Kroken på døra for lokaldemokratiet i NFF

Skrevet av Aslaug Terese Kleiveland, regionleder i NFF region Vest

Det er snart tid for Landsmøte i NFF. Som så mange ganger før dreier hovedsaken seg om organisasjonens strukturelle oppbygging. De siste månedene har organisasjonsleddene fått presentert et antall modeller – delvis ulike, men alle med hensikt å svare ut samme utfordring. Forbundsstyret har nå landet, og deres favoritt finner vi i årets landsmøtepapirer.

Ifølge forbundsstyret, skal endringene gjøre organisasjonen mer effektiv. Forbundsleder uttaler på fysio.no 25. september, at de også vil styrke demokratiet og den politiske styringen. Disse målene er lett å være enig i, men jeg ser ikke hvordan forslaget deres bidrar til å nå dem.

For hvem er det effektivt?

Som regionleder er jeg tilgjengelig for medlemmene det meste av tiden, via mail, telefon eller i direkte møter. Regionens medlemmer bringer inn saker, og vi i regionene kan respondere raskt og følge tett opp. Forbundsstyret foreslår å gjøre NFFs regioner færre og større. For hvem er det effektivt? Region Vest skal strekke seg fra Aure på Nordmøre til Risør i øst. Regionens oppgaver skal være tilsvarende dagens. Et mye større nedslagsfelt gir lenger avstand til medlemmer og beslutningstakere. Vi mister oversikt og nærhet, og vil ikke ha samme mulighet til å sette oss inn i lokale forhold, eller å tilpasse strategi og kommunikasjon tilsvarende. En ‘one size fits all’-tilnærming kan kanskje gi noe innsparing på drift, men den svekker tilhørigheten og engasjementet som nettopp er det som gjør oss effektive.

Kutter noe man ser fungerer for medlemmene

Les også: - Dette handler ikke bare om organisasjonsstruktur, det handler om tillit og forankring

«Vi har – gjennom regionledermodellen - vært relativt sterke lokalt. Flere driftsavtaler og stillinger har blitt reddet. Dessverre har vi vært for svake sentralt, der hvor premissene for vårt fag og profesjon besluttes» uttalte forbundsstyret på fysio.no i går. Man foreslår altså å kutte noe man ser at fungerer for medlemmene, for å styrke NFFs sentrale ledd. Rasjonale bak er umulig å forstå, og det er verken effektivt eller medlemsvennlig slik jeg ser det.

Ikke logisk

Regionledere er tillitspersoner som velges av medlemmene i regionen. Det er ikke logisk når forbundsstyret sier de vil styrke NFFs politiske stemme, og samtidig anbefaler at man erstatter valgte regionledere med ansatte rådgivere. Man vil altså erstatte en politiker med en byråkrat. I dagens modell er det medlemmene som via Landsmøte, årsmøte og regionstyre, bestemmer regionleders oppgaver og hva som skal prioriteres. Om man i stedet ansetter noen i rollen, får administrativ leder styringsrett over stillingen. Dette er det motsatte av økt politisk styring, og det motsatte av å styrke den politiske stemmen. Det er en sentralisering som forskyver makt fra medlemmer, over til administrasjonen.

Les også: - Hva skjer med demokratiet i NFF?

I Norge står lokaldemokratiet sterkt. Vi velger våre egne - det gjør noe med engasjement, forventning og vilje til å bidra til positive endringer. For å bygge en robust organisasjon må vi ta utgangpunkt i medlemmene, og styrke deres mulighet til å bidra. Ikke redusere mulighetene for direkte påvirkning, slik modellen gjør, f.eks. når det foreslås å innføre et representantskap som skal erstatte Landsmøtet i to av tre år.

Først da bygger vi virkelig styrke

Jeg kan dessverre ikke se at forslaget fra forbundsstyret greier å synliggjøre (ei heller sannsynliggjøre) sammenhengen mellom mål og tiltak. Når de understreker at vi må snakke med en stemme utad, kan det høres samlende ut. Men en sterk stemme handler ikke bare om at noen få får en tydeligere stemme. Virkelig kraft kommer når den er forankret hos mange. Den som representerer forbundet, står mye stødigere når hen har bak seg bredden av organisasjonsledd og medlemmer. Først da bygger vi virkelig styrke, først da er det en stemme på ekte, og først da bør man tillate seg å bruke et honnørord som demokrati.