Immigranter rammes hardere av MS
Ikke-vestlige innvandrere i Norge som får multippel sklerose (MS), har et alvorligere sykdomsforløp enn etniske nordmenn og innvandrere fra vestlige land.
De ikke-vestlige rammes dessuten av MS gjennomsnittlig i yngre alder, skriver Dagens Medisin på sine nettsider.
Ikke bare gener
En gruppe forskere fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) har undersøkt om det finnes ulikheter i hvor alvorlig multippel sklerose forløper hos etniske nordmenn og hos innvandrere som har fått MS etter at de kom til Norge.
- Studien viser at vi må være mer oppmerksom på at MS kan opptre mer alvorlig hos ikke-vestlige innvandrere. Vi må gi dem en tettere oppfølging og bedre forebygging av sykdommen, sier Pål Berg-Hansen, som er hovedforfatter av rapporten. Han er nevrolog ved OUS og PhD-stipendiat ved UiO.
Den norske undersøkelsen er foretatt blant 47 MS-pasienter i Oslo som har innvandret fra Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika. De ble sammenlignet med 447 norske MS-pasienter og 48 MS-pasienter som har innvandret fra vestlige land. Innvandrerne fra vestlige land har ikke hatt et sykdomsforløp som skiller seg vesentlig fra etniske nordmenn.
Tiden fra symptomer blir oppdaget til MS blir diagnostisert, er signifikant kortere for ikke-vestlige enn for norske pasienter.
Videre viser studien at 70 prosent av ikke-vestlige har brukt MS-medisin, mot bare 48 prosent av de norske. Disse funnene taler også for at sykdommen utvikler seg raskere i den førstnevnte gruppen.
Drikker ikke tran
Årsaken til endret risiko for MS etter migrasjon antas å ligge i miljøfaktorer som disponerer for sykdom.
- En slik miljøfaktor kan være D-vitaminmangel hos ikke-vestlige innvandrere, som ikke har den samme tradisjonen for å drikke tran, spise fet fisk og sole seg som nordmenn. En annen miljøpåvirkning kan være infeksjoner fra en fremmed virus- og bakterieflora. Videre kan røyking og overvekt i tidlig alder øke risikoen for MS, sier Berg-Hansen.
