Feiret 50 år med fysioterapeututdanning i Bergen

15. januar 1976 ønsket Statens Fysioterapiskole Bergen (SFSB) det første kullet velkommen til lokalene i Møllendalsveien 6. Siden den gang har rundt 3.000 studenter tatt sin bachelor i Fysioterapi ved HVL.

- For meg ble jubileet en anerkjennelse av det som er bygget opp, og en påminnelse om at fysioterapiens framtid formes i spennet mellom kunnskap, relasjon og samfunnsansvar, sier Joost van Wijchen, førstelektor ved HVL.

En levende profesjon

I løpet av de 50 årene som har gått siden oppstarten i 1976, har fysioterapifaget utviklet seg i tett samspill med samfunnsendringer, helsetjenestens behov, og endrede forståelser av kropp, funksjon og helse.

- Utdanningen har beveget seg fra et sterkt teknisk og ferdighetsorientert utgangspunkt, til et fagfelt der klinisk praksis, forskning, pedagogikk og etikk er uløselig vevet sammen, sier van Wijchen, og legger til at jubileumskonferansen viste nettopp dette:

- Ikke som en lineær suksesshistorie, men som en levende profesjon i kontinuerlig forhandling med seg selv og sine omgivelser, sier han.

Et viktig tegn på modenhet

I løpet av dagen ble eksempler på arbeid på ulike nivåer presentert som reelle kunnskapsbidrag. Temaene spente vidt, fra usynlig sykdom, kjønn og kroppslig erfaring, idrett og risiko, til arbeid og helse, teknologi, egenmestring og energiomstilling.

Ifølge van Wijchen hadde bidragene en tydelig holdning, nysgjerrighet, og viljen til å ta kompleksitet på alvor.

- Det gjorde særlig inntrykk å se hvordan bachelor-, master-, ph.d. og postdoktor-arbeid sto side om side. Fysioterapipraksis ble presentert som et relasjonelt og etisk rom, der dømmekraft, ansvar og kunnskap utvikles i samspill. Dette er etter mitt syn et viktig tegn på modenhet i profesjonen, sier van Wijchen.

Nysgjerrighet og mot

Han mener noe av det mest håpefulle ved dagen var å oppleve hvordan studentene tok ordet, med nysgjerrighet og mot. Flere arbeider tok opp temaer som ofte forblir marginale: endometriose, bekkenbunn hos menn, kjønnsforskjeller i sykdomsforståelse, arbeidserfaringer i grønn omstilling.

- Dette peker på noe vesentlig, nemlig at framtidens fysioterapeuter ikke bare formes av det de lærer, men også av hva de lærer å legge merke til. Når utdanningen gir rom for slike spørsmål, bidrar den ikke bare til kompetanse, men til ansvarliggjøring, sier van Wijchen.

Feirer kollektiv innsats

- 50-årsjubileet minner oss om at fysioterapi aldri har vært et isolert fag. Det har alltid vært vevd inn i arbeidsliv, velferdsstat, folkehelse og hverdagsliv. I dag står vi overfor nye utfordringer: økende kronisitet, ressursknapphet, teknologisk utvikling og krav om bærekraft – både menneskelig og økologisk, sier han.

Van Wijchen understreker at å feire 50 år med fysioterapiutdanning er å feire en kollektiv innsats. Samtidig er det en påminnelse om at profesjonell identitet ikke er noe man arver ferdig, men noe man kontinuerlig må forhandle og ta ansvar for.

- Dette stiller krav til utdanning og praksis. Ikke om flere metoder, men om sterkere dømmekraft. Ikke om raske svar, men om evnen til å stå i usikkerhet sammen med pasienter, kollegaer og samfunn, sier han.