Studiestart: Nå er fysioterapiutdanningen i Elverum komplett

– Vi er fulltallige, både lærere og studenter. Fra i høst er vi 115 studenter til sammen, deriblant 40 førsteårsstudenter, sier Mona Kristin Aaslund, fysioterapeut og studieprogramansvarlig for bachelorutdanningen i fysioterapi.

Fysioterapiutdanningen ved Universitetet i Innlandet hadde 240 førstevalgssøkere i årets opptak. Det er 59 flere enn i fjor, da 181 søkte utdanningen som førstevalg. I 2024 var tallet 333.

Etter et kraftig fall fra 2024 til 2025 har søkertallet dermed økt med 33 prosent det siste året.

Første gang med tre årskull

At det nå er tre kull på plass, markerer også en ny fase for utdanningen.

– Det nye er at vi nå skal gjennomføre et tredje år. Det har vi ikke gjort før. Med tre kull blir det naturligvis mer å organisere, sier Aaslund.

For tredjeårsstudentene står bacheloroppgaven for tur. I løpet av høsten skal de også begynne å forberede seg på turnustjenesten som venter neste år. Turnusplass trekkes i oktober.

– Det blir spennende å se hvilke temaer og oppgavetyper de velger, og hva de er opptatt av, sier Aaslund.

Samtidig som studentkullene har vokst, har frafallet vært svært lite.

– Det er veldig gledelig, og forhåpentligvis et tegn på at studentene våre trives og har det bra.

Utdanningen har nå fire heltidsstillinger fordelt på fem personer.

Trenger flere praksisplasser

En av utfordringene når utdanningen vokser, er å finne nok praksisplasser.

– Så langt har det gått bra. Vi har kjempefine praksissteder rundt omkring i Innlandet som er positive og tar imot, sier Linda Røset, fysioterapeut og førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap.

Studentene har praksis både i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og hos privatpraktiserende fysioterapeuter.

Sykehuset Innlandet tar imot mange studenter, men utdanningen trenger fortsatt flere praksissteder.

– I oppstartsfasen har vi primært samarbeidet med kommunene som ligger nærmest Elverum. Målet videre er å ha samarbeidspartnere i hele Innlandet, og få med flere kommuner og privatpraktiserende. Vi ønsker et større og mer robust nettverk, sier Røset.

De prøver å legge opp praksisen slik at den støtter læringen gjennom studiet, samtidig som tidspunktet skal passe best mulig for praksisfeltet.

– Studentene våre har praksis i hvert semester, med stadig lengre praksisperioder. Det krever tett kontakt med dem som tar imot studentene. Vi ønsker helst at to studenter skal være ute sammen, men det er ikke alltid mulig på de minste stedene, sier Røset.

Utdanningen planlegger også et veilederseminar for praksisstedene. Før jul i fjor ble det arrangert en fagdag i samarbeid med Region Sør-Øst, med mange deltakere fra fagmiljøene studentene møter i løpet av praksisperioden.

– Fagdagen ble godt mottatt, og vi ønsker å bidra til faglige og sosiale samlinger også i fremtiden.

Studentene blir i Elverum

At utdanningen nå har tre kull, betyr også at lærerne ikke lenger trenger å bygge opp et nytt studieår fra grunnen av hvert år.

– Hittil har vi fokusert på å få i gang utdanningen på best mulig måte for studentene våre på alle trinn. Nå står vi der at vi skal gjennomføre tredje året for første gang. Fasen hvor vi ikke behøver å sette sammen noe nytt, men heller oppdatere og utvikle det vi allerede har, nærmer seg, sier Røset.

Noe nytt blir det likevel: Neste år skal utdanningen sette i gang forskningsprosjekter.

– Det er nå på tide å begynne å lage strategier for forskning ved bachelor i fysioterapi. Vi må se på hvilke bidrag vi vil utvikle og jobbe med de neste årene. Det blir en spennende fase for oss, sier Aaslund.

I takt med at utdanningen har vokst, har fysioterapistudentmiljøet gjort det samme. De fleste fysioterapistudentene bor nå i Elverum, forteller Røset og Aaslund.

– De tar vare på hverandre. Andreklasse var veldig på ballen i fjor og tok seg av førsteårsstudentene. Et godt og støttende studentmiljø er helt avgjørendesom for å trives, så det er vi veldig glade for.

– Med få studenter blir både de og vi godt kjent, og veien er kort dersom det skulle oppstå noe vi må løse i fellesskap, avslutter Aaslund.