Overraskende forskning på fars fedme og autisme

En ny studie viser at fars fedme kan være en større risikofaktor når det gjelder utvikling av autisme hos barnet enn fedme hos mor. Pål Surén ved Folkehelseinstituttet er den første som har forsket på fedme hos far.

Flere studier har imidlertid sett på eventuelle sammenhenger mellom fedme hos gravide og risikoen for at barnet får utviklingsforstyrrelser. Pål Surén understreker i en artikkel på Folkehelseinstituttets nettsider at forskningen på nåværende tidspunkt er på hypotesestadiet, og at det kreves atskillig mer forskning før det er mulig å snakke om en eventuell årsakssammenheng.

Data fra Mor og barn-undersøkelsen

Surén og hans forskerkolleger har brukt data fra den norske Mor og barn-undersøkelsen (MoBa).  Dette materialet omfatter 90.000 norske barn ved tre, fem og sju års alder. Mor har svart på en rekke spørsmål om barnets og sin egen fysiske og psykiske helse.

I tillegg svarte far i svangerskapsperioden på et eget spørreskjema om sin psykiske og fysiske helse. Forskerne hentet også data fra Norsk pasientregister og fra undersøkelser av barn som var henvist til utredning og behandling for mulig autisme eller Aspergers syndrom. Ved slutten av oppfølgingsperioden var barna i alderen fire til 13 år.

419 barn, cirka 0,45 prosent av utvalget, hadde en autismespekter-diagnose (ASF). Dette er litt lavere enn i befolkningen generelt (0,8 prosent) fordi det er vanskelig å diagnostisere autisme hos de yngste barna.
I utvalget var 22 prosent av mødrene og 43 prosent av fedrene overvektige, det vil si at de hadde en kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 25 og 30. Cirka 10 prosent av mødrene og fedrene hadde fedme, det vil si en kroppsmasseindeks på 30 eller mer.

Doblet risiko

Forskerne fant at mors fedme i liten grad hadde sammenheng med utvikling av autisme hos barnet. Imidlertid fant de en dobling av risiko for utvikling av barneautisme og Aspergers syndrom hos barnet dersom far hadde fedme, sammenlignet med en normalvektig far.

– Vi ble veldig overrasket over disse funnene fordi vi hadde forventet at fedme hos mor ville være den viktigste risikofaktoren for utvikling av ASF. Det betyr at vi har hatt for stort fokus på mor og for lite på far. Dette har nok sammenheng med at vi har tillagt forhold i svangerskapet, altså vekstmiljøet for fosteret i livmoren, større vekt enn faktorer, både miljømessige og genetiske, forut for svangerskapet, sier Pål Surén.

Surén mener ifølge fhi.no at resultatet når det gjelder fars fedme er robust. Forskerne fant for eksempel at risikoen forble uendret når de justerte for sosiodemografiske faktorer og livsstilsfaktorer.

Referanse: Suren P, et al "Parental obesity and risk of autism spectrum disorder" Pediatrics 2014; DOI: 10.1542/peds.2013-3664.

Powered by Labrador CMS