Fysioterapeut i knallhardt prestasjonsmiljø

Det er ganske stille i Rena leir, en av Nordens største militærforlegninger, denne dagen. I en leir som normalt huser 2000 soldater, nærmer det seg ferietid.  

En som fortsatt er på jobb, er TMBNs fysioterapeut. Ida Fyksen har jobbet som fysioterapeut i Telemark bataljon i snart tre år, og sier hun stortrives i miljøet. Men jobben som fysioterapeut for de omtrent 470 fulltidsansatte soldatene er ikke hennes første møte med Forsvaret. 

– Tidligere i karrieren jobbet jeg fire år i Bardufoss. Jeg har en mann som jobber i Forsvaret, sier hun og forklarer med det hva som trakk henne nordover i sin tid. 

Innom Vålerenga Fotball 

På Bardufoss jobbet hun på idrettskontoret, med primæransvar for vernepliktige soldater, men også ansatte. 

Da de i 2021 satt kursen sørover til Rena leir, tok hun fatt på jobben som fysioterapeut i TMBN. På det tidspunktet var stillingen midlertidig, og Fyksen var på utkikk etter noe fast. Etter omtrent ett og et halvt år i stillingen, så hun at Vålerenga Fotballs Dame A-lag var ute etter en fysioterapeut. 

– I og med at det var litt usikkerhet knyttet til rollen jeg hadde i TMBN, sendte jeg en søknad. Det endte med at jeg fikk jobben, sier Fyksen. 

Der jobbet hun i 2023, helt til en stilling som familierådgiver i TMBN ble ledig. Den var litt på siden av det hun var utdannet til, men; 

– Jeg savnet miljøet på Rena og tok jobben frem til fysioterapeutstillingen igjen ble ledig, forklarer hun. 

Glad i prestasjonskulturen 

35-åringen, som var ferdig utdannet fysioterapeut i Aalborg i 2013, forteller at rollen som fysioterapeut i TMBN passer perfekt med hva hun selv vil bruke utdannelsen sin til. 

– Det er en prestasjonskultur her, et ønske om å stadig bli bedre, som jeg trives godt med å være en del av

Foto: André Kjernsli

Fyksen sier at dersom soldatene skal prestere, må også hun prestere. Det kontinuerlige kravet om å levere på høyt nivå skremmer henne ikke, det er heller tvert om. 

– Jeg jobber med en takknemlig målgruppe, som lytter til meg. Her vil ikke folk være skadet, fortsetter hun. 

Hun forteller at TMBN har en stor oppdragsportefølje, både i inn- og utland. Fyksen, i likhet med soldatene, føler hun er en del av noe som er større enn seg selv – større enn selve jobben hun utfører hver dag. 

Verdenssituasjonen gjør – dessverre – at styrker som TMBN ikke blir arbeidsledige på en stund. Bataljonen er en hurtigreaksjonsstyrke, som ofte er de som blir sendt ut først når situasjonen tilsier det. 

– Et ferskt eksempel på det er Camp Jomsborg i Polen, den leieren er det TMBN som har bygget opp og «eier», forteller hun. 

Camp Jomsborg er en sentral del av Operasjon Legio. Dette er den største leiren det norske forsvaret har bygget i utlandet noensinne, her får flere tusen ukrainske soldater opplæring. Operasjonen ledes av Norge og er et samarbeid mellom Norden, Polen og Baltikum.  

– Jeg har vært på flere turer til Camp Jomsborg, og skal etter planen tilbake senere i år, sier TMBN-fysioterapeuten. 

Når Fyksen besøker Camp Jomsborg har hun ingenting med de ukrainske soldatene å gjøre. Hun gjør i utgangspunktet de samme tingene som hjemme i Rena leir, men kun med de norske soldatene. 

De fysiske kravene som stilles dersom man vil bli soldat i TMBN, er tøffe

Og skulle man passere nåløyet, blir ikke kravene mindre

Foto: Johanne Søstuen / Forsvaret

Soldatene testes jevnlig.  

Fyksen forteller at soldatene i TMBN trener og øver veldig mye, noe som er helt avgjørende for å prestere på det nivået forsvaret forventer. Med trening og høy belastning over tid, kommer det også skader.  

Ønsker å jobbe mer forebyggende 

– Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer tid til å jobbe forebyggende, men tiden min strekker ikke til, sier hun. 

Hvert kompani og hver tropp har fysiske trenere. Dette er et fagmiljø Fyksen har tett kontakt med, og det er via disse personene hun kan dele sin kunnskap om forebygging. 

– Jeg har også briefer i forbindelse med nytilsatte og før soldatene reiser på utenlandstjeneste. Der snakker jeg mye om hvordan soldatene skal ta vare på kroppen sin, forteller hun. 

Fyksen forteller at de som har treneransvar i troppene skal ha gjennomført hærens årsstudium i fysisk trening, en viktig kompetanse å ha. 

– Jeg har tillit til at de legger opp gode treningsopplegg for soldatene de har ansvar for. 

Belastningsskader er det som går igjen, det er i rygg og knær problemene oftest oppstår. Når vinteren forsvinner og asfalten dukker opp, øker også skadefrekvensen i leggene. 

– Vi har personell som sitter mye i kjøretøy som vibrerer, det går utover ryggen. Soldater som går langt mens de bærer på mye utstyr kan få problemer med knærne, forklarer hun. 

Trenden er, ifølge Fyksen, at soldatene i større grad tar til seg de forebyggende rådene de får fra henne og de med treneransvar. Samtidig er aktiviteten i TMBN så høy at de i perioder ikke får trent nok forebyggende. 

– Mitt ønske er at vi skal være mer fagspesifikke i treningen. Vognpersonell og fotpersonell bør trene forskjellig, sier hun. 

Fyksen fører skadestatistikk, og når hun ser tegn til uønskede trender tar hun det opp med ansvarlig sjef. Hun forteller at sjefene er lydhøre, hun har ingen problemer med å komme gjennom med sine tanker og råd. 

Når soldater blir skadet, håndterer de det forskjellig. Men det de har til felles er at de ikke ønsker å være skadet. I verste fall kan de gå glipp av både øvelser og utenlandsoppdrag. 

– De fleste er veldig motiverte for å bli friske igjen så fort som mulig. Og de er flinke til å komme tidlig når de kjenner at noe er galt, forteller hun. 

Prestasjonskulturen i TMBN krever ikke bare at soldatene er i god fysisk form. Usikkerhet og press kan føre til stresslidelser – som kan utvikle seg til fysiske plager. Kanskje spesielt i nakke/rygg. Når Fyksen ser tilbake på tiden som fysioterapistudent, skulle hun ønske de hadde mer psykologi i pensumet. Sånn at hun hadde hatt flere verktøy i jobben sin. 

– Det har vært tilfeller der jeg har fortalt soldaten at nå kommer jeg ikke lenger med det muskulære. Og at samtalene vi har hatt under behandlingen tyder på at det er andre ting som må ryddes opp i. 

Fyksen legger til at de i TMBN har ivaretakelsesteam som består av psykolog og prest, de tilbyr samtaleterapi. Hun forteller at de har god erfaring med å kombinere dette med behandlingen hun kan tilby. 

Det er lett å tenke at terskelen for å åpne seg er høy i et så barskt miljø, noe Fyksen til dels bekrefter. 

– Men de blir flinkere og flinkere til å snakke når det er noe som plager dem, noe jeg er glad for. Jeg har alltid tenkt at forutsetningen for å være en god fysioterapeut er å skape gode relasjoner, avslutter hun.