Fysioterapi som investering eller helsetjeneste?

Skrevet av Joar R. Fystro, førsteamanuensis, Seksjon for vernepleie, Universitetet i Innlandet og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo (og utdannet fysioterapeut).

Norsk Fysioterapeutforbund fikk nylig overlevert en grundig og lesverdig rapport som de selv hadde bestilt, om de samfunnsøkonomiske effektene av fysioterapibehandling (1). I korte trekk viser den at gevinstene av å tilby mer fysioterapi (enn det som tilbys i dag) langt overgår kostnadene i tre eksempelcaser – aggregert opp på samfunnsnivå snakker vi om gevinster i milliardklassen.

Stig Fløisand, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, gjorde seg følgende tanker om analysen: «Dette er sterke tall. Rapporten viser at fysioterapi ikke bare gir bedre helse og livskvalitet. Det er også god samfunnsøkonomi». (2)

Betyr ikke at samfunnet er gniet

Hvorvidt lovnader om god samfunnsøkonomi som utfallsmål er resepten på å promotere fysioterapi, har jeg tidligere ment noe om (3). At et tiltak gir samfunnsøkonomiske gevinster, betyr ikke at samfunnet er gniet og vil spare penger på bok; det handler om at for hver krone vi bruker, finnes det en alternativ bruk – og om det er mulig å oppnå det samme eller mer, med like mye eller mindre ressurser, er det åpenbart en god idé. Da kan vi hjelpe flere og gjøre mer godt – innenfor de samme ressursrammene.

Det kritiske perspektivet jeg fremmer under, er følgelig ikke en kritikk mot (kostnads)effektiv ressursbruk som sådan. 

Hva innebærer det egentlig?

I skrift og tale er det påfallende hvordan det er gått «inflasjon» i økonomifaglige begreper. Hva innebærer det egentlig å investere i fysioterapi, som er retorikken forbundet tyr til? Hvis det betyr å sikre et solid og bærekraftig fysioterapitilbud gjennom økte bevilgninger, som i sin tur gir bedre helse og økt livskvalitet i befolkningen, kan det være passende begrepsbruk. Hvis det sikter til at fysioterapi som helsetjeneste skal måles på hvorvidt den gir gevinster på samfunnsnivå eller ikke (slik Norsk Fysioterapeutforbund legger opp til), er vi derimot ute i mer ullent landskap.

Etisk akseptabelt? Debatten går

Grunnen er denne: Når vi prioriterer tiltak og metoder innenfor helse- og omsorgstjenesten, skal nytten («gevinsten») måles i økt livslengde og/eller livskvalitet, forbedring, redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon, eller reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag (4, s. 47). Innenfor folkehelsefeltet er det annerledes; her kan effekten av tiltakene være mer indirekte, og endepunktene for vurdering av nytte kan i større grad variere (5, s. 93). Et folkehelsetiltak kan vurderes ut fra effekten det har på arbeidsevne, sykefravær, skole og klimaavtrykk – og mye mer. Hvorvidt det er etisk akseptabelt å blande inn såkalte produksjonseffekter (derunder pasientens og pårørendes arbeidsevne og sykefravær) også i helse- og omsorgstjenesten, er en pågående debatt (6–8).

Et argument imot er at folk bør ha «lik tilgang for like behov» (9, s. 153), uten at vi ser hen til samfunnsøkonomisk avtrykk. I rapportens eksempelcaser stammer en del av gevinstene fra økt livskvalitet og funksjon for individet selv, men det er også tatt høyde for arbeidsmarkedsgevinster og andre forhold.

Som en basal og nødvendig helsetjeneste

Spørsmålet blir derfor til slutt: Er fysioterapi (først og fremst) en helsetjeneste eller et folkehelsetiltak? Det ene utelukker ikke det andre, men områdene har sine egne logikker og normer, hvilke kan forme fremtidens fysioterapi og rollen den skal spille. Som jeg tidligere har argumentert, tror jeg fysioterapien er bedre tjent med å promotere seg som en basal og nødvendig helsetjeneste med helsefaglig nytte, ikke en investering i samfunnsøkonomi (3).

Referanser

1. Lysne AK, Flatval VS, Ibenholt K. (2026). Verdien av fysioterapi. Rapport nr. 27-2026 fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS. https://fysioprod.blob.core.windows.net/craft-assets/dokumenter/Rapport-27-2026-Verdien-av-fysioterapi-Sluttrapport.pdf?v=1789465714

2. Fysioterapeutene. Ny rapport: Fysioterapi gir milliardgevinster for samfunnet [Internett]. [oppdatert 15. september 2026; hentet 18. september 2026]. Tilgjengelig fra: https://fysio.no/aktuelt/ny-rapport-fysioterapi-gir-milliardgevinst-for-samfunnet

3. Fystro JR. Tre ankepunkter mot (over)bruken av samfunnsøkonomiske analyser for å promotere fysioterapi. Fysioterapeuten 2024;4(91):30. https://www.fysioterapeuten.no/fysioterapeut-fysioterapeuten-fysioterapeuter/tre-ankepunkter-mot-overbruk-av-samfunnsokonomiske-analyser-for-a-promotere-fysioterapi/154651

4. Meld. St. 21 (2024–2025). Helse for alle: rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2025. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20242025/id3096827/

5. NOU 2025: 8. Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2025. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-8/id3118916/

6. Østby JT, Kristiansen IS. Hvordan ta hensyn til helsetjenestens verdiskapning ved prioritering av helsetiltak. Tidsskr Nor Legeforen 2023;143(17). https://doi.org/10.4045/tidsskr.23.0706

7. Melberg HO. Evaluering av nye intervensjoner – helsetjenesteperspektiv eller samfunnsperspektiv? Michael 2025;22(1):38–41. https://doi.org/10.5617/michael.12111

8. Aas E, Bjørnelv GW, Edwards CH, Hjort I. Perspektiver på prioritering. Tidsskr Nor Legeforen 2025;145(12). https://doi.org/10.4045/tidsskr.25.0419

9. Lian OS. Når helse blir en vare: medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget; 2007. https://www.nb.no/items/cb2aa14b4dd3f7c9423b7ac1727049bf