Norsk studie: Trening reduserte tiden med atrieflimmer
En norsk studie viser at strukturert trening kan redusere tiden pasienter med atrieflimmer er i hjerterytmeforstyrrelsen. Forskerne håper resultatene kan bidra til å løfte trening som behandling.
The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation trial (NEXAF) er verdens største randomiserte studie av strukturert trening hos pasienter med atrieflimmer. Studien omfatter 295 pasienter med ikke-permanent atrieflimmer.
Deltakerne var inaktive. Det vil si at de var mindre aktive enn myndighetenes anbefaling om 150 minutter aktivitet i uken, eller 75 minutter med høy intensitet.
Pasientene ble tilfeldig fordelt til strukturert trening eller standard oppfølging. Alle fikk implantert et apparat som registrerte hvor mye tid de var i atrieflimmer.
– Målet med intervensjonen er at deltagerne løfter seg til anbefalte minutter med ukentlig aktivitet eller over, forteller førsteforfatter Bjarne Martens Nes ved St. Olavs hospital.
Treningsgruppen fikk først åtte veiledede økter på treningssenter og en individuell treningsplan. De ble blant annet introdusert for intervalltrening etter 4 x 4-modellen, smartklokke for å følge puls og aktivitet og en app for kontakt med studiepersonellet.
Deretter foregikk det meste av treningen på egen hånd, med oppfølging gjennom ett år. Deltagerne gjennomførte kondisjonstest og hjerteundersøkelse ved oppstart og etter 12 måneder.
Mindre tid i atrieflimmer
Etter ett år hadde treningsgruppen atrieflimmer 3,9 prosent av tiden, mot 7,1 prosent i kontrollgruppen.
– Det tilsvarer ganske mange timer i atrieflimmer i løpet av ett år, sier Nes.
Forskerne fant samtidig ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt atrieflimmer-spesifikk livskvalitet. Begge gruppene rapporterte bedring.
Nes mener blant annet at det kan skyldes at studien var ublindet, og at deltagerne i begge grupper fikk tett oppfølging.
Studien viste også at treningsgruppen fikk bedre kondisjon. Det ble derimot ikke funnet forskjeller mellom gruppene i blodtrykk, kolesterol, diabetes eller vekt.
– Derfor sier vi at trening og kondisjonsaktivitet må opp som behandling på lik linje med annen behandling av risikofaktorer for denne pasientgruppen, sier Nes.
Han understreker samtidig at trening ikke skal erstatte legemidler eller ablasjon, men inngå i en helhetlig behandling.
Vil ha trening inn i behandlingen
Nes mener resultatene bør bidra til å endre hvordan trening brukes i møte med pasienter med atrieflimmer.
– Trening, også med høyere intensitet, i dette omfanget for atrieflimmerpasienter ser ut til å være trygt. Det gjør det ikke verre, sier han.
Han mener det ikke er nok å gi pasientene et generelt råd om å være fysisk aktive.
– Man må se på hvordan man kan implementere trening som en del av behandlingen.
Et sekundært funn var at treningsgruppen hadde 37 prosent færre sykehusinnleggelser enn kontrollgruppen. De hadde også halvparten så mange atrieflimmerrelaterte sykehusopphold.
