Fagfellevurdert

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Kan trening på arbeidsplassen forebygge nakkesmerter blant kontorarbeidere?

Fagartikkel

Oliver Gundersen Bjørnstad, turnusfysioterapeut. Tilknyttet Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Revilo98@live.no.

Lennart Bentsen, universitetslektor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 12.oktober 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Kort sagt

Trening på arbeidsplassen treffer ikke alle like godt.

Arbeidsrelaterte nakkesmerter har et sammensatt risiko- og årsaksbilde.

Det forebyggende arbeidet bør se hvert arbeidsmiljø med et helhetlig blikk.

Sammendrag

Innledning: Norge er i verdenstoppen når det kommer til forekomst av nakkesmerter. Over to av tre yrkesaktive i Norge har sittestillende kontorarbeid, og kontorarbeidere er den yrkesgruppen med høyest andel nye tilfeller av arbeidsrelaterte nakkesmerter. Viktigheten av forebyggende tiltak fremheves, men kunnskap om risikofaktorer gir et sammensatt bilde. Denne artikkelen diskuterer en av intervensjonene som ofte oppfattes som hensiktsmessig, nemlig trening på arbeidsplassen, og treningens effekt som forebyggende tiltak og nytte i en større kontekst.

Hoveddel: Forskning på området har i hovedsak undersøkt effekten av rehabilitering av nakkesymptomer, mens få studier ser spesifikt på primærforebyggende tiltak. Forskningen har dessuten stor variasjon i type intervensjon, arbeidsmiljø og symptomgruppe. Ergonomiske eller aktivitetsbaserte tiltak på arbeidsplassen har lenge vært ansett som viktig for å redusere nye episoder / omfanget av nakkesmerter, til tross for delvis manglende forskningsstøtte. Imidlertid har psykososiale og organisatoriske faktorer på arbeidsplassen vesentlig betydning for arbeidsrelaterte nakkesmerter, og det er grunn til å være nøktern til effekten av tiltak som kun fokuserer på fysiske faktorer, og ikke ivaretar et bredere syn på arbeidsmiljøet.

Avslutning: Det er flere utfordringer og mangler med vår kunnskap om hvilke tiltak som kan være effektive i forebygging av arbeidsrelaterte nakkesmerter innen stillesittende yrkesgrupper. Aktivitetsbaserte intervensjoner på arbeidsplassen kan ha effekt for noen, men bør ikke være enkeltstående tiltak. Nøye og bred kartlegging på den aktuelle arbeidsplassen kan være nødvendig for å kunne imøtekomme en sammensatt utfordring og for å optimalisere tiltak.

Nøkkelord: Forebygging, nakkesmerter, intervensjoner, fysisk aktivitet, kontorarbeid.

Abstract

Can workplace exercise prevent neck pain among office workers?

Introduction: Norway has one of the highest prevalence of neck pain in the world. Two thirds of Norway's working population have sedentary office work, and office workers are the occupational group with the highest incidence of work-related neck pain. The importance of preventive measures is often emphasized, but knowledge of risk factors paints a complex picture. This article discusses one of the interventions that is often believed to be preventive; exercise at the workplace, and its effectiveness and benefit in a wider context.

Main section: The majority of research in this area has focused on the effect of exercise for neck symptoms, while few studies investigate primary preventive measures. Furthermore, there are large variations within the research regarding type of intervention, work environment and symptoms. Though evidence of effectiveness is scarce, ergonomic or activity-based measures at the workplace have long been considered a key in reducing new episodes / prevalence of neck pain. However, psychosocial and organizational factors have significant implications for work-related neck pain. These questions the effectiveness of measures that solely focus on physical factors and don’t consider a broader view of the working health and environment.

End section: There are several challenges and gaps in our knowledge of what might be the most effective measures in preventing work-related neck pain in sedentary occupational groups. Activity-based interventions in the workplace can have an effect for some, but should not be a stand-alone measure. Careful mapping of the specific work environment may be necessary to meet a complex challenge and to optimize the interventions.

Keywords: Prevention, neck pain, interventions, physical activity, office work.

Innledning

Norge har verdens høyeste forekomst av nakkesmerter, ifølge Global Burden of Disease Study (1). Smertene kan ha komplekse årsaksmekanismer, og risikoaspektet virker å være multifaktorielt. Epidemiologisk forskning har vist en sammenheng mellom muskel- og skjelettlidelser og ulike arbeidsplassfaktorer (2). Kontorarbeid skiller seg spesielt ut der arbeidsrelaterte nakkesmerter har eskalert gjennom de siste tiårene (2). På grunn av store endringer i næringsstrukturen og sysselsettingen de siste 50 årene, der jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon (3), har i overkant to av tre yrkesaktive jobber i stillesittende yrker som på kontor i dag (4). I tråd med kontinuerlig utvikling av ny teknologi og digitalisering er det lite sannsynlig at slik type arbeid vil avta i fremtiden. Dette kan by på en rekke helseutfordringer, både på samfunns- og individnivå i tiden fremover. Helsedirektoratet fremhever derfor viktigheten av tiltak for å redusere sykdomsbyrden i samfunnet, deriblant forebyggende aktiviteter på arbeidsplassen for å redusere omfanget av muskel- og skjelettsmerter (5). Imidlertid er de samlede tiltakene som anbefales i hovedsak biomedisinsk rettet med fokus på livsstil, og er i mindre grad rettet mot sosiale mekanismer. Med kunnskap om kjente risikofaktorer kan man stille spørsmål ved om slike arbeidsplassintervensjoner egentlig er effektive som forebyggende tiltak? Man kan samtidig spørre seg om nytten sammenlignet med andre tiltaksområder.

Rollekonflikt på arbeidsplassen kan være en av de risikofaktorene som har størst innvirkning på arbeidsrelaterte nakkesmerter (6). Dersom dette er tilfelle, bør man kanskje løfte blikket og sette søkelyset i større grad mot det organisatoriske og biopsykososiale bildet. I lys av dette diskuterer denne artikkelen en av intervensjonene som ofte oppfattes som hensiktsmessig mot nakkesmerter; nemlig trening på arbeidsplassen og treningens effekt som forebyggende tiltak og nytte i en større kontekst.

Hoveddel

Nakkesmerter

Nakkesmerter er en tilstand som kan defineres som smerter i minst 24 timer og lokalisert til muskler, ledd og benete strukturer mellom 7. halsvirvel og bakhodet, inkludert muskulaturen bak den skrå halsmuskelen med eller uten referert smerte til en eller begge av de øvre ekstremitetene (1, 7). Arbeidsrelaterte nakkesmerter som begrep har en bred betydning, hvor alt som kan knytte smertene til arbeidsforhold forenklet forstås som en direkte eller medvirkende årsak til, eller forverring av, nakkesmertene. Disse årsakene kan overordnet deles inn i individbaserte, fysiske og organisatoriske/psykososiale faktorer (7). Hva som er av størst betydning for utvikling av nakkesmerter er mindre klart, og varierer mellom ulike yrker og virksomheter.

Kontorarbeid og risikofaktorer

Kontorarbeidere vil generelt beskrives som personer i yrkesaktiv alder sittende på kontor, og som utøver sitt arbeid hovedsakelig gjennom datamaskinbruk, møter, presentasjoner, telefonsamtaler og lesing i minst 30 timer per uke (8, 9). I det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er det essensielt å identifisere og eliminere risikofaktorer for sykefravær, uførhet og helseplager for å hindre frafall fra arbeidslivet (4). Det er god dokumentasjon for at fysiske elementer som f.eks. stillesitting, statiske og ubekvemme posisjoner, repetitive og ensidige skulder- og nakkebevegelser gir økt risiko for nakkesmerter. PC-bruk og annet presisjonsarbeid er også faktorer forbundet med risiko, i tillegg til lite fysisk aktivitet (10). Individfaktorer som uhensiktsmessig arbeidsteknikk, tidligere muskel- og skjelettplager, overvekt og røyking er andre viktige risikofaktorer (7). Man har dessuten sett at psykososiale- og organisatoriske faktorer som stor arbeidsmengde med høye kvantitative krav, tidspress, lav kontroll over egen arbeidssituasjon og organisering av arbeidet, fravær av støttende kolleger, ledelse og rollekonflikter, har betydning for arbeidsrelaterte nakkesmerter (4).

Utbredelse og konsekvenser

Nakkesmerter er vanlig blant kontorarbeidere, hvor den årlige prevalensen er 42-63%, og av alle yrker har kontorarbeidere den høyeste insidensen av nakkelidelser (17- 21%) (11). Sammen med ryggsmerter er nakkesmerter den ledende årsaken til samlet sykdomsbyrde og ikke-dødelig helsetap i Norge (12). Akutte nakkesmerter antas å ha lignende prognose som ryggsmerter, med rask bedring for de fleste. Imidlertid rapporterer 34-49% av kontorarbeidere om nye tilfeller med nakkesmerter ved ettårsoppfølging (11), og nesten 60% med arbeidsrelaterte nakkesmerter oppgir å fortsatt ha smerter ett år etter debut (13). Ifølge rapporten “Et muskel- og skjelettregnskap” fra 2013 forårsaker nakkelidelser 3,8% av alle sykefraværstilfeller, og 3% av alle nye tilfeller av uføretrygd i Norge (7). Nakkesmerter kan også bidra til lavere livs- og arbeidskvalitet, noe som samlet fører til en stor samfunnsøkonomisk- og sosioøkonomisk byrde (14).

Helseforskning

NFRs Porteføljeanalyse over helseforskning for 2017 viser at bare 1,2% av den totale ressursinnsatsen på 1333 millioner kroner gikk til forskning på muskel- og skjelettlidelser (15). I likhet med i 2011, er det svært få av disse midlene som er bevilget til forskning på forebygging, evaluering og utvikling av prognostiske, diagnostiske eller prediktive markører. Av de 111 millionene som gikk til Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsprogrammer som er rettet mot utvikling av bedrifter, gikk 1,1% til helsekategorien «muskel og skjelett» og kun 0,9% til «forebygging» (15). Under dette finner man arbeidsplassintervensjoner, inngrep rettet mot helse/helsekompetanse (eks. trening), eller endring av selve arbeidsoppgavene/miljøet, som ergonomi (11). Når det kommer til behandling av kroniske- og periodevise nakkesmerter blant kontorarbeidere er det flere randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier) som har funnet positive effekter ved spesifikke nakkeøvelser (16, 17).

Aktivitetsintervensjoner

Om det å iverksette skadeforebyggende programmer på arbeidsplassen kan være et effektivt tiltak har lenge vært diskutert (7), og den dominerende anbefalingen er at utføring av regelmessige aktivitetsbaserte øvelser på arbeidsplassen bør få økt oppmerksomhet som en forebyggende strategi, da dette kan være en beskyttende faktor mot nakkeplager hos kontorarbeidere (18). Krav til primærforebygging er også beskrevet i arbeidsmiljøloven fra 2005, og sier at et av formålene med loven er å «[…] sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger […]» (19). I tillegg står det beskrevet at i tilknytning til HMS-arbeidet, skal arbeidsgiver vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant de ansatte (18). Dette til tross for at foreliggende forskning da hadde mangelfulle bevis for effekten av aktivitetsbaserte tiltak for å forhindre nakkesmerter blant kontorarbeidere uten symptomer. Sihawong og kollegers gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier i perioden 1980-2010 fant at det var få studier med høy kvalitet (20). Anbefalingene synes å mangle robust støtte i forskning, og det er betimelig å spørre om vi vet nok om hvilken arbeidsplassintervensjon som gir størst forebyggende effekt, eller høyest gjennomføringsgrad?

Nyere forskning

Det har vært utfordrende å finne nok ny og relevant data på området, da flertallet av studiene har satt søkelyset mot ergonomiske tiltak og effekten av rehabilitering av allerede kjente nakkesymptomer hos kontorarbeidere. Dette er overraskende med tanke på det vi oppfatter som utbredte anbefalinger om treningstiltak som forebygging. Nylig presenterte Helsedirektoratet forebyggende aktiviteter på arbeidsplassen som ett av deres ti hovedtiltak for å redusere sykdomsbyrden, og å bedre folkehelsen i Norge (5). Kan man være sikker på at nettopp aktivitetsprogrammer i arbeidstiden er veien å gå med tanke på effekt og ressursbruk med et til dels mangelfullt forskningsgrunnlag? Flere nyere oversiktsartikler konkluderer nemlig med det samme; det er nødvendig med mer forskning på primærforebygging (11, 21).

I hovedforfatters nylige bacheloroppgave ble det søkt å se på effekten av aktivitetsbaserte intervensjoner på arbeidsplassen som et primærforebyggende tiltak for nakkesmerter blant kontorarbeidere. Bare tre RCT-studier møtte inklusjonskriteriene som var strengt spisset mot både gruppe, arbeidstype og intervensjon. Samlet sett tydet funnene på en moderat forebyggende effekt (9, 14, 22). Imidlertid var utvalget for lite til å kunne si noe sikkert om effekten av tiltakene. Dersom man gjør et søk hvor kriteriene ikke er like strenge, kan man finne et bredere utvalg av forskningsartikler, hvor resultatene til en viss grad kan generaliseres til nakkesmerter. Et eksempel er Lowe og Dick’s gjennomgang av prospektive studier mellom 1997-2014, som inkluderte en rekke treningsformer for både rehabilitering og forebygging av nakke- og skulderproblematikk (23). Imidlertid konkluderte forfatterne med at det er minimale bevis for en primærforebyggende effekt av trening på arbeidsplassen for nakkesmerter.

Ifølge en meta-analyse fra 2018 finnes det også få gode studier og lite evidens for at ergonomiske tiltak er effektive i forebygging av arbeidsrelaterte nakkesmerter (11). Dette viser at enkeltfaktorer, kanskje spesielt fysiske faktorer, har begrenset betydning, og at forebyggende tiltak rettet mot disse ikke adresserer et komplekst helseproblem i tilstrekkelig grad. Vi ser også at en rekke biopsykososiale faktorer bidrar til at andre aspekter enn selve tiltaket påvirker resultatet (24). For eksempel kan sosiale helsedeterminanter som økonomi, utdanning, helse og miljø påvirke resultatet mer enn selve intervensjonen (25). Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må derfor være kunnskapsbasert og rettet mot de reelle behovene for hver enkelt arbeidsplass for at det skal ha effekt (26). Et annet viktig aspekt er hvordan slike tiltak oppleves for de ansatte, og om det kan by på noen etiske utfordringer.

Utfordringer

Grad av deltagernes gjennomføring anses å være den største utfordringen i intervensjonsstudier med fysisk aktivitet. Lav grad av gjennomføring svekker muligheten til å kunne konkludere om treningseffekten i forbindelse med nakkesmerter (9, 27). Også RCT-studiene fra hovedforfatters litteratursøk viste en tendens til lav gjennomføringsgrad, særlig over tid (9, 14, 27). At treningen for arbeidstakerne virker meningsfull og enkel å gjennomføre kan være viktig for gjennomføringen. Ifølge Christensen blir som oftest tiltak som skal virke forebyggende hilst velkommen, og oppfattet som et tegn på at ledelsen legger vekt på de ansattes helse og trivsel (24). Dette kan øke motivasjon, generell tilfredshet med jobben og tilhørighet til organisasjonen. Kvalitative data fra en studie gjennomført av Bredahl og kollegaer viste behov for en klar sammenheng mellom ledelsens intensjon, samspillet med de ansatte og selve gjennomføringen, samt at legitimiteten til intervensjonen ble sikret blant ledere, deltakere og kolleger (28). I tillegg var organisering og fleksibilitet i arbeidshverdagen viktig for at deltakerne ønsket å delta på intervensjonen. Anbefalinger fra denne studien antyder at en grundig intervensjonskartlegging bør utføres for å analysere organisatoriske og implementeringsmessige faktorer før man eventuelt starter trening på arbeidsplassen.

Imidlertid kan det å ta hensyn til alle arbeidstakeres behov være utfordrende. Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer er ulike fra virksomhet til virksomhet, og det kreves dermed en tilpasset tilnærming i det forebyggende arbeidet (24). En studie som undersøkte om et styrketreningsprogram over 20 uker på arbeidsplassen hadde positiv effekt på egenrapportering av psykososiale arbeidsplassfaktorer og arbeidsglede, fant at verken innflytelse på jobben, følelse av fellesskap, tidspress eller arbeidsglede endret seg i løpet av intervensjonen (29). Det kan derfor være grunn til å anta at kollektive aktivitetstiltak på arbeidsplassen ikke egner seg for alle, og at noen til og med kan oppleve negativ innvirkning på sitt psykososiale arbeidsliv.

Helhetlig syn

Forståelsen av muskel- og skjelettlidelser har endret seg betydelig de siste tiårene, og eksperter oppfordrer nå til å se utover tradisjonell “silo-tenkning” med fokus på kroppsregion. Forskjellige muskel- og skjelettlidelser har nemlig i stor grad samme biopsykososiale risikoprofil for smerte og uførhet (30).

Professor og spesialistlege, Johan Hviid Andersen, har beskrevet ulike perspektiver man kan ha på arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. I tillegg til et patologisk og biomekanisk perspektiv, omtales «den omvendte belønningsstrategi» som fastholder at muskel- og skjelettplager er en uatskillelig konsekvens av enhver tids sosiale og kulturelle forhold. Her trekker han inn manglende jobbtilfredshet som et eksempel. Det blir presisert at ingen av perspektivene alene vil dekke forståelsen av dagens arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager (31). Med dette i betraktning er det kanskje ikke et spesifikt tiltak i seg selv som er det mest effektive, men det å se og ivareta hele arbeidsmiljøet i den enkelte virksomhet og den enkelte arbeider for å minske risikoen for utvikling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

Ifølge direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, får det fysiske fortsatt mye av skylden for disse plagene, og altfor få arbeidsgivere tar innover seg at sykefravær og plager også kan skyldes helt andre typer belastninger, som for eksempel at ansatte ikke får påvirke hvordan de utfører arbeidet (32). Karaseks modell for sammenhengen mellom jobbkrav og jobbkontroll fra 1979 er en av de mest studerte modeller for sammenhengen mellom arbeid og stress (33). Både denne og senere modeller har vist til den store betydningen det psykososiale miljøet på arbeidet har for helsen til arbeidstakerne, og at fysisk og psykisk sykdom øker i tråd med organisatoriske beslutninger som for eksempel innebærer høye psykologiske krav og lav beslutningsgrad hos arbeidstaker. Rundt 18% av norske yrkesaktive opplever at de i ingen eller liten grad får informasjon om viktige endringer, framtidsplaner og beslutninger i virksomheten der de jobber. Om lag en av tre oppgir at de er helt eller delvis uenige i at de hadde anledning til å snakke om konsekvensene av endringen med nærmeste leder. Enda flere rapporterer at deres innspill og ønsker ikke ble tatt hensyn til i denne prosessen (4). Kunnskap om blant annet rollekonflikter og -uklarheter, i tillegg til andre organisatoriske og psykososiale faktorer som virker inn på sikkerhet og helse på arbeidsplassen, gir sammen med fysiske faktorer et godt utgangspunkt for et helhetlig arbeid med å skape og utforme et helsefremmende arbeidsliv (4).

Det er antydet at intervensjoner for å redusere psykososiale og arbeidsorganisatoriske risikofaktorer kan være til hjelp for å håndtere jobbusikkerhet og andre ubalanser i arbeidslivet (34). Konsultasjons- og utdanningsprogrammer kan utvikles for å adressere mobbing på arbeidsplassen og fiendtlige arbeidsmiljøer. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, “aktivitetsbaserte arbeidsplasser” med tilpassede soner og fysioterapeuters biopsykososiale syn og kjernekompetanse innen individtilpasset forebygging av muskel- og skjelettplager, kan også være gode tilskudd i ulike virksomheter. Det er tenkelig at slike ovennevnte intervensjoner kan være mer effektive alene, eller i kombinasjon med aktivitetsbaserte tiltak, enn trening alene.

Avslutning

Aktivitetsbaserte intervensjoner på arbeidsplassen for arbeidsrelaterte nakkesmerter blant kontorarbeidere synes å kunne ha effekt som forebyggende tiltak i enkelte arbeidsmiljø, men den totale forskningen viser at aktivitetsbaserte tiltak i det store og hele har liten primærforebyggende effekt. Dessuten kan slike tiltak by på forskjellige utfordringer for de ansatte og arbeidsmiljøet, samt i implementering og gjennomføring. Vi bør se forbi lineære sammenhenger mellom fysiske faktorer og nakkesmerter og det uforholdsmessig store fokuset på fysiske tiltak. Grundig kartlegging av organisatoriske og implementeringsmessige faktorer, spesifikt for det aktuelle arbeidsmiljøet og i samråd med arbeidstakerne, bør ligge til grunn for valg og implementering av tiltak.

Referanseliste

1. Safiri, S., Kolahi A., Hoy, D. et al. (2020). Global, regional, and national burden of neck pain in the general population, 1990-2017: systematic analysis of the Global Burden of Disease Study 2017. BMJ 2020;368:m791. https://doi.org/10.1136/bmj.m791

2. Andersen, L. L., Jørgensen, M. B., Blangsted, A. K. et al. (2008). A Randomized Controlled Intervention Trial to Relieve and Prevent Neck/Shoulder Pain. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 40, No. 6, s.983–990. https://doi.org/10.1249/MSS.0b013e3181676640

3. Statistisk sentralbyrå (SSB). (2020). Fakta om arbeid. Hentet 23. november fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/faktaside/arbeid

4. Bakke, B., Degerud, E., Gravseth, H. M. et al. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse - status og utviklingstrekk. (STAMI-rapport, årgang 22, nr. 4). Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og utviklingstrekk - STAMI (stami.no)

5. Helsedirektoratet. (2018). Ti tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen. Hentet 05. desember fra Ti tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen (NCD).pdf (helsedirektoratet.no) (helsedirektoratet.no)

6. Rolfheim-Bye, S. (2011, 5. desember). Nakkesmerter er vanlege i arbeidslivet. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hentet 25. november fra https://stami.no/nakkesmerter-er-vanlege-i-arbeidslivet/

7. Lærum, E., Brage, S., Ihlebæk, C. et al. (2013). Et muskel- og skjelettregnskap. (2. utgave, ISBN 978-82-303-2311-3) https://fysio.no/Media/Files/Et-muskel-og-skjelettregnskap.-Forekomst-og-kostnader-knyttet-til-skader-sykdommer-og-plager-i-muskel-og-skjelettsystemet

8. Chen, X., O'Leary, S. & Johnston, V. (2018). Modifiable individual and work-related factorsassociated with neck pain in 740 office workers: a cross-sectional study. Brazilian Journal of Physical Therapy., Vol. 22, s.318-327. https://doi.org/10.1016/j.bjpt.2018.03.003

9. Sihawong, R., Janwantanakul, P. & Jiamjarasrangsi, W. (2013). Effects of an exercise programme on preventing neck pain among office workers: a 12-month cluster-randomised controlled trial. Occup Environ Med 2014;71:63–70. https://doi.org/10.1136/oemed-2013-101561

10. Haldeman, S., Carrol, L., Cassidy, J. D. et al. (2008). The Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders: executive summary. Spine., Vol. 33, nr. 4S, s.5-7. https://doi.org/10.1097/BRS.0b013e3181643f40

11. Chen, X., Coombes, B. K., Sjøgaard, G. et al. (2018). Workplace-based interventions for neck pain in office workers: systematic review and meta-analysis. Phys Ther., Vol. 98, s.40–62. https://doi.org/10.1093/ptj/pzx101

12. Folkehelseinstituttet. (2018). Folkehelserapporten – kortversjon. Helsetilstanden i Norge 2018. (Utg.2. ISBN: 978-82-8082-942-9 elektronisk utgave). https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/helsetilstanden-i-norge-20182.pdf

13. Carroll LJ, Hogg-Johnson S, Cote P, et al. Course and prognostic factors for neck pain in workers: results of the Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders. Spine. 2008;33(Suppl 4):S93–100. DOI: 10.1097/BRS.0b013e31816445d4

14. Sitthipornvorakul, E., Sihawong, R., Waongenngarm, P. et al. (2019). The effects of walking intervention on preventing neck pain in office workers: A randomized controlled trial. Journal of Occupational Health, Vol. 62 (1): e12106. https://doi.org/10.1002/1348-9585.12106

15. Forskningsrådet. (2017). Helseforskning finansiert av Norges forskningsråd. Porteføljeanalyse med Health Research Classification System (HRCS). (ISBN 978-82-12-03726-7). https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1254037347541.pdf

16. Andersen, C. H., Andersen L. L., Gram, B. et al. (2012). Influence of frequency and duration of strength training for effective management of neck and shoulder pain: a randomised controlled trial. British Journal of Sports Medicine, Vol. 46, s.1004-1010. https://doi.org/10.1136/bjsports-2011-090813

17. Tunwattanapong, P., Kongkasuwan, R. & Kuptniratsaikul, V. (2015). The effectiveness of a neck and shoulder stretching exercise program among office workers with neck pain: A randomized controlled trial. Clinical rehabilitation. Vol. 30(1), s.1-9. https://doi.org/10.1177/0269215515575747

18. Ehsani, F., Mosallanezhad, Z. & Vahedi, G. (2017). The Prevalence, Risk Factors and Consequences of Neck Pain in Office Employees. Middle East Journal of Rehabilitation and Health., Vol. 4 (2):e42031. https://doi.org/10.5812/mejrh.42031

19. Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-17-62). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

20. Sihawong, R., Janwantanakul, P., Sitthipornvorakul, E. et al. (2011). Exercise therapy for office workers with nonspecific neck pain: a systematic review. J Manipulative Physiol Ther., Vol 34, s.62–71. https://doi.org/10.1016/j.jmpt.2010.11.005

21. Van Eerd, D., Munhall, C., Irvin, E. et al. (2015). Effectiveness of workplace interventions in the prevention of upper extremity musculoskeletal disorders and symptoms: an update of the evidence. Occupational and Environmental Medicine 2016, Vol. 73, s.62-70. https://doi.org/10.1136/oemed-2015-102992

22. Andersen, L. L., Christensen, K. B., Holtermann, A. et al. (2010). Effect of physical exercise interventions on musculoskeletal pain in all bodyregions among office workers: A one-year randomized controlled trial. Man Ther. 2010. Vol. 15(1), s.100-104. https://doi.org/10.1016/j.math.2009.08.004

23. Lowe, B. D. & Dick, R. B. (2015). Workplace Exercise for Control of Occupational Neck/Shoulder Disorders: A Review of Prospective Studies. Environmental health insights. Vol. 8(S1), s.75-95. https://doi.org/10.4137/EHI.S15256

24. Christensen, J. O., Gjerstad, J., Gudding, I. H. et al. (2017). Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager – en kunnskapsstatus (Nr. 6 / Årgang 18 (2017) / STAMI-rapport / ISSN nr.1502-0932). https://stami.no/content/uploads/2018/01/Mekaniske-eksponeringer-i-arbeid-som-%C3%A5rsak-til-muskel-og-skjelettplager.pdf

25. Rethorn, Z. D., Cook, C. & Reneker, J. C. (2019). Social Determinants of Health: If You Aren't Measuring Them, You Aren't Seeing the Big Picture. J Orthop Sports Phys Ther, Vol. 49(12), s.872-874. https://www.jospt.org/doi/10.2519/jospt.2019.0613

26. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). (2019). Arbeid og helse. Ny offensiv for arbeidsmiljøet. [Årsmagasin]. https://stami.no/content/uploads/2019/12/STAMI-Arbeid-og-helse-2019-WEB.pdf

27. Blangsted, A. K., Søgaard, K., Hansen, E. A. et al. (2008). One-year randomized controlled trial with different physical-activity programs to reduce musculoskeletal symptoms in the neck and shoulders among office workers. Scand J Work Environ Health 2008, Vol. 34(1), s.55-65. https://doi.org/10.5271/sjweh.1192

28. Bredahl, T. V. G., Særvoll, C. A., Kirkelund, L. et al. (2015). When Intervention Meets Organisation, a Qualitative Study of Motivation and Barriers to Physical Exercise at the Workplace. The Scientific World Journal., Vol. 2015, 12s. https://doi.org/10.1155/2015/518561

29. Roessler, K. K., Rugulies, R., Bilberg, R. et al. (2012). Does work-site physical activity improve self-reported psychosocial workplace factors and job satisfaction? A randomized controlled intervention study. Int Arch Occup Environ Health, Vol. 86, s.861–864 (2013). https://doi.org/10.1007/s00420-012-0823-z

30. Caneiro, J. P., Roos, E. M., Barton, C. J. et al. (2019). It is time to move beyond ‘body region silos’ to manage musculoskeletal pain: five actions to change clinical practice. Br J Sports Med (April 2020). Vol 54, No 8, s.4-5. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2018-100488

31. Morken, T. (2004). Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager – et historisk perspektiv. Fysioterapeuten nr. 6 juni 2004, s.27-32. https://fysioterapeuten.no/files/archive/422/4844/version/3/file/0604_Fagartikkel.pdf

32. Arbeidstilsynet. (2020). Muskel- og skjelettplager har skylden for fire av ti fraværsdager. Hentet 14. desember fra https://arbeidstilsynet.no/nyheter/muskel--og-skjelettplager-har-skylden-for-fire-av-ti-fravarsdager/

33. Kain, J., & Jex, S. (2010). Karasek's (1979) job demands-control model: A summary of current issues and recommendations for future research. In P. L. Perrewé & D. C. Ganster (Eds.), New developments in theoretical and conceptual approaches to job stress (pp. 237–268). Emerald Group Publishing. https://doi.org/10.1108/S1479-3555(2010)0000008009

34. Yang, H., Hitchcock, E., Haldeman, S. et al. (2016). Work Related Psychosocial and Organizational Factors for Neck Pain in Workers in the United States. Am J Ind Med. 2016, Vol. 59(7), s.549–560. https://doi.org/10.1002/ajim.22602

© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.

Powered by Labrador CMS