Professor og fysioterapeut Ottar Vasseljen snakket om kunstig intelligens på Nasjonal forskningskonferanse innen muskel-skjeletthelse.
Professor og fysioterapeut Ottar Vasseljen snakket om kunstig intelligens på Nasjonal forskningskonferanse innen muskel-skjeletthelse.

Kunstig intelligens: – Kan tilføre erfaring og kunnskap til klinikeren

Helsetjenesten blir sakte, men sikkert mer digital. Er det en positiv utvikling? Professor og fysioterapeut Ottar Vasseljen har stor tro på den kliniske nytten av verktøy basert på kunstig intelligens, men sier forskning og implementering fremdeles er i en tidlig fase.

Publisert Sist oppdatert

GARDERMOEN: Da Nasjonalt forskningsnettverk for muskel-skjeletthelse (MUSS) i år inviterte til sin tiende konferanse, var det ved å sette søkelyset på e-helse og kunstig intelligens i behandling av muskel-skjelettplager. Helsetjenesten er sakte, men sikkert i ferd med å bli mer digital, og pandemien ga mange klinikere en fremskyndet erfaring med en ekstremvariant av en digital arbeidshverdag.

Fremtidens fysioterapeut vil trolig aldri utelukkende tilby behandling over en skjerm, men digitale «smarte» verktøy vil mest sannsynlig få en større plass i behandlingsrommet i tiden som kommer.

Dette er MUSS- konferansen:

En tverrfaglig konferanse som dekker forskning innen muskel-skjelettskader,-sykdommer og -plager. Konferansen skal være et møtepunkt for forskere, helsepersonell og brukere og andre som er interessert i muskelskjeletthelse. Fagrådet for muskel-skjelettsatsingen er sammensatt av representanter for samarbeidsorganene, representanter fra Folkehelseinstituttet og Norges forskningsråd, representanter for fagmiljøene, brukerrepresentanter og koordinerende forskningsmiljø. Kilde: MUSS

Databasen som støtte i klinisk resonering

En av dem som ser nytten, både for fysioterapeut og pasient, er professor Ottar Vasseljen ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

– Fysioterapeuter håndterer ofte pasienter med sammensatte, komplekse symptombilder og ulik personlighet, oppvekst og interesser. Det er naturlig nok store variasjoner i informasjonen vi får fra pasienter. Det er utfordrende for en enkeltstående fysioterapeut, uansett hvor dyktig eller erfaren hun eller han måtte være, å finne den mest hensiktsmessige behandlingen basert på informasjon om tidligere og nåværende pasienter, forteller han.

Vasseljen mener dataprogram basert på kunstig intelligens kan hjelpe fysioterapeuten å systematisere store mengder med informasjon og fremstille disse på en fornuftig måte. Han mener det kan støtte fysioterapeuten i å finne relevante og hensiktsmessige behandlingstiltak. Spesielt nyttig tror han det kan være for nyutdannede fysioterapeuter, som ikke har rukket å opparbeide seg så mye klinisk erfaring.

– Som fersk fysioterapeut har man en begrenset erfaringsbasert kompetanse. En database basert på caser av tidligere pasienter kan gi tilgang på erfaring, forklarer han.

«Cased based reasoning»

Metoden som Vasseljen referer til, er «cased based reasoning». Metoden benyttes i Supportprim, et forskningsprosjekt som bruker kunstig intelligens for å optimere behandlingen av vanlige muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten. Databasen gir fysioterapeuten informasjon om flere tidligere tilfeller og behandlingsresultatet av tiltak for lignende pasienttilfeller. Informasjonen kan fysioterapeuten bruke til å komme frem til aktuelle tiltak i samråd med pasienten.

– Et slikt system kan være til nytte for alle klinikere. Ikke bare fysioterapeuter, men alle som diagnostiserer og behandler mer sammensatte lidelser, sier Vasseljen, som er leder for prosjektet.

Utover den kliniske erfaringen mener han at verktøy basert på kunstig intelligens også potensielt kan bistå klinikeren i tilgangen på evidensbasert kunnskap under klinisk resonering.

– Man kan jo bygge inn for eksempel kliniske retningslinjer i slike databaser. Det kan gjøres veldig komplekst, sier Vasseljen.

Hvilke tiltak var det som ga effekt?

Han mener fysioterapeuten med sin innholdsrike «verktøykasse» kan stå ovenfor noen spesielle utfordringer når det kommer til å vurdere hvilke tiltak som rent faktisk har vært utslagsgivende for effekt. Her mener han at kunstig intelligens kan være en hjelp.

– Gitt at behandlingen har hatt effekt, så vil det være så mange ulike typer tiltak som er iverksatt underveis, at det er vanskelig å vite hva som egentlig fungerte. Et lite kaos av mindre og større tiltak kan være vanskelig å vurdere når det kommer til effekt. Her kan kunstig intelligens være en hjelp i å sette behandlingstiltak, og kombinasjoner av behandlingstiltak, og effekt i et meningsfullt system.

En tidlig fase

Vasseljen trekker frem at det finnes et stort antall av apper og verktøy allerede. Arbeidet fra forskningsprosjektet FYSIOPRIM med appen «selfback» har kommet langt i prosessen. Han understreker at kvalitetssikring av verktøy basert på kunstig intelligens krever et større tidsaspekt.

– Vi står i en utvikling, og helsetjenesten har kommet litt sent i gang. I en slik utvikling vil det være noen prosjekter som får suksess og andre som må skrotes. Uansett mener jeg at gode digitale verktøy er underveis.

Powered by Labrador CMS