Vil se nærmere på kommunal prioritering
Helse- og omsorgskomiteen har avgitt sin innstilling om prioriteringsmeldingen, hvor det går frem at man bør se nærmere på kommunale prioriteringskriterier.
10. november avga komiteen sin innstilling om Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering. Meldingen får komiteens enstemmige tilslutning, noe som innebærer at kommunale prioriteringskriterier vil havne under lupen dersom meldingen går uforandret igjennom Stortinget 29. november.
Lite prioritert tidligere
I tidligere utredninger om prioritering ser det ut til at kommunehelsetjenesten har vært lavt prioritert. Kriterier foreslått av Lønning II-utvalget, Grundutvalget, Norheimutvalget og Magnussengruppen har i hovedsak vært rettet mot spesialisthelsetjenesten, legemidler finansiert av folketrygden og fastlegenes samhandling med spesialisthelsetjenesten.
«Det bør derfor utredes nærmere om prinsippene for prioritering som foreslås for spesialisthelsetjenesten er like relevante for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, hvorvidt det er behov for andre eller supplerende prinsipper for prioritering og hvordan prinsippene konkret skal komme til anvendelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten», står det å lese i meldingen.
Utredningsarbeidet skal også kartlegge og belyse ulike prioriteringssituasjoner, -utfordringer og -prosesser i kommunehelsetjenesten, og målet er at man skal få en mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten. På denne måten kan man skape et utgangspunkt for nasjonale diskusjoner om utfordringer, muligheter og begrensninger i ressurser, etiske avveininger, rettigheter og plikter.
En bredere tjeneste
I meldingen er man klar på at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal dekke et bredere behov i befolkningen enn spesialisthelsetjenesten. Det innebærer ofte sammensatte problemstillinger det er vanskelig å kategorisere, og at kunnskapsgrunnlaget om effekt av ulike tiltak ofte er svakere enn i spesialisthelsetjenesten.
«Dette kan innebære ivaretakelse av pasientens funksjonsevne og muligheten for å greie seg selv, tilrettelegging av bolig og omgivelser, samt bistand for å «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre», jamfør helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1», heter det i stortingsmeldingen.
For å kunne gi et forsvarlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, kreves det ofte at flere deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten må bidra - som hjemmetjenester, fysioterapi, ergoterapi og fastlege. Samtidig er forebyggende arbeid og tidlig intervensjon viktige innsatsfaktorer for å forhindre forverring av tilstander.
«Denne sammensatte virkeligheten utløser både ulike og vanskeligere prioriteringsutfordringer», slås det fast i meldingen.
Meldingen finner du her.
