømme kommunal fysioterapitjeneste i egen klinikk sammen med fire andre. De har lokaler på 400 kvadratmeter. Økte strømpriser merkes godt.

– I 2020 hadde vi strømutgifter på totalt 50.667 kroner. I 2021 økte de til 70.350 kroner. Så langt i år har vi betalt 99.507 kroner. Hvis strømprisene holder seg som nå, vil vi komme over 171.000 kroner i strømutgifter i år. Det til tross for at vi har redusert bruken av antall kilowatt og installert varmepumpe, sier Strømme i pressemeldingen fra NFF.

Strømme og kollegene behandler pasienter i alle aldre og med alle typer lidelser.

– Vi driver rehabilitering for kreftpasienter, slagpasienter, hofteopererte og babyer – ja, alle typer pasienter. Vi er en viktig del av kommunens rehabiliteringstjeneste og dermed ikke helprivate aktører som kun ønsker å bedre vår egen bunnlinje, sier Strømme.

NFF vil møte næringsministeren

Forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund forstår fortvilelsen til klinikkeierne. Samtidig er hun bekymret over at myndighetene skal likestille avtalefysioterapeuter med næringsdrivende for øvrig.

Avtalefysioterapeuter har en driftsavtale med kommunen og er dermed en del av den offentlige og kommunale helsetjenesten. Vi opplever dessverre at en rekke kommuner ikke forstår hva det innebærer. Heller ikke myndighetene ser ut til å ha forstått dette, sier Lund.

Hun viser blant annet til at avtalefysioterapeuter ikke har mulighet til å øke prisene. Det setter takstsystemet en stopper for.

– I de ordinære private næringsliv kan de fleste kompensere for økte utgifter ved også å øke prisene overfor sine kunder. Det kan ikke en avtalefysioterapeut. Egenandeler er regulert av lovverket, og et brudd på det vil kunne frata avtalefysioterapeuten både driftstilskuddet og i verste fall også autorisasjonen, sier Lund.

Norsk Fysioterapeutforbund har vært klar over situasjonen for avtalefysioterapeuter lenge. Forbundsleder Gerty Lund sier NFF blant annet tok opp temaet i forbindelse med årets takstforhandlinger med Helse- og omsorgsdepartementet.

Det førte ikke frem. Nå har Lund bedt om et møte med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Avtalefysioterapeutene er en del av den kommunale helsetjenesten med alt det innebærer. Uten dem vil flere tusen pasienter stå uten rehabiliteringstilbud. Det vil igjen få store konsekvenser for AS Norge, sier Lund.

– De negative konsekvensene er mange og alvorlige, legger hun til.