NFF mener de involveres for lite i forhandlinger om avtaleverket i Oslo kommune
Norsk Fysioterapeutforbund mener de blir for lite involvert i forhandlinger om avtaleverket i Oslo kommune, og at en tettere involvering ville vært til det beste for alle parter. Helsebyråden i Oslo kommune, Saliba Andreas Korkunc, sier at endringer i eksisterende regelverk blir vurdert, og at arbeidet er i gang. Men at det er for tidlig å si noe om hva utfallet av dette blir.
Fysioterapeut Ann Nesser i Oslo ser ut til å måtte avslutte sin avtalepraksis ved fylte 70 år, til tross for at aldersgrensen i resten av landets kommuner ble hevet til 72 år fra 1. januar 2026. Helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkunc, sa nylig til Fysioterapeuten at en helhetlig revisjon av driftsavtalesystemet for avtalefysioterapeuter er oppe til vurdering i kommunen, deriblant aldersgrensen (se egen sak).
Den nasjonale rammeavtalen (ASA 4313) åpner nemlig for at avtalefysioterapeuter kan stå i avtale til de fyller 72 år, og med mulighet for ytterligere forlengelse.
I Oslo kommune har man altså en lokal avtale.
Dette innebærer blant annet at regelverket kan avvike fra resten av landet, både når det gjelder aldersgrenser og andre vilkår.
Forventer likebehandling
Stig Fløisand er forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), og forteller til Fysioterapeuten at aldersgrensene ble endret i KS, altså alle kommuner unntatt Oslo, i forbindelse med forhandlinger av ASA 4313, og at rammeavtalen trådte i kraft 1. januar i år.
– Hvordan stiller NFF seg til at det er ulike aldersgrenser i KS-området og Oslo kommune når det gjelder avtalepraksis?
– Forbundsstyret forventer at Oslo kommune følger den alminnelige aldersgrensen og at denne også gjøres gjeldene for avtalefysioterapeuter i Oslo kommune på samme måte som i KS, sier han.
Mener de involveres altfor lite
Jens Fredrik Aas, regionleder i NFF Region Osloområdet, sier til Fysioterapeuten at han mener forbundet involveres altfor lite i forhandlinger knyttet til hele avtaleverket i Oslo kommune.
– I forbindelse med et forslag til revisjon som kom i desember 2024 var det til dels svært ytterliggående forslag, som for eksempel å innføre tidsbegrensede driftsavtaler.
Aas forteller at NFF reagerte sterkt på dette forslaget, og at de opplevde god støtte fra flere av byens helsepolitikere.
– Det er mulig det er denne revisjonen helsebyråden fortsatt viser til (se over i denne saken, red.anm.), men her er mye uklart og vi ser at en tettere involvering av oss ville vært til det beste for alle parter for å skape gode rammevilkår og forutsigbarhet for fysioterapeuter i Oslo kommune, mener regionlederen i NFF.
Aas forteller samtidig at i kommunene forøvrig er avtaleverket gjenstand for forhandling mellom partene hvert 2.år, noe som ikke er tilfelle i Oslo.
– Det fører til at avtaleverket i Oslo kommune fraviker fra resten av landet på flere områder, noe som er uheldig, sier Aas.
Dette svarer helsebyråden i Oslo kommune
Byrådsavdeling for helse i Oslo kommune skriver i en epost til Fysioterapeuten at Oslo kommune vurderer endringer i det eksisterende regelverket, og dette arbeidet er i gang.
– Det er foreløpig for tidlig å si hvilke konkrete endringer som vil bli foreslått og når arbeidet blir klart, skriver helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H), på spørsmål om de vil ta initiativ til fremtidige endringer.
– Norsk Fysioterapeutforbund mener de blir for lite involvert i forhandlinger om avtaleverket i Oslo kommune. Sitter dere rundt samme forhandlingsbord, eller blir avtaleverket fastsatt ensidig av kommunen? I så fall: Hva er årsaken til dette, og vil dere sikre tettere involvering fra flere parter (i dette tilfellet NFF) framover?
– Av historiske årsaker er det noen forskjeller mellom KS-området og Oslo kommune, og regelverket i Oslo regulerer forholdet mellom fysioterapeutene og kommunen direkte, skriver helsebyråden.
Korkunc påpeker at de alltid ønsker et godt samarbeid med aktuelle organisasjoner og andre relevante aktører når de foreslår endringer som påvirker dem.
Han fremhever samarbeidsutvalgene som diskusjonsarenaer:
– Vi samarbeider godt med fysioterapeutene i kommunen blant annet gjennom samarbeidsutvalg, der man kan diskutere forhold i fysioterapitjenesten.
Korkunc skriver også at ved større endringer i regelverket inviteres forbundene til å gi innspill, og forslagene sendes normalt på høring.
– Regelverket regulerer forholdet mellom kommunen og den enkelte fysioterapeut, og derfor er det viktig for oss å få innspill fra fysioterapeutene selv og bydelene, i tillegg til brukerorganisasjoner og andre som blir berørt.
Helsebyråden understreker at han er opptatt av å ha en god dialog med Norsk Fysioterapeutforbund og andre relevante aktører, også framover.
– Oslo skiller seg fra resten av landet (KS-området) ved at avtaleverket ikke forhandles jevnlig (etter hva vi får opplyst fra NFF). Kan dette skape lite forutsigbarhet for avtalefysioterapeuter i kommunen? Og: Kan dette skape skjevheter i rammevilkår sammenlignet med KS-området?
– Oslo skiller seg fra resten av landet på flere områder fordi kommunen står utenfor KS-området. Det gjelder også regelverket for ordningen med driftsavtaler for avtalefysioterapeuter.
Korkunc skriver at rammene for ordningen følger i utgangspunktet av helse- og omsorgstjenesteloven, men at loven ikke regulerer det konkrete innholdet i driftsavtalene.
– I de fleste kommuner reguleres dette gjennom en rammeavtale mellom KS og fysioterapiforbundene. Siden Oslo kommune står utenfor KS-området, er vi ikke bundet av denne rammeavtalen, skriver han.
Korkunc skriver at kommunen derfor har fastsatt et eget regelverk som utfyller de individuelle driftsavtalene.
– Gjennom dette regelverket ønsker vi å sikre god forutsigbarhet både for avtalefysioterapeutene og kommunen.
