Solid plan gir bedre tilbud

En langsiktig, regional revmatologiplan i Helse Nord har styrket tilbudet for personer med revmatiske sykdommer. Nå er planen revidert og nye satsingsområder utpekt.

Publisert

«Fra biologisk terapi til helhetlig behandling» heter regional plan for revmatologi i Helse Nord for perioden 2015-2019. Dette er en revisjon av tilsvarende plan for perioden 2008-2013.

Den opprinnelige planen kartla mangler i behandlingstilbudet og foreslo tiltak som kunne sikre god kvalitet i revmaomsorgen.

– Mye av det som ble anbefalt, er gjennomført, men mye gjenstår. Samtidig har vi fått samhandlingsreformen og kvalitetsindikatorer knyttet til ventetider og fristbrudd, som gjør at det var naturlig å revidere, sier Siw Skår. Hun er rådgiver i Helse Nord og sitter i fagråd for revmatologi, som har utarbeidet planene.

Regional rigging

Revmatologiplanen er én av Helse Nords drøyt 30 regionale fagplaner.

– Vi er alene om slikt regionalt fagplanarbeid. I en region som vår er det en forutsetning for å sikre lik tilgang på spesialisthelsetjenester. Helse Nord har ansvar for 470.000 innbyggere fordelt på 87 kommuner. I landområde utgjør vi nesten halvparten av Norge, mens vi har ni prosent av folketallet. Det er klart vi må rigge oss på litt andre måter, med spredte helsetjenester. Vi er der folk bor, sier fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord.

Vite om hverandre

Barn og unge prioriteres høyt i den nye revmatologiplanen. Styrket samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten likeså.

– Det er flere aktører på banen, både spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og private aktører. Det gir noen utfordringer og krever samhandling. Man må vite om hverandre for å kunne gjøre en god jobb. Pasientene skal ha god informasjon og oppleve både tydelig ansvarsfordeling og forutsigbarhet. Man skal slippe å flyte rundt i systemet, sier Siw Skår.

11 mill. per år

Noen av tiltakene som foreslås er ikke forbundet med høyere kostnader, men forutsetter at tjenester organiseres på en annen måte.

– Det kan jo være krevende nok. Men et forsiktig anslag tilsier likevel at foreslåtte tiltak vil beløpe seg til 11 millioner kroner per år. Planen er retningsgivende. Den sikrer ikke automatisk finansiering for alle foreslåtte tiltak, men den er et godt argument, sier Siw Skår.

Koster poenger

Det som først og fremst koster penger er nye stillinger for å styrke både tverrfaglige team og tilbudet til barn og unge ved sykehusene i Tromsø og Bodø, samt utstyr til diagnostikk og oppfølging. Det trengs også nye verktøy for å legge til rette for forskning på området.

– Det mangler IT-løsninger for å kunne samle data til kvalitetsregister og forskning. Å telle manuelt i lister er naturligvis ikke «up to date», så det må vi få på plass, sier Siw Skår.

Powered by Labrador CMS