Talentsatsing fra ung alder kan skade folkehelsa
Det som skjer i ungdomsfotball får konsekvenser, både for folkehelsa og den enkeltes livslange helse.
Bredde er en ressurs og en forutsetning både for toppidretten og for folkehelsa, skriver universitetslektor ved Fakultet for helsefag i Tromsø, Beate Ytreberg, i en kronikk på nordlys.no.
Minst 10.000 treningstimer er en forutsetning for å bli virkelig god, uansett hva man vil bli god til. Så mange treningstimer gjør det viktig å trene variert, blant annet for å unngå belastningsskader og for å beholde motivasjon og treningslyst. Tidlig spesialisering hindrer allsidighet og egenstyrt aktivitet fordi tiden ikke strekker til for begge deler, heter det i innlegget.
Det er en myte at man må være supergod i ung alder for å nå langt i fotball. Det kan være minst like utviklende for en ung, talentfull spiller å være lenge i egen klubb som å være en del av toppklubbenes barne- og ungdomslag, skriver Ytreberg.
Jevner seg ut
Det som skiller småguttespillere og guttespillere med gode prestasjoner og meget gode prestasjoner i en gitt alder er fysikk. Det som er mest trenbart av alt, og som vil jevne seg ut med årene, heter det videre.
I følge Ytreberg er det ikke mulig å forutsi hvem av en gruppe 12-åringer som blir eliteseriespiller. Hadde det vært mulig å forutsi framtidens elitespillere, ville vi sett tydeligere resultater av tidlig utvelgelse for lenge siden.
Gode spillere som blir i sine moderklubber lenge gir muligheter for å ivareta bredden. To 15-åringer som tar overgang til en eliteklubb betyr kanskje nedleggelse av juniorlaget, med ti inaktive ungdommer som konsekvens.
