Motivert til mestring og mosjon

– Lokale mosjonsløp og gateløp kan være flotte folkehelsetiltak fordi de senker terskelen for deltakelse og gir mennesker et konkret, motiverende mål å jobbe mot, sier førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole (NIH).

669 personer meldte seg på den første utgaven av Glommamila i Elverum. 611 personer stilte til start og like mange fullførte.

Deltakerne kunne velge mellom distansene barneløp (500 meter), fem kilometer og ti kilometer. Den yngste som sto på startstreken denne lørdagen i august var ett år, den eldste hadde fylt 83.

Arrangørene ønsket å lage et gateløp for alle funksjonsnivåer, der både nybegynnere og erfarne kunne delta. Løypene var tilrettelagt for rullestol og barnevogn. Økonomisk kostet det lite å delta, og barneløpet var gratis.

Et mål å strekke seg mot

– Vi snakket med flere som var med på et organisert løp for første gang, forteller tredjeårsstudent på bachelorutdanningen i fysioterapi og en av initiativtakerne til Glommamila, Benedicte Andrå.

– Ved å lansere løpet vårt som et løp for alle uansett nivå, håpet vi å treffe mange av dem som kanskje aldri tidligere hadde turt å melde seg på et slikt arrangement.

Glommamila skal inkludere dem som sitter i rullestol, bruker ganghjelpmidler, eller har andre funksjonsbegrensninger.

– Samtidig ønsker vi å treffe de erfarne løperne som er ute etter ny pers. Spennet er stort, men det viktigste for oss er å få alle i aktivitet, sier hun.

Til tross for at de fleste vet at det er lurt å trene, både for den fysiske og psykiske helsen, mener Andrå at det for mange kan være vanskelig å komme i gang. Glommamila fikk bred omtale i lokal presse og på sosiale medier både i forkant og etterkant av løpet.

– Vi opplever at mange brukte Glommamila som et mål, og håper at vi har greid å rekruttere flere folk til å være fysisk aktive, sier hun.

Senker terskelen

Et attraktivt mosjonsløp kan være starten på et liv i mer regelmessig aktivitet. Når løpsdagen er over, starter kanskje planleggingen av det neste.

– Lokale mosjonsløp og gateløp kan være flotte folkehelsetiltak fordi de senker terskelen for deltakelse og gir mennesker et konkret, motiverende mål å jobbe mot. Mange øker aktivitetsnivået under treningsperioden før løpet. Samtidig viser forskningen at aktivitetsnivået ofte faller noe igjen i ettertid dersom deltakerne ikke får støtte til å opprettholde vanene.

Det sier Christina Gjestvang, førsteamanuensis og helse-og treningsfysiolog ved Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole (NIH).

– Mange vet at fysisk aktivitet er bra for helsen, utfordringen er ofte å omsette intensjoner til handling. Et mosjonsløp kan bidra til å normalisere fysisk aktivitet i lokalmiljøet og synliggjøre at bevegelse er for alle, ikke bare for de mest trente, sier hun.

Gjestvang viser til en systematisk oversikt som tyder på at lavterskelarrangementer kan bidra til å få flere i aktivitet, særlig personer som tidligere har vært lite aktive. I tillegg vil deltakelse ofte gi gevinster utover det rent fysiske på områder som tilhørighet og opplevd livskvalitet.

– Sosiale normer har stor betydning for aktivitetsatferd. Når mange deltar i for eksempel et mosjonsløp, kan det påvirke oppfatningen av hva som er «normalt» å gjøre, sier hun.

Mestringsfølelsen er avgjørende

Mosjonsarrangementer kan få folk i gang med aktivitet. Men når det gjelder varig atferdsendring etter at deltakeren har krysset mållinjen, er dokumentasjonen mer begrenset.

– Et enkelt løp skaper nok sjelden varig endring alene. Men slike arrangementer kan fungere som en katalysator dersom de inngår i et miljø der deltakerne får oppleve mestring, sosial støtte og muligheter til videre deltakelse, sier Gjestvang.

– Hvilken rolle spiller mestring, sosial tilhørighet og fellesskap i slike arrangementer?

– Dette er sannsynligvis de viktigste mekanismene. Vi vet at troen på egen evne til å lykkes er avgjørende både for oppstart og vedlikehold av fysisk aktivitet. Tidligere mestringsopplevelser er den sterkeste kilden til økt mestringstro, sier Gjestvang.

Hun viser til at dersom en person som aldri tidligere har deltatt i et løp klarer å gjennomføre fem kilometer, kan dette representere en svært sterk mestringsopplevelse. Da handler det ikke primært om tid eller prestasjon, men om opplevelsen av at «dette fikk jeg til».

– Selvbestemmelsesteorien fremhever også betydningen av tilhørighet som et grunnleggende psykologisk behov. Mennesker har større sannsynlighet for å fortsette med fysisk aktivitet når de føler seg sett, inkludert og som en del av et fellesskap, sier hun.

En del av noe større

Et scoping review viste at det ukentlige og verdensomspennende lavterskel løpe- og gåtilbudet «parkrun», når grupper som tradisjonelt er underrepresentert i organisert idrett. Blant dem kvinner, eldre og personer som tidligere har vært lite aktive. 

– Forskningen viser at nettopp sosial tilhørighet, fellesskap og følelsen av å være en del av noe større er blant de viktigste årsakene til at folk fortsetter å delta, sier Gjestvang.

Hun påpeker at ulike distanser, trimklasser eller tilbud for dem som vil gå i stedet for å løpe, sannsynligvis er helt avgjørende dersom målet er folkehelse framfor bare idrettsdeltakelse.

– Mange inaktive opplever at trening er noe som må være hardt, intensivt og prestasjonsorientert. Hvis arrangementet signaliserer at deltakelse er viktigere enn prestasjon, kan dette styrke opplevelsen av mestring og redusere risikoen for nederlagsfølelse, sier Gjestvang.

Planleggingen av Glommamila 2027 er allerede i gang, et nytt kull andreårsstudenter skal inspirere til gateløp for alle med aktivitet og bevegelse som mål.

– Jeg vet de har store planer om både å øke antallet deltakere og treffe enda flere nivåer av funksjon. Det hadde vært veldig gøy å nærme seg 1000 deltakere. Det første løpet ble i alle fall en suksess med magisk stemning både langs og i løypa, konkluderer Benedicte Andrå.