Veien til en identitet som aktiv

– Jeg tror det viktigste vi som jobber her gjør, er å motivere til økt aktivitet hjemme, sier Kjersti Owren Linnes. 

Hun er fysioterapeut på senteret, for mange kjent som viktig støttespiller i NRK-serien «Team Pølsa». Hva hun tenker om den populære tv-serien kan du lese om lenger ned i saken. 

Hun forteller at utgangspunktet til barna som kommer til senteret er forskjellig. Noen har falt utenom kroppsøving på skolen, mens andre kanskje har en aktivitet de mestrer, men ønsker å bli enda bedre i.  

Sånn sett ligger senterets filosofi fra oppstarten i 1970, tuftet på Erling Stordahls visjon fast: Fysisk aktivitet er ikke bare medisin for kroppen, det er nøkkelen til et fullverdig sosialt liv. 

– Vi ser at ungene i løpet av treukers-oppholdet får nye venner, de mestrer den sosiale arenaen bedre, og får bedre selvtillit, sier Owren Linnes. 

Hun blir aldri lei av å se hvordan barna lykkes underveis i et opphold. 

Uansett utgangspunkt, oppholdet handler om å flytte grenser deltagerne kanskje trodde var absolutte. Gjennom tilpasset fysisk aktivitet – enten det er i klatreveggen, på en hesterygg, i kajakk eller på ski – barna opplever en umiddelbar økning i egen mestringsfølelse. 

Sosialisering på tvers av forutsetninger 

En av de viktigste bærebjelkene i BHSS-modellen er den sosiale treningen. Senteret skiller ikke mellom hvem du er, eller hva slags utfordringer du har. Her møtes barn med vidt forskjellige funksjonsnivåer, de trener, spiser og bor sammen. 

– Fellesaktivitetene lærer barna å samarbeide, støtte hverandre og bygge relasjoner på tvers av ulikheter

– Denne sosialiseringen visker ut skillene mellom "frisk" og "syk" eller "funksjonsfrisk" og "funksjonshemmet", forklarer hun. 

 Det handler om å mestre sammen, noe som gir en solid ballast og økt selvtillit til å ta plass i egne lokalmiljøer og vennegjenger når de kommer hjem. 

– Vi ser at barna slutter å definere seg ut fra hva de ikke får til. De oppdager nye talenter og tar med seg en helt ny frimodighet hjem. 

For at barna skal få mest mulig ut av oppholdet, er mottakssamtalen viktig. Der kartlegges hvor aktive barna er hjemme, hva de får til og hva som er vanskelig. På den måten er det enklere å sette et mål som med god innsats og veiledning er mulig å nå. De ansatte lar barna prøve mest mulig tidlig i oppholdet for å se hva som er realistiske mål. 

– Det er lite fysioterapi på benk her på Beitostølen, spesielt blant de unge. Vi som jobber med ungene, er en tverrfaglig gruppe som mest av alt forsøker å få deltagerne til å teste egne grenser. Vi er mer mest av alt mentaltrenere, sier Owren Linnes som er inne i sitt sjette år på BHSS. 

Et opphold på Beitostølen er ikke et mål i seg selv – det er starten på en reise. Målet er at erfaringene og aktivitetsgleden barna opplever her, skal overføres til hverdagen hjemme. 

– Når et barn oppdager at de faktisk kan sykle på en tilpasset sykkel, sitte i en kajakk eller kjøre alpint, skjer det et mentalt skifte. Vi vil at barna skal reise hjem og identifisere seg selv som fysisk aktive, understreker hun. 

De aller fleste barna reiser hjem med bedre ferdigheter enn da de ankom. Fordi utfordringene de står i er så forskjellige, er målene likedan. Hovedsakelig handler oppholdet om å utfordres fysisk, men ofte er det flere ting som faller på plass. 

Intensiteten er nøkkelen 

– Noen opplever mestring i ADL (aktiviteter i dagliglivet), mens andre har blitt flink til å gå til og fra steder uten assistanse. Noen har også fått en ny venn eller tre, sier hun. 

Kjersti Owren Linnes mener at det er intensiteten i oppholdet som er hovedårsaken til at de lykkes så godt på BHSS. Programmet er tett, og utfordringene er akkurat store nok til at ungene ikke nødvendigvis lykkes med en gang. 

– Da prøver vi igjen og igjen, ofte over flere dager. Enten får de det til, eller så har de testet grensene sine

Gode relasjoner 

Til tross for at deltakerne setter seg individuelle mål, gjøres det aller meste i gruppe. På den måten kan deltagerne motivere andre, men ikke minst dele gleden over å lykkes med resten av gjengen. 

En av de som jobber med barna på denne gruppa er fysioterapeut Sara Fløystøl. Hun er turnuskandidat, og har vært her i tre måneder. 

– Jeg ville hit fordi stedet tilbyr noe unikt. Det er så mange flinke ansatte som jeg kan lære av, sier hun. 

Hun er glad i aktivitet, som er sentralt på BHSS. Og hun setter pris på intensiteten i behandlingen. 

– Her utvikler man en tett og god relasjon til både kolleger og barn. Det er motiverende å se fremgangen barna har i løpt av oppholdet, her kunne jeg gjerne ha blitt, sier hun og legger inn en dårlig skjult jobbsøknad. 

Føler seg ikke alene

Et opphold på BHSS er det mange, kanskje spesielt foreldre, som i etterkant sier at de ikke føler seg så alene – at de ser forbi egne utfordringer og at det kanskje ikke er så håpløst som man noen ganger kan kjenne på.  

De to første ukene har barna en foresatt med seg. Det kan være en mor eller far, kanskje søsken eller en annen støttende person. I den tredje uka er det vanlig at resten av familien er med, da får ofte de som kommer til BHSS seg noen overraskelser. Et eksempel på dette er familien Vik Tollefsrud fra Kristiansand, hvor sønnen Lucas er på sitt første opphold på BHSS. 

Familien følges opp av HABU (Habiliteringstjenesten for barn og unge) hjemme i Kristiansand, og kjenner dessuten mange andre barn i regionen som har CP. Lucas har en mild form for CP. 

– Flere av disse barna hadde vært på BHSS, forteller mor til Lucas, Ingrid Vik Tollefsrud. 

Søknaden ble sendt for et drøyt år siden, og nå er Lucas godt over halvveis i det tre uker lange oppholdet. Faren, Tom Helge, har vært med Lucas hele tiden, og i går kom mor og tvillingsøster til Lucas, Ane Victoria, til Beitostølen for å være med på det som kalles familieuka. 

– Lucas er superfornøyd med oppholdet, sier mor og søster i kor. 

Hemmelig sykkeltrening 

Familien har hele tiden tenkt at Lucas sin CP ikke skal komme i veien for det familien har lyst til å gjøre, derfor har han alltid får prøve seg det resten av familien gjør. 

– Vi tror det er årsaken til at Lucas, til tross for dårlig balanse, klarer utrolig mye, sier mor Ingrid. 

De forteller at Lucas ofte har overrasket familien med hva han får til, sånn var det også da mor og søster ankom BHSS. Hjemme sykler Lucas på en to-hjuls sykkel med solide støttehjul, på Beitostølen har han flyttet grensene. 

– Her øver han på en to-hjuls sykkel uten støttehjul, det har han aldri prøvd hjemme, sier en stolt mor. – Vi visste det ikke før vi kom opp i går, dette holdt Lucas og pappa hemmelig for oss, supplerer Ane Victoria. 

– De skrøt av oppholdet og sa at vi måtte søke

Nettverk for både foreldre og søsken

Familien skryter av de som jobber på BHSS, som er så gode til å se hva de ulike barna trenger av utfordringer for å flytte grenser. 

– Også tror jeg det er godt for Ane Victoria å treffe andre søsken til barn som har ulike funksjonshemminger, sier mamma Ingrid. 

Etter at dette oppholdet skal Lucas hjem å perfeksjonere sine sykkelferdigheter, i tillegg har han en drøm han bærer på. 

– Lucas har allerede sjekket muligheten for å bli med på en fremtidig sesong av «Team Pølsa». Foreløpig er han litt for ung, men kanskje han dukker på TV en gang i fremtiden, sier Ingrid. 

Lenken mellom Beito Helsesportsenter (BHSS) og den prisvinnende NRK-suksessen «Team Pølsa» er både tett og helt avgjørende for seriens formål. NRK-serien, der Øystein «Pølsa» Pettersen leder ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser mot tøffe idrettsmål, er nemlig i stor grad spilt inn på nettopp Beitostølen Helsesportsenter. 

Samarbeidet strekker seg langt dypere enn bare utlån av lokaler – det handler om en felles kjernefilosofi. 

Fagmiljøet bak suksessen «Team Pølsa» 

Når ungdommene i serien samles på camp for å trene, bo og presses ut av komfortsonen, skjer dette i rammene til BHSS.  

– Senteret stiller ikke bare med fasiliteter, men flere av de ansatte ved helsesportsenteret – inkludert fysioterapeuter, ergoterapeuter og idrettspedagoger. De jobber tett på TV-produksjonen for å bistå med det praktiske, tilrettelegging av utstyr og den tverrfaglige oppfølgingen underveis, forklarer Owren Linnes. 

En felles filosofi: «Funkability» og mestring 

Serien har fanget det brede lag av befolkningen fordi den speiler nøyaktig det BHSS har jobbet for siden 1970. Gjennom skjermen ser vi i praksis hvordan tilpasset fysisk aktivitet flytter fokus fra begrensninger til muligheter. 

– Når deltakerne pushes til å gjennomføre beintøffe utfordringer – som isbading, skyting og langrennsløp i tøffe traseer – trigges den samme enorme mestringsfølelsen som vanlige deltakere opplever på senteret hver eneste dag, fortsetter hun.  

– Team Pølsa har bidratt til å redusere stigma ved å gi barn og voksne et ansikt på ulike diagnoser. Gjennom deltakernes egne historier og erfaringer får seerne innblikk i følelser som mange kan kjenne seg igjen i.

«Team Pølsa-aktiviteter» året rundt 

For BHSS har TV-serien vært en uvurderlig plattform for å vise fremtidige deltakere hva som faktisk er mulig. Senteret har selv uttalt at oppmerksomheten serien skaper, bidrar til å normalisere funksjonsvariasjoner i samfunnet. For å bruke senterets egne ord: Det som seerne opplever som spektakulær og rørende TV gjennom historiene til ungdommene på skjermen, er aktiviteter og mestring som BHSS tilbyr barn og unge 350 dager i året. 

I etterkant av suksessen har produksjonsselskapet bak serien, Teddy TV, også samarbeidet direkte med BHSS om å lage informasjonsfilmer for å nå ut til enda flere familier som trenger å vite at et aktivt liv er oppnåelig – uansett utgangspunkt.