Rapport: Fysioterapi kan gi kjempegevinst for samfunnet

Rapporten bygger på registerdata, offentlig statistikk og forskningslitteratur, og analyserer tre ulike pasientforløp: En arbeidstaker med muskel- og skjelettplager, en hjemmeboende eldre person som har falt og med risiko for nye fall, og et barn med cerebral parese som mottar intensiv habilitering.

Hele rapporten, med inngående beskrivelser av de tre casene, kan leses på forbundets nettsider. 

– Dette er sterke tall. Rapporten viser at fysioterapi ikke bare gir bedre helse og livskvalitet. Det er også god samfunnsøkonomi. Når mennesker får hjelp til å stå i arbeid, unngå fall eller utvikle funksjonen sin best mulig, kommer gevinsten både den enkelte og samfunnet til gode, sier forbundsleder Stig Fløisand i en pressemelding.

Ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse ble de tre casene valgt for å illustrere ulike deler av fysioterapifeltet og ulike livsfaser. 

– Vi ønsket å dekke sentrale deler av fysioterapifeltet, ulike livsfaser og ulike måter fysioterapi kan skape verdi på. Samtidig måtte det finnes tilstrekkelig forskning til å beskrive et konkret tiltak, et realistisk sammenligningsgrunnlag og sannsynlige virkninger, sier seniorøkonom Adrian Kellner Lysne i Samfunnsøkonomisk Analyse til Fysioterapeuten.

Han forteller at før arbeidet startet, ble forskerne enige med Norsk Fysioterapeutforbund om å avgrense analysen til tre case. Casene ble i følge Lysne deretter valgt i dialog med en referansegruppe som forbundet hadde satt sammen.

Beregner over 1,3 millioner i gevinst

Det mest omfattende regnestykket gjelder en 45 år gammel helsefagarbeider med langvarige nakke- og ryggplager.

Les mer: Her ble rapporten presentert

I rapporten omtales hun som «Silje». Hun er delvis sykmeldt og mottar allerede fysioterapi, men i analysen sammenlignes dagens oppfølging med et mer strukturert og arbeidsrettet fysioterapitilbud.

Forskerne har fulgt et tenkt pasientforløp over 20 år fram til pensjonsalder. Resultatet er en beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte på litt over 1,3 millioner kroner per person.

Ifølge rapporten skyldes gevinsten hovedsakelig redusert sykefravær, økt arbeidsdeltakelse og bedre livskvalitet.

Samfunnsøkonomisk Analyse skriver at nytteverdien av tiltaket er om lag 28 ganger høyere enn kostnaden.

Rapporten peker samtidig på at nær 46.000 personer var sykmeldt som følge av ulike nakke- og ryggplager i fjerde kvartal 2025.

– Norge bruker milliarder på sykefravær hvert år. Når rapporten viser at en relativt liten investering kan gi over én million kroner tilbake, bør det vekke oppmerksomhet hos både politikere og arbeidsgivere. Fysioterapi må også ses som en investering i arbeidskraften vår, sier Fløisand.

Fallforebygging blant eldre

Det andre caset følger «Kari», en 75 år gammel hjemmeboende kvinne som har hatt et fall og befinner seg i en sårbar fase. Analysen følger henne i 15 år, noe som ifølge rapporten tilsvarer gjenstående forventet levetid.

I analysen mottar hun et forebyggende fysioterapitilbud bestående av blant annet hjemmebesøk, deretter gruppetrening hos avtalefysioterapeut og videre deltakelse i treningsordningen «Sterk og stødig».

Rapporten anslår at tiltaket gir en nettonytte på om lag 120.000 kroner per deltaker. Gevinsten kommer i hovedsak gjennom redusert risiko for hoftebrudd.

Forskerne beskriver dette som et eksempel på forebygging der verdien oppstår ved at alvorlige hendelser ikke skjer.

Gevinst også ved cerebral parese

Det tredje caset handler om «Noah», en seks år gammel gutt med cerebral parese.

I tillegg til ordinær kommunal fysioterapi mottar Noah årlige intensive treningsopphold. Analyseperioden er avgrenset til de ti årene Noah forventes å gå i grunnskolen, fra han er 6 til 15 år.

Tiltaket koster ifølge rapporten om lag to millioner kroner over analyseperioden, men gir en beregnet nytte på om lag tre millioner kroner.

Den beregnede nytten kommer først og fremst i form av verdien av høyere livskvalitet for Noah. Rapporten beskriver nettonytten til om lag 900.000 kroner.

Flere forbehold i rapporten

Forskerne fra Samfunnsøkonomisk Analyse understreker at analysene ikke er et forsøk på å beregne den samlede verdien av all fysioterapi i Norge.

– En samfunnsøkonomisk analyse krever at et konkret tiltak sammenlignes med et realistisk nullalternativ. Fysioterapifaget er svært bredt, og det er derfor vanskelig å gi et samlet estimat basert på tilstrekkelig sikre effektanslag. Med konkrete case kan vi sammenligne veldefinerte behandlingsforløp med realistiske alternativer og bruke effektanslag fra empirisk forskning. Det gir smalere, men faglig bedre forankrede beregninger, sier Lysne.

De tre casene er ifølge rapporten valgt for å illustrere ulike deler av fysioterapifeltet, og rapporten slår fast at resultatene ikke kan generaliseres til alle fysioterapitjenester.

Lysne peker samtidig på flere usikkerhetsmomenter.

Virkning, varighet og overføring til praksis

– Det er usikkert hvor lenge virkningene av behandlingen varer, og om effektene som er dokumentert i forskningen, faktisk vil realiseres i praksis. Det kan for eksempel avhenge av om pasienten gjennomfører øvelsene fysioterapeuten anbefaler, sier han.

Han understreker også at bedre funksjon ikke nødvendigvis gir samfunnsøkonomisk gevinst.

– Selv om en pasient oppnår et funksjonsnivå som gjør det mulig å arbeide, er det ikke sikkert at en egnet jobb er tilgjengelig, sier Lysne.

- I all hovedsak robuste resultater

Samtidig mener han resultatene i hovedsak er robuste.

– Vi har gjennomført flere følsomhetsanalyser. Disse viser at særlig resultatene i case 1 og 2 er svært robuste, og at den beregnede nettonytten fortsatt er positiv når sentrale forutsetninger endres enkeltvis, sier han.

Lysne framhever også at enkelte mulige gevinster ikke er tatt med i beregningene.

– Flere virkninger som kan påvirke nettonytten, er ikke tatt med fordi vi ikke har funnet tilstrekkelig dokumentasjon til å tallfeste dem. De fleste av disse virkningene ser ut til å trekke nettonytten i positiv retning, sier han.

Samtidig konkluderer rapporten med at alle de tre analyserte tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, også når det legges til grunn det rapporten omtaler som nøkterne forutsetninger.

Styrker og svakheter

Når det kommer til rapportens styrker, peker Lysne på at at analysene bygger på konkrete behandlingsforløp, realistiske nullalternativer og effekter som er forankret i empirisk forskning.

– Forutsetningene er synlige, og følsomhetsanalysene viser hvordan resultatene endres når sentrale forutsetninger varieres. Dette gir nøkterne og etterprøvbare beregninger av nettonytten, mener han.

– Svakheten er at vi ikke har funnet tilstrekkelig dokumentasjon til å tallfeste alle relevante virkninger. Disse virkningene er derfor bare omtalt kvalitativt. Casene kan heller ikke generaliseres til alle pasientgrupper og fagområder innen fysioterapi, sier han.

Lysne forteller at rapporten derfor ikke gir grunnlag for å beregne den samlede verdien av hele fysioterapitjenesten.

– En utvidet analyse kan imidlertid omfatte flere case som dekker andre pasientgrupper og fagområder innen fysioterapi.

- Viktig kunnskap ved finansiering og prioritering

– I hvilken grad kan slike beregninger brukes som grunnlag for helsepolitiske beslutninger, mener dere?

– Beregningene kan være en viktig del av grunnlaget for helsepolitiske beslutninger fordi de synliggjør verdier som lett blir oversett når oppmerksomheten i budsjettforhandlingene først og fremst er rettet mot kostnadene. Rapporten viser at fysioterapeutisk behandling kan gi betydelige gevinster gjennom mindre sykefravær, færre skader, bedre livskvalitet og redusert behov for andre tjenester. Den synliggjør også en sentral utfordring ved forebyggende behandling: Kostnadene er synlige og kommer tidlig, mens gevinstene ofte består i at uønskede hendelser og utviklingsforløp forebygges, reduseres eller utsettes. Dette er viktig kunnskap når tilbud skal finansieres og prioriteres, avslutter samfunnsøkonomen.

Norsk Fysioterapeutforbund: Bør ses som en investering

Norsk Fysioterapeutforbund, understreker at rapporten ikke dokumenterer verdien av all fysioterapi, men mener funnene likevel er relevante i den helsepolitiske debatten.

– Rapporten viser at fysioterapi innen tre ulike og sentrale områder er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når alle de analyserte casene viser at nytten overstiger kostnadene, styrker det argumentet om at fysioterapi bør ses som en investering, ikke bare en utgift, sier Fløisand til Fysioterapeuten.

- Kan gi betydelige gevinster

– Selv om casene ikke er representative for hele fysioterapifeltet, viser de at fysioterapi kan gi betydelige gevinster for både enkeltmennesker og samfunnet. Det er et viktig funn som bør inngå i den videre helsepolitiske diskusjonen.

Fløisand mener rapporten særlig peker på betydningen av tidlig innsats og god tilgang til fysioterapitjenester.

– Etter vårt syn understøtter funnene behovet for bedre tilgang til fysioterapi for personer med muskel- og skjelettplager, slik at flere kan forbli i arbeid eller komme raskere tilbake i jobb, sier han.

Fløisand viser også til forebyggende tjenester for eldre og habiliteringstilbud for barn med funksjonsnedsettelser.

– Vi mener rapporten viser at samfunnsøkonomiske konsekvenser bør tillegges større vekt når helsepolitiske prioriteringer gjøres. Når investeringer i fysioterapi kan gi gevinster i form av bedre helse, økt arbeidsdeltakelse og redusert behov for andre tjenester, bør dette være en del av beslutningsgrunnlaget når framtidens helse- og velferdstjenester utvikles, sier han.