Riksrevisjonen mener barn ikke får den hjelpen de trenger: – En formell anerkjennelse av fysioterapi i veiledere for psykisk helsearbeid for barn og unge er nødvendig, sier faggruppeledere i NFF

Kritikken rettes mot Helse- og omsorgsdepartementet, som ikke har sørget godt nok for at barn får nødvendige tjenester. Kritikken betegnes som «kritikkverdig», det nest høyeste nivået.

– Slik skal det ikke være. Det kan føre til at sykdom utvikler seg og blir mer alvorlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om kritikken på Riksrevisjonens nettsider. 

Store forskjeller mellom kommuner

I 68 kommuner er det forhøyet risiko for at barn og unge ikke får hjelp – verken fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Tilbudet om rask psykisk helsehjelp er særlig skjevt fordelt: 80 prosent av store kommuner har et slikt tilbud, mot bare 16 prosent av de små.

Samtidig oppgir nesten 90 prosent av kommunene at helsesykepleiere behandler barn med psykiske lidelser. Over 60 prosent av helsesykepleierne mener selv de mangler kompetanse, og over 70 prosent opplever å ha for lite tid.

Økt press i spesialisthelsetjenesten

Henvisningene til spesialisthelsetjenesten har økt med over 30 prosent fra 2019 til 2024, uten tilsvarende økning i bemanning.

I flere helseforetak har antall pasienter per ansatt økt kraftig. Andelen avviste henvisninger varierer fra 0 til 39 prosent, avhengig av hvor i landet man bor.

– Et postnummerlotteri

Psykologforeningen mener funnene bekrefter et kjent problem.

– Tjenestene er fortsatt et postnummerlotteri der barn i små kommuner ofte taper, sier president Hanne Indregard Lind til Dagens Medisin.

Hun reagerer særlig på at mange kommuner ikke tar ansvar for oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Dette er graverende og bekymringsfullt, sier Lind.

Ber om tiltak

Riksrevisjonen ber blant annet om:

• Et mer likeverdig tilbud uavhengig av bosted.
• Tydeligere ansvarsdeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
• Styrket kapasitet og bedre kunnskapsgrunnlag.
• Tiltak mot uønsket variasjon i ventetid og avslag.

NFF: Knapt nok fysioterapeuter

– Også fysioterapeuter kan bidra konkret med tidlig identifisering av psykiske plager,  sier forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Stig Fløisand, til Fysioterapeuten. 

– Vi vet at psykiske plager ofte viser seg kroppslig. Fysioterapeuter har kunnskap om sammenhengen mellom kropp og psykisk helse, fortsetter han. 

Fløisand mener dette gjør fysioterapeuter godt rustet til å fange opp barn og unge tidlig, før plagene blir så omfattende at det er behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten. 

– Jeg vil her særlig fremheve våre fagmiljøer innen psykomotorisk fysioterapi og fysioterapi for barn og unge.

– Mener NFF at fysioterapeuter i dag brukes godt nok i det psykiske helsetilbudet til barn og unge?

– Det korte svaret er nei. 

Han sier at fysioterapeuter ikke inngår ikke systematisk i kommunenes psykiske helseteam for barn og unge. Og at det knapt nok er fysioterapeuter i barne- og ungdomspsykiatrien. 

– Ifølge SSB var det i 2025 kun 4 fysioterapeutårsverk i psykisk helsevern for barn og unge, sier han.

Fløisand presiserer at fysioterapeuter heller ikke er en del av grunnbemanningen i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene.

Her finner du SSB-statistikken. 

– Kan økt bruk av fysioterapeuter lokalt i kommuner avlaste presset på spesialisthelsetjenesten?

– Ja, hvis fysioterapeuter brukes mer systematisk i kommunene, kan flere barn og unge få tidlig hjelp og lavterskelhjelp lokalt. 

Fløisand sier at dersom fysioterapeuter er til stede i skolen eller andre steder i kommunen, kan flere få hjelp før plagene utvikler seg til et nivå som krever behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Hva bør myndighetene gjøre for å inkludere fysioterapeuter bedre i et mer likeverdig lavterskeltilbud over hele landet?

– På et overordnet nivå må fysioterapeuter inngå i grunnbemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i likhet med helsesykepleier og lege.

– Vi har kompetansen

Ingunn Skogseth-Stevens leder Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund. Kay Skagseth er nyvalgt leder for Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i det samme forbundet.

Dette sier de om kritikken fra Riksrevisjonen:

– Fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten er en uutnyttet ressurs i arbeidet med barn og unge med psykiske helseutfordringer. Skillet mellom psyke og soma står fortsatt sterkt, særlig i BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, red.anm.), der det kun er et fåtall fysioterapeuter ansatt nasjonalt, sier de til Fysioterapeuten.

Faggruppelederne mener de har kompetanse på barns utvikling, samspill, regulering, tilknytning og oppfølging av barn i risiko og traumeutsatte barn.

– Mange barn responderer godt på kroppslige tilnærminger når det verbale ikke strekker til, sier de.

Skogseth-Stevens sier at de gjennom helsestasjoner og skolehelsetjeneste møter barn i deres naturlige miljø og fungerer som en lavterskelressurs.

– Kommunefysioterapeuter har ofte god kjennskap til barn som utredes i BUP, men denne kunnskapen innhentes i for liten grad. Våre kartlegginger kan gi viktig tilleggsinformasjon, og bør brukes mer systematisk, poengterer hun. 

Skagseth er enig, og tilføyer at fysioterapeuter kan avlaste helsesykepleiere. Han begrunner dette med at kommunene i dag legger et svært stort ansvar på helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, til tross for at mange av disse mangler både tid og mandat til å drive behandling av psykiske plager. 

– Fysioterapeuter for barn og unge og psykomotoriske fysioterapeuter kan gå inn som en behandlingsinstans for barn og unge med milde til moderate plager, som angst, uro og stressrelaterte kroppslige symptomer, sier han.

Da mener han at helsesykepleierne kan konsentrere seg om sitt kjerneområde, nemlig  forebygging og helsefremming.

– Hva skal til for at fysioterapeuter skal komme mer til? 

– For det første må kompetansen som allerede finnes hos fysioterapeuter som jobber med barn, utnyttes bedre. For det andre er kompetanseheving nødvendig, noe faggruppen arbeider med gjennom kurs og kongresser, fortsetter Skogseth-Stevens.

Hun mener det må ansettes flere fysioterapeuter i BUP.

– De kan dermed veilede kommunale fysioterapeuter i komplekse saker og bidra til bedre samhandling mellom nivåene.

Skagseth og Skogseth-Stevens mener også at samarbeidet i kommunehelsetjenesten må styrkes, særlig mellom fysioterapeuter med barnekompetanse og psykomotorisk kompetanse.

– De fleste barn trenger hjelp i hverdagen, ikke bare i institutt, hevder de.

– Det er behov for økt kunnskap om fysioterapeuters tverrfaglige arbeid. Det krever bedre dokumentasjon, flere epikriser og mer aktiv kontakt med BUP. 

– Hvordan mener dere tjenestene bør organiseres med tanke på fysioterapeuters rolle?

– Fysioterapi er en lovpålagt tjeneste i kommunen, men er ikke alltid prioritert i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Forebygging og helsefremming må styrkes, sier de.

Samtidig presiserer Skagseth at det ikke nødvendigbvis er nok med samtaler: 

– Fysioterapi kan bidra til at pasienten lærer å kjenne igjen kroppslige signaler, noe som kan gi raskere bedring og forebygge tyngre lidelser.

De begge understreker at fysioterapeuter bør inngå i grunnbemanningen i BUP, som et nasjonalt krav, og ikke som lokale valg.

– Dette har støtte fra flere legefaglige miljøer, hevder Skogseth-Stevens.

Faggruppelederne mener mange barn og unge i dag faller "mellom to stoler". 

– De har for store plager til at primærhelsetjenestenes nåværende lavterskeltilbud strekker til, men blir vurdert som ikke syke nok for spesialisthelsetjenesten (BUP). 

Skagseth mener psykomotoriske fysioterapeuter er særskilt egnet for denne gruppen ved å tilby en konkret, kroppslig innfallsvinkel til psykiske belastninger. 

– Men det er heller ikke ønskelig å stå i dette aleine, legger han til.

Skogseth-Stevens mener at skolehelsetjenesten må styrkes som forebyggende arena, og barn og unge med kjente utfordringer må sikres individuell oppfølging av fysioterapeut i hjemkommunen.

Begge faggruppelederne sier det er positivt at rapporten fra Riksrevisjonen nå foreligger.

– Problemstillingene har vært kjent lenge uten tilstrekkelig oppfølging. Vi håper rapporten bidrar til konkrete forbedringer, og at våre faggrupper inkluderes i det videre arbeidet. 

Skogseth-Stevens og Skagseth forteller at per i dag er fysioterapeuter i stor grad utelatt fra de sentrale oversiktene over tjenester som innvirker på barns psykiske helse. 

– En formell anerkjennelse av fysioterapi i veiledere for psykisk helsearbeid for barn og unge er nødvendig for å sikre finansiering og prioritering, avslutter de to faggruppelederne.