Nesodden – fysioterapi en del av barseltilbudet

– Det er selvfølgelig for å forebygge med hensyn til barna, men også for å berolige mødrene, sier barnefysioterapeut Hilde Aabol.

Tilbudet har ligget brakk i 15 år på grunn av mangel på ressurser. Helsestasjonen har fått oppfordringer fra foreldre som synes det er for lite fokus på spebarns motoriske utvikling sammenliknet med for eksempel søvn og amming.

– Nå har vi fått flere stillinger, samtidig som vi ser at foreldrene har mange spørsmål angående barnas motorikk, sier Aabol.

Tid til å lære

Noe av det viktigste for et nyfødt barn er kroppskontakt, ro og amming. Men når barnet passerer fire måneder, er det viktig at det også får ligge alene på et stabilt underlag og øve seg på å rulle rundt og etter hvert komme opp i sittende stilling.

– Barna må få god tid til å gjøre dette fremfor å bli plassert i et sete og fartet rundt hele dagen på foreldrenes premisser. Ikke minst er det viktig med hensyn til barnets selvfølelse og selvtillit. Det bør legges til rette for mest mulig naturlig variasjon dagen igjennom, sier Aabol.

Når fysioterapeuten deltar i barselgruppene, er det mye å hente på å stimulere normalmotorikken.

– Fra fire til seks måneder blir refleksene gradvis borte. Hvis det er noe galt, er dette en fin alder å se barna i. Hvis man finner noe som krever oppfølging, er det viktig ikke å skape for mye bekymring hos foreldrene. Man skal huske at det er få kartleggingsverktøy som er reliable for så små barn, sier Aabol.

Hun mener at barn må få utvikle følelsen av å måtte streve litt for å få til ting.

– De barna som hele tiden blir plassert og aldri får den erfaringen, kan lett bli passive og i noen tilfeller overvektige. Små barn må lære at det er deres egen kropp som forflytter dem fra sted til sted, og at dette er lystbetont, sier hun.

 
Udokumentert effekt

De vanligste motoriske plagene de får henvist blant spebarn er nakkeinduserte asymmetrier, fotstillingsfeil og forsinket motorisk utvikling. Nakkeinduserte asymmetrier kan være så mangt. KISS/KIDD er en liten låsing hos spebarn i øvre nakkeledd som har fått stor oppmerksomhet på internett.  Av og til blir dette et problem og gjør barnet urolige og smertepreget.

– Det er vanlig å tro at så snart man ser en liten skjevhet og barnet gråter, så er det KISS eller KIDD. For behandling er det stor etterspørsel etter manuellterapeuter, kiropraktorer og osteopater. Dette til tross for at Kunnskapssenteret ikke har funnet dokumentasjon på at den behandlingen som gis er nødvendig, sier Aabol.

Utrygge foreldre

Fysioterapeut Mari Taraldsen har vært ansatt i Nesodden kommunen siden 2010 og har jobbet med barn siden 2005. Fra september tar hun over aldersgruppen 0 til 6 år. Hun ser en utvikling der utrygge foreldre ofte søker svar på internett.

– Særlig førstegangsforeldre lurer på mange ting. Når de møter de andre mødrene i barselgruppa, snakker de seg imellom. Ofte kan informasjonen som sprer seg være verdiløs eller direkte misvisende. Vi ønsker å gå inn tidlig for å avklare, det handler om å gjøre foreldrene trygge, sier Taraldsen.

Nesodden helsestasjon har en ide om å publisere en guide på sine egne nettsider hvor de kan henvise foreldre til andre kvalitetssikrede nettsteder for småbarnsforeldre.

– Jeg har følelsen av at ingen sitter og søker så mye på nettet som førstegangsmødre, sier hun.

Målt på motorikken

Det hender at det kommer spebarn til helsestasjonen som har vært hos både kiropraktor og osteopat på forhånd. I stedet for å gå direkte til helsestasjonen, shopper foreldrene tjenester på nettet.

– Hvis man søker på gråt og spebarn, så får man straks opp nakkeskjevhet og ulike behandlingsformer. Dessverre er det sjelden å se at det refereres til fysioterapi i denne sammenhengen. Det er synd, sier Taraldsen.

Fysioterapeutene får ofte spørsmål om bruk av hjelpemidler som bæreseler og vippestol, om barnet kan ligge på magen, om det er greit at barnet sitter på fanget, eller om det kan sitte i bil over lang tid. Noen blir engstelige når barnet ikke ruller fra rygg til mage ved egen hjelp når det er fire måneder gammelt.

– Barna blir målt opp mot motorikken det første året, og foreldrene er opptatt av de motoriske milepælene, det som er synlig. De tenker ikke på at det også er andre prosesser som skal utvikles samtidig, for eksempel både det kognitive og det sosiale. I barselgruppene snakker vi om viktigheten av å gi barna tid, variasjon og bevegelsesglede. Normalbegrepet er vidt for denne aldersgruppen, sier Taraldsen.

Bevegelsesglede

– Hva er viktig å tenke på når det gjelder spebarn og motorikk?

– De to første leveårene lærer barn veldig mye gjennom å erfare hva kroppen gjør. Kroppen er på dette stadiet ikke først og fremst et redskap for å trene og bli sterk, men et redskap for å uttrykke seg. Vi snakker om bevegelsesglede. Derfor er det viktig at barna får tilrettelagte omgivelser som passer med det aldersnivået de er på, og at de får tid til selv å ta initiativ, for eksempel ved å rulle. Første gang et barn ruller rundt opplever de livets første fall. For å komme videre, må barnet få anledning til å erfare dette mange ganger, sier Aabol.

– Istedenfor hele tiden å streve etter den neste milepælen, bør man være tilstede her og nå og gi barnet den tiden det trenger for å utvikle seg. Barna kommer ikke til oss kun for å trene. De kommer for å få et godt forhold til kroppen sin og for å få den gode følelsen av at den fungerer, sier hun.