Helserelatert livskvalitet hos kvinner som har mottatt fysioterapi for bekkenleddsmerter etter fødsel: En scoping review

Turi Sørbøen Grødal, fysioterapeut, MSc., Kongsberg Medisinske Treningssenter. turi.sorboen.grodal@gmail.com. 

Malin Røyseng, fysioterapeut, MSc., Ergo- og fysioterapitjenesten for voksne, Levanger kommune. malin.royseng@levanger.kommune.no. 

Ann Kristin Bjørnnes, sykepleier, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie, OsloMet - storbyuniversitetet.

Tone Dahl-Michelsen, fysioterapeut og professor ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet - storbyuniversitetet. Fakultet for helsevitenskap, VID Vitenskapelige høyskole.

Merknad: Delt 1.forfatterskap mellom Sørbøen Grødal og Røyseng. Delt sisteforfatterskap mellom Bjørnnes og Dahl-Michelsen.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 2.juni 2025. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke kunnskapsstatus på helserelatert livskvalitet hos kvinner som har mottatt fysioterapi for bekkenleddsmerter etter fødsel. 

Design og metode: Scoping review etter Arksey og O’Malleys rammeverk ble brukt som metode. Systematiske søk ble gjennomført i databasene MEDLINE, EMBASE, Cochrane Library, CINAHL og PEDro med tidsavgrensning 01.01.12-15.08.24, supplert med manuelle søk. Studieseleksjon og dataekstraksjon ble gjennomført av de to førsteforfatterne. Covidence ble brukt for å sikre struktur og blinding. Dataanalyse og -syntese ble gjennomført med Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse. Inkluderte studier ble kvalitetsvurdert med sjekklister fra JBI. 

Resultat: Av 1128 identifiserte studier ble seks studier inkludert. Blant disse var det en mixed-method studie med intervju, en spesialistuttalelse med casestudie, tre kvalitative intervjustudier og en RCT-studie. Deduktiv tematisk analyse identifiserte syv undertemaer til hovedtemaene smerte, funksjon og psykososiale faktorer. Undertemaene var smerteprovokasjon og -lindring, smerteforståelse, deltakelse og begrensninger, utmattelse og søvn, roller og identitet, følelser og mestring.

Konklusjon: Funnene viser at bekkenleddsmerter etter fødsel er en kompleks tilstand som påvirker store deler av kvinnenes liv. Helserelatert livskvalitet ser derfor ut til å være et viktig utfallsmål i fremtidig forskning. Det er særlig behov for videre forskning på effekten av fysioterapi på helserelatert livskvalitet hos kvinner med bekkenleddsmerter etter fødsel. Det er også behov for kvalitative studier som undersøker kvinners erfaring med fysioterapi og den kliniske betydningen fysioterapi kan ha for helserelatert livskvalitet hos kvinner med bekkenleddsmerter etter fødsel. 

Nøkkelord: bekkenleddsmerter etter fødsel, helserelatert livskvalitet, fysioterapi, kvinnehelse.

Abstract

Health-related quality of life in women who have received physiotherapy for pelvic girdle pain postpartum: A scoping review

Aim: The aim of this study was to investigate the knowledge status of health-related quality of life in women who have received physiotherapy for postpartum pelvic girdle pain.

Design and method: Scoping review following the framework of Arksey and O'Malley was used as method. Systematic searches were conducted in the databases MEDLINE, EMBASE, Cochrane Library, CINAHL and PEDro with a time limitation from 01.01.12-15.08.24, supplemented by manual searches. Study selection and data extraction were conducted by the two first authors. Covidence was used to ensure structure and blinding. Data analysis and synthesis were conducted using Braun and Clarke's reflexive thematic analysis. Included studies were assessed for quality using checklists from JBI.

Results: Out of 1128 identified studies, six studies were included. Among these were one mixed-method study with interview, one expert opinion with a case study, three qualitative interview studies and one RCT study. A deductive thematic analysis identified seven subthemes within the main themes of pain, function, and psychosocial factors. The subthemes were pain provocation and relief, the understanding of pain, participation and disability, fatigue and sleep, roles and identity, emotions, and coping.

Conclusion: The findings indicate that postpartum pelvic girdle pain is a complex condition that affects many aspects of women's lives. Health-related quality of life thus appears to be an important outcome measure in future research. There is particularly a need for further research on the effect of physiotherapy on health-related quality of life in women with postpartum pelvic girdle pain. Additionally, there is a need for qualitative studies that explore women's experiences with physiotherapy and the clinical importance that physiotherapy may have on health-related quality of life in women with postpartum pelvic girdle pain.

Key words: postpartum pelvic girdle pain, health-related quality of life, physiotherapy, women's health

Innledning 

Til tross for økt oppmerksomhet om kvinners helse de senere årene, er kunnskap om kvinnesykdommer og hvordan kvinner rammes av sykdom fremdeles mangelfull på mange områder. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er et av områdene hvor man står overfor betydelige utfordringer, og svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er en av tilstandene hvor det beskrives store kunnskapshull (1). 

Omtrent halvparten av alle gravide kvinner opplever korsrygg- og/eller bekkenleddsmerter i løpet av et svangerskap (2, 3). Korsryggsmerter defineres som smerter mellom 12. ribbein og glutealfoldene, mens bekkenleddsmerter defineres som smerter mellom crista iliaca posterior og glutealfoldene, spesielt rundt iliosacralleddene. Bekkenleddsmerter kan også gi utstrålende smerter dorsalt lår og/eller smerter ved symfysen (2). For bekkenleddsmerter alene er det rapportert en insidens på ca. 20 % (2, 3), og disse kvinnene ser ut til å være mer plaget enn de som kun har lumbale ryggsmerter (4). Det er store variasjoner i rapportert prevalens og insidens av svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter. En mulig årsak til dette er at noen studier baserer seg på selvrapportering, mens andre er basert på klinisk diagnostisering med varierende diagnostiske kriterier (2, 3). En annen årsak kan være at det har vært brukt ulike begreper og definisjoner for svangerskapsrelaterte korsrygg- og bekkenleddsmerter i forskningen (5). Etiologien og patogenesen ved svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er uklar, men antas å være multifaktoriell (2, 6). Både hormonelle og biomekaniske forandringer i svangerskapet kan være medvirkende faktorer (2). Hormonelle endringer påvirker ligamentenes elastisitet og gir en noe større bevegelighet i bekkenleddene. Dette kan stille større krav til den nevromuskulære kontrollen rundt bekkenleddene (2). Endrede kurvaturer spinalt, asymmetrier, endrede spenningsmønstre i muskulatur og økt belastning på bekkenligamenter antas å være biomekaniske faktorer som er av betydning for utviklingen av bekkenleddsmerter (2, 3). For de fleste kvinner går imidlertid bekkenleddsmertene over kort tid etter fødsel, men for noen blir smertene vedvarende. Man regner med at omtrent 7 % fremdeles har bekkenleddsmerter tre måneder etter fødsel, selv om det også her er store variasjoner i rapportert prevalens (2, 6). Kvinner som har vedvarende smerter tre måneder etter fødsel, ser ut til å ha økt risiko for vedvarende bekkenleddsmerter flere år etter fødsel (7). Alvorlighetsgrad av bekkenplager i svangerskapet, som høy smerteintensitet, smerter fra alle tre bekkenledd og betydelig redusert funksjon, har vist seg å være prognostiske faktorer for vedvarende bekkenleddsmerter etter fødsel (8). Psykososiale faktorer ser også ut til å være av betydning. Eksempelvis er emosjonelt stress og bevegelsesfrykt i svangerskapet assosiert med vedvarende bekkenleddsmerter seks måneder etter fødsel (9, 10). 

I Norsk gynekologisk forenings «Veileder i fødselshjelp» anbefales gravide kvinner med bekkenleddsmerter øvelser og trening veiledet av fysioterapeut (11). En studie av kvinner som hadde selvrapporterte bekkenleddsmerter tolv år etter fødsel, viste at 44 % hadde søkt hjelp av fysioterapeut for plagene sine det siste året. Til sammenligning var det kun 25 % som hadde oppsøkt lege (12). Med andre ord oppsøker mange kvinner med bekkenleddsmerter fysioterapeuter for å få hjelp også etter fødsel. Det finnes en rekke ulike behandlingsalternativer for svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter, men flere kunnskapsoppsummeringer viser at det er svak eller begrenset evidens for de ulike intervensjonene (3, 13, 14). Det er likevel laget flere kliniske retningslinjer for behandling av bekkenleddsmerter både i svangerskapet og etter fødsel (2, 6, 11). De anbefalte fysioterapitiltakene i retningslinjene består blant annet av kunnskapsbasert informasjon og trygging, individuelt tilpassede øvelser og trening, bassengtrening, avlastning med hjelpemidler som støttebelte og krykker, avspenning og hvile, manuelle teknikker som leddmobilisering og massasje, transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) og yoga (2, 6, 11). 

Kvinner med svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter etter fødsel rapporterer nedsatt funksjonsevne og helserelatert livskvalitet sammenlignet med kvinner uten plager (15, 16). Redusert funksjon kan påvirke kvinnenes helserelaterte livskvalitet ved at kvinnene opplever nedsatt evne til deltakelse i familieliv, samliv med partner, sosialt liv, arbeidsliv og fritid (15, 16). Bekkenleddsmerter har vist seg å være årsak til uføretrygd hos 7 %, og sykemelding i løpet av det siste året hos 14 % av kvinner som fremdeles var plaget med bekkenleddsmerter tolv år etter fødsel (12). Helserelatert livskvalitet er et begrep som brukes om den subjektive opplevelsen av egen livskvalitet som er relatert til fysisk og psykisk helsetilstand og funksjonsevne (17). Det er manglende konsensus om definisjon av begrepet, men helserelatert livskvalitet har likevel og i økende grad blitt brukt som utfallsmål i helseforskning generelt de siste tiårene (18). I intervensjonsstudier for svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er smerteintensitet og funksjon de mest brukt utfallsmålene, mens helserelatert livskvalitet er brukt i mindre grad (19). 

Bekkenleddsmerter etter fødsel ser ut til å være en kompleks tilstand hvor kvinnene kan være preget av bevegelsesfrykt, unngåelsesatferd, ensomhet og psykiske plager, i tillegg til eller som følge av smerter og funksjonsbegrensninger (6, 15, 16). For å forstå hvordan bekkenleddsmertene påvirker kvinnene, vil det vært relevant for fysioterapeuter som møter dem å ha kunnskap om deres helserelaterte livskvalitet. Dette fordi helserelatert livskvalitet, i tillegg til smerter og funksjon, også inkluderer psykososiale faktorer og hvordan tilstanden påvirker livet som helhet. 

Hensikten med denne studien er derfor å undersøke kunnskapsstatus på helserelatert livskvalitet hos kvinner som har mottatt fysioterapi for bekkenleddsmerter etter fødsel. Begrepet helserelatert livskvalitet knyttes i denne scoping reviewen til de tre sentrale elementene; smerte, funksjon og psykososiale faktorer. 

Metode

Denne scoping review-artikkelen fulgte Arksey og O’Malley (20) sitt femtrinns metodiske rammeverk, og oppdaterte retningslinjer fra Joanna Briggs Institute (JBI) (21). PRISMA sjekkliste for scoping reviews, PRISMA-ScR (22), ble fulgt for å sikre systematikk og at arbeidet ble gjort i tråd med anerkjente retningslinjer. Forskningsspørsmålet ble utarbeidet som et “PCC-spørsmål” bestående av populasjon, konsept og kontekst. Populasjonen ble avgrenset til kvinner med svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter seks uker eller mer etter fødsel. Kvinnene måtte ha mottatt fysioterapi som ble avgrenset til fysioterapeutiske intervensjoner og/eller fysisk aktivitet. Konseptet var helserelatert livskvalitet, og studiens kontekst var internasjonal, uten eksplisitte avgrensninger. 

Inklusjons- og eksklusjonskriterier

Følgende inklusjonskriterier ble benyttet:

- Studier som inkluderer kvinner med vedvarende, svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter minst seks uker etter fødsel, diagnostisert klinisk eller basert på selvrapportering.

- Studiedeltakere som har mottatt fysioterapi, avgrenset til fysioterapeutiske intervensjoner og/eller fysisk aktivitet.

- Kvantitative studier må bruke standardiserte måleverktøy for helserelatert livskvalitet, for eksempel SF-36 eller EQ-5D.

- For studier som ikke bruker konkrete måleverktøy, må helserelatert livskvalitet være et tema i studiens resultater og omhandle studiedeltakernes opplevelser og erfaringer av egen livskvalitet relatert til bekkenleddsmertenes påvirkning på smerte, funksjon og psykososiale faktorer.

- Studier publisert på engelsk eller skandinavisk språk.

- Studier publisert fra og med 2012. 

Følgende eksklusjonskriterier ble benyttet:

- Studier som inkluderer deltakere med korsryggsmerter, og tydelig utelukker smerte lokalisert rundt bekkenleddene.

- Studier som inkluderer deltakere som er gravide eller har født for mindre enn seks uker siden.

- Studier hvor fysioterapeuter kun har vært involvert i forbindelse med undersøkelse eller diagnostisering.

- Studier hvor det ikke kommer tydelig frem at bekkenleddsmertene har oppstått i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

- Systematiske kunnskapsoppsummeringer (studienes inkluderte primærstudier og referanselister gjennomgås med håndsøk). 

Søkestrategi og datainnsamling

Søkestrategien hadde en bred tilnærming som ble utarbeidet i hoveddatabasen MEDLINE med testsøk 16.09.22 og endelig søk 05.01.23. Den ble videre tilpasset de andre databasene og deres terminologi. Tekstordene som ble brukt var «pelvic girdle», «symphysis pubis*», «pubic symphysis», «low back*», «lumbopelvic*», «sacroiliac*», «physiotherap*», «physical therap*», «exercise*», «movement*», «life quality», «HRQOL», «health-related quality of life». Det ble søkt spesifikt etter studier som hadde benyttet seg av relevante måleverktøy for helserelatert livskvalitet, som EQ-5D og SF-36 inkludert kortversjoner. Det ble i tillegg søkt på alle relevante MESH-termer relatert til bekkenleddsmerter, fysioterapi, fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet. Søket besto av tekstord, MESH-termer og nærhetsoperatorer som ble kombinert med de boolske operatorene AND og OR. Tekstordsøkene ble gjort på tittel, sammendrag og major headings i artiklene. Etter utarbeidelse av søkestrategi i MEDLINE, ble den videre tilpasset de andre databasene og deres terminologi. I Cochrane Library ble søket avgrenset med søkeord relatert til fødsel, da det var mest hensiktsmessig med tanke på databasens indeksering, mens det i de resterende databasene ble avgrenset til kvinner. Søkene ble også avgrenset til studier publisert fra og med 01.01.12 i alle databasene. Søkestrategi og valg av relevante databaser ble diskutert og kvalitetssikret med bibliotekar ved OsloMet før gjennomføring av hovedsøk. 

Datainnsamlingen ble gjennomført med søk i databasene MEDLINE, EMBASE, Cochrane Library, CINAHL og PEDro i januar -23, som dekket publikasjoner fra og med 01.01.12 til og med 31.12.22. Det ble senere gjennomført oppdaterte søk som dekket publikasjoner fra og med 01.01.23 til og med 15.08.24. Oppdateringssøk ble kun gjennomført i MEDLINE og PEDro. Studiene som ble identifisert i søkene ble importert til det nettbaserte verktøyet Covidence for å sikre en strukturert og blindet prosess for studieseleksjon og dataekstraksjon. Databasesøkene ble supplert med manuelle håndsøk og siteringssøk. Det ble gjennomført håndsøk av referanselistene til alle inkluderte studier og de systematiske kunnskapsoppsummeringene som ble ekskludert. Siteringssøk ble utført i Google Scholar og Pubmed. 

Studieseleksjon, dataekstraksjon og analyse

I studieseleksjonsprosessen ble alle primærartiklene vurdert av de to førsteforfatterne. Uenigheter vedrørende inklusjon og eksklusjon ble fanget opp av Covidence og ble løst gjennom diskusjon som inkluderte sisteforfatterne. Det ble gjennomført kvalitetsvurdering av de inkluderte studiene med sjekklister fra JBI (23-25) for å ha mulighet til å vurdere påliteligheten og troverdigheten til resultatene, selv om dette ikke er et krav for en scoping review (20). Dataanalysen ble gjennomført i to trinn der resultatene først ble rapport deskriptivt og deretter sortert i meningsfulle kategorier (20, 21). Dataekstraksjonen (trinn en) omfattet deskriptive data fra de inkluderte studiene (forfatter, publikasjonsår, tittel, land, kontekst, hensikt, metode og beskrivelse av studiedeltakere), samt resultater fra de inkluderte studiene som omhandlet helserelatert livskvalitet. Dataekstraksjonen ble gjort blindet av begge førsteforfatterne i Covidence, etterfulgt av en felles gjennomgang hvor uenigheter ble løst gjennom å gå tilbake til artiklene i fellesskap for å oppnå konsensus. Trinn to av analysen ble gjort som en refleksiv tematisk analyse (26) med deduktiv tilnærming basert på tre forhåndgitte hovedtema. Hovedtemaene var elementene fra scoping reviewens konseptualisering av helserelatert livskvalitet; smerte, funksjon og psykososiale faktorer. I analysen ble det sett etter hvordan forfatterne hadde fylt disse temaene med innhold basert på den empiriske undersøkelsen i deres studie.

Resultater 

1128 studier ble screenet på tittel og sammendrag etter fjerning av 256 duplikater. 76 studier ble vurdert på fulltekstnivå og 74 ble ekskludert. Videre ble det identifisert fire studier som oppfylte inklusjon- og eksklusjonskriteriene ved manuelle søk. Dette førte til at totalt seks studier ble inkludert. Fem av disse studiene bidro med kvalitative data fra intervjuer (28-31) og casestudie (32), som inneholdt erfaringer fra totalt 36 kvinner med stor heterogenitet i alder, smertevarighet og andre demografiske variabler. Den siste studien var en RCT-studie (27) som bidro med kvantitative data fra 96 kvinner som ble inkludert tre måneder etter fødsel. Det var betydelig større homogenitet blant studiedeltakerne i denne studien grunnet strenge inklusjonskriterier.

Figur 1 illustrerer prosessen i form av et PRISMA flytskjema (33). Deskriptive data av de inkluderte studiene er presentert i tabell 1. 

Den tematiske analysen identifiserte sju undertemaer som er presentert i tabell 2, mens resultatene er presentert i tabell 3. 

Kvalitetsvurderingen av de inkluderte studiene er presentert i tabell 4. Aggeryd et al. (31) sin mixed-method studie ble vurdert som en kvalitativ studie og Beales et al. (32) som en casestudie, basert på hvilke deler av studiene som hadde relevante resultater som omhandlet helserelatert livskvalitet. 

Her finner du Tabell 3 (PDF)

Her finner du Tabell 4 (PDF)

Diskusjon 

Hensikten med denne scoping review-artikkelen var å undersøke kunnskapsstatus på helserelatert livskvalitet hos kvinner som har mottatt fysioterapi for bekkenleddsmerter etter fødsel. Til tross for en bred søkestrategi, ble det kun inkludert seks relevante studier i denne scoping reviewen. At det ble inkluderte få studier samsvarer med funn fra den nyeste av Norges offentlige utredninger om kvinners helse, hvor bekkenleddsmerter er et av områdene hvor kunnskapen beskrives som mangelfull (1). En kartlegging av publiserte studier om svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter både i og etter svangerskap i tidsrommet 2002-22, viste at fagfeltet i nyere tid har hatt en kraftig økning i antall publikasjoner, hvor 76 % av de inkluderte studiene var publisert de siste tre årene (34). Selv om antall publikasjoner har vært økende, ser det ikke ut til å være mange studier som omhandler helserelatert livskvalitet etter fødsel. Det ble kun inkludert en kvantitativ studie med helserelatert livskvalitet som utfallsmål i denne scoping reviewen. Dette samsvarer med funn fra en systematisk kunnskapsoppsummering som kartla hvilke utfallsmål som ble brukt i 76 intervensjonsstudier og 31 systematiske kunnskapsoppsummeringer på bekkenleddsmerter (19). De fant at majoriteten av utfallsmålene var relatert til domenet «livspåvirkning». Innenfor dette domenet var utfallsmål relatert til smerte meste brukt, deretter funksjon. Helserelatert livskvalitet var brukt i mindre grad (19). En mulig forklaring på at det ikke ble identifisert flere kvantitative studier med helserelatert livskvalitet som utfallsmål i denne artikkelen, kan være at fysioterapibehandling ofte retter seg mot smerte, bevegelse og funksjon. Det vil derfor være naturlig at disse brukes som utfallsmål i fysioterapirelaterte intervensjonsstudier. En annen mulig forklaring kan være manglende konsensus om definisjon av helserelatert livskvalitet, som kan gjøre begrepet utfordrende å bruke i forskning (18). 

I de fem inkluderte studiene som bidro med kvalitative resultater i form av intervjuer og casestudie (28-32), beskrev kvinnene utfordringer knyttet til livet etter fødsel, hvor livet i stor grad måtte tilpasses deres smerter og funksjonsbegrensninger både i morsrollen, familielivet, yrkesdeltakelse og i hverdagen ellers. Kvinnene kjente på negative følelser som skam, frykt, frustrasjon, sorg, ensomhet og isolasjon (28-32), samtidig som de trakk frem håp om en bedre hverdag med mindre smerter og økt deltakelse (28, 30, 31). Flere av kvinnene presiserte også viktigheten av å bli sett og forstått, og av å ha gode støttespillere rundt seg (30, 31). De kvalitative funnene viser hvordan kompleksiteten i helserelatert livskvalitet hos kvinner med bekkenleddsmerter kommer til uttrykk i deres hverdagsliv. Det kunne se ut som kvinnenes opplevelse av mestring, samt forståelse og aksept for tilstanden fra kvinnene selv og fra omgivelsene, påvirker deres helserelaterte livskvalitet. Tilsvarende funn angående kompleksiteten av smertetilstanden og hvordan den påvirker helserelaterte livskvalitet, er også presentert i tidligere publiserte kunnskapsoppsummeringer for kvinner med svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter etter fødsel (6, 16). 

I den eneste inkluderte RCT-studien rapporterte kvinnene betydelig redusert helserelatert livskvalitet for både de fysiske og mentale komponentene av SF-36 ved baseline, sammenlignet med normalbefolkningen både i Norge og Shanghai (35, 36). Kvinnene hadde ved baseline gjennomsnittlig 36,1/35,8 (intervensjon/kontroll) i sumscore på de fysiske komponentene og 35,1/35,8 i sumscore på de mentale komponentene (27). Gjennomsnittlige referanseverdier for den samme aldersgruppen i Norge er rapportert til 52,04 på de fysiske og 51,04 på de mentale komponentene (35), mens de i Shanghai er 54,53 på de fysiske og 55,13 på de mentale komponentene (36). En mulig årsak til den store forskjellen mellom studiedeltakerne ved baseline og normalbefolkningen, kan i tillegg til bekkenleddsmerter være at studiedeltakerne ble inkludert tre måneder etter fødsel. Sannsynligvis er det flere andre faktorer som også påvirker kvinnenes helserelaterte livskvalitet så kort tid etter fødsel, for eksempel tilvenning til morsrollen, lite søvn, hormonelle endringer og mental helse (som fødselsdepresjon). 

Denne scoping review-artikkelen inkluderte alle studier uavhengig av metodisk kvalitet, men gjennomførte kvalitetsvurdering etter JBI-sjekklister (tabell 4). I sjekklistene ble det trukket for at det ikke var oppgitt eventuelle skader eller bivirkninger som følge av intervensjonen i casestudien (32), samt manglende blinding av fysioterapeutene som utførte intervensjonen og usikker blinding av deltakerne i RCTen (27). Skader eller bivirkninger av kognitiv funksjonsrettet terapi i casestudien (32) ble vurdert som lite relevant, siden intervensjonen er konservativ, ikke-medikamentell og uten direkte fysisk påvirkning på deltakeren. Det er heller ikke mulig å blinde fysioterapeuter som skal utføre en intervensjon, men forskerne i RCTen sørget for at de som undersøkte pasienten ikke visste hvilken behandling de mottok (27). 

For å bedre kvaliteten på helsetjenester anbefales helsepersonell å arbeide kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis baserer seg på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap/-medvirkning. I evidenspyramiden rangeres forskningskunnskapens grad av evidens fra høy til lav etter studiedesign. RCT-studier er på det høyeste nivået av kliniske primærstudier, mens casestudier og kvalitative studier er på lav grad av evidens (37). Siden det kun ble identifisert en relevant RCT (27), er det derfor begrenset hva denne artikkelen kan si om effekt av fysioterapi på helserelatert livskvalitet. Selv om de resterende studiene (28-32), med sitt design, kommer langt ned på evidenspyramiden, inneholder disse studiene dybdekunnskap, opplevelser og erfaringer fra et høyere antall enn det som er vanlig i kvalitative primærstudier. Fra et forskningsbasert ståsted er denne dybdekunnskapen viktig for helsepersonell fordi den er innhentet systematisk og sammenstilt fra flere ulike kilder. På den måten kan funnene bidra til fysioterapeuters kunnskapsbaserte praksis i form av økt brukerkunnskap, samtidig som studiene samlet viser kompleksiteten i kunnskapsfeltet. 

Artikkelen har fulgt den systematiske fremgangsmåten til Arksey og O`Malley (20), oppdaterte retningslinjer fra JBI (21) og PRISMA-ScR sjekkliste (22). Dette anses som en metodisk styrke. Utfordringer i arbeidet har vært manglende konsensus rundt begreper og gjennomføring av analyser på tvers av studiedesign. Det var også utfordrende å utvikle søkestrategi som skulle inkludere kvalitative studier, hvor begrepet helserelatert livskvalitet ikke alltid brukes eksplisitt. Dette er trolig årsak til at flere av de inkluderte kvalitative studiene ble identifisert ved manuelle søk. 

Konklusjon 

Vi har, gjennom denne artikkelen, funnet at det foreligger noe begrenset kunnskap om helserelatert livskvalitet hos kvinner som har mottatt fysioterapi for bekkenleddsmerter etter fødsel. Det ble inkludert seks studier fra de tolv siste årene, hvorav kun en RCT-studie med kvantitativt design. De resterende fem studiene var en mixed method-studie med intervju, en spesialistuttalelse med casestudie og tre intervjustudier som alle bidro med resultater innhentet ved hjelp av kvalitativ metodikk. Funnene viser at bekkenleddsmerter etter fødsel er en kompleks tilstand som påvirker store deler av kvinnenes liv. Det er særlig behov for videre forskning på effekten av fysioterapi på helserelatert livskvalitet hos kvinner med bekkenleddsmerter etter fødsel. Det er også behov for kvalitative studier som undersøker kvinners erfaring med fysioterapi, og hvilken opplevd klinisk betydning fysioterapi kan ha for helserelatert livskvalitet hos disse kvinnene.

Referanser 

1. NOU 2023:5. Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2023.

2. Vleeming A, Albert HB, Ostgaard HC et al. European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. Eur Spine J. 2008;17(6):794-819. DOI: 10.1007/s00586-008-0602-4

3. Sward L, Manning N, Murchison AB et al. Pelvic Girdle Pain in Pregnancy: A Review. Obstet Gynecol Surv. 2023;78(6):349-57. DOI: 10.1097/ogx.0000000000001140

4. Robinson HS, Mengshoel AM, Veierød MB et al. Pelvic girdle pain: potential risk factors in pregnancy in relation to disability and pain intensity three months postpartum. Man Ther. 2010;15(6):522-8. DOI: 10.1016/j.math.2010.05.007

5. Wu WH, Meijer OG, Uegaki K et al. Pregnancy-related pelvic girdle pain (PPP), I: Terminology, clinical presentation, and prevalence. Eur Spine J. 2004;13(7):575-89. DOI: 10.1007/s00586-003-0615-y

6. Simonds A, Abraham K, Spitznagle T. Clinical practice guidelines for pelvic girdle pain in the postpartum population. J Womens Health Phys Therap. 2022;46(1):E1-E38. DOI: 10.1097/JWH.0000000000000236

7. Östgaard HC, Zetherström G, Roos-Hansson E. Back Pain in Relation to Pregnancy: A 6-Year Follow-Up. Spine (Phila Pa 1976). 1997;22(24):2945-50.

8. Burani E, Marruganti S, Giglioni G et al. Predictive Factors for Pregnancy-Related Persistent Pelvic Girdle Pain (PPGP): A Systematic Review. Medicina (Kaunas). 2023;59(12):2123. DOI: 10.3390/medicina59122123

9. Bjelland EK, Stuge B, Engdahl B et al. The effect of emotional distress on persistent pelvic girdle pain after delivery: A longitudinal population study. BJOG. 2013;120(1):32-40. DOI: 10.1111/1471-0528.12029

10. Fernando M, Nilsson-Wikmar L, Olsson CB. Fear-avoidance beliefs: A predictor for postpartum lumbopelvic pain. Physiother Res Int. 2020;25(4):e1861. DOI: http://doi.org/10.1002/pri.1861

11. Stuge B, Mørkved S, Pettersen S et al. Bekkenleddssmerter. 2024. In: Veileder i fødselshjelp [Internet]. Norsk gynekologisk forening. Available from: https://metodebok.no/emne/kTc4vQWt.

12. Bergström C, Persson M, Nergård KA et al. Prevalence and predictors of persistent pelvic girdle pain 12 years postpartum. BMC Musculoskelet Disord. 2017;18:399. DOI: 10.1186/s12891-017-1760-5

13. Gutke A, Betten C, Degerskär K et al. Treatments for pregnancy-related lumbopelvic pain: A systematic review of physiotherapy modalities. Acta Obstet Gynecol Scand. 2015;94(11):1156-67. DOI: 10.1111/aogs.12681

14. Liddle SD, Pennick V. Interventions for preventing and treating low‐back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev. 2015;2015(9):CD001139. DOI: 10.1002/14651858.CD001139.pub4

15. Gutke A, Lundberg M, Östgaard HC et al. Impact of postpartum lumbopelvic pain on disability, pain intensity, health-related quality of life, activity level, kinesiophobia, and depressive symptoms. Eur Spine J. 2011;20(3):440-8. DOI: 10.1007/s00586-010-1487-6

16. Srisopa P, Lucas R. Women's Experience of Pelvic Girdle Pain After Childbirth: A Meta-Synthesis. J Midwifery Womens Health. 2021;66(2):240-8. DOI: https://doi.org/10.1111/jmwh.13167

17. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder om virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser Oslo: Helsedirektoratet; 2024

18. Kaplan RM, Hays RD. Health-Related Quality of Life Measurement in Public Health. Annu Rev Public Health. 2022;43:355-73. DOI: 10.1146/annurev-publhealth-052120-012811

19. Wuytack F, O'Donovan M. Outcomes and outcomes measurements used in intervention studies of pelvic girdle pain and lumbopelvic pain: A systematic review. Chiropr Man Therap. 2019;27:62. DOI: 10.1186/s12998-019-0279-2

20. Arksey H, O'Malley L. Scoping studies: Towards a methodological framework. Int J Soc Res Methodol. 2005;8(1):19-32. DOI: 10.1080/1364557032000119616

21. Peters MDJ, Marnie C, Tricco AC et al. Updated methodological guidance for the conduct of scoping reviews. JBI Evid Synth. 2020;18(10):2119-26. DOI: 10.11124/jbies-20-00167

22. Tricco AC, Lillie E, Zarin W et al. PRISMA Extension for Scoping Reviews (PRISMA-ScR): Checklist and Explanation. Ann Intern Med. 2018;169(7):467-73. DOI: 10.7326/m18-0850

23. Lockwood C, Munn Z, Porritt K. Qualitative research synthesis: Methodological guidance for systematic reviewers utilizing meta-aggregation. Int J Evid Based Healthc. 2015;13(3):179-87. DOI: 10.1097/xeb.0000000000000062

24. Barker TH, Stone JC, Sears K et al. The revised JBI critical appraisal tool for the assessment of risk of bias for randomized controlled trials. JBI Evid Synth. 2023;21(3):494-506. DOI: 10.11124/jbies-22-00430

25. Gagnier JJ, Kienle G, Altman DG et al. The CARE guidelines: consensus-based clinical case reporting guideline development. Headache. 2013;53(10):1541-7. DOI: 10.1111/head.12246

26. Braun V, Clarke V. Thematic analysis: A practical guide. Los Angeles, California: SAGE; 2022.

27. Wang H, Feng X, Liu Z et al. A rehabilitation programme focussing on pelvic floor muscle training for persistent lumbopelvic pain after childbirth: A randomized controlled trial. J Rehabil Med. 2021;53(4):1-6. DOI: 10.2340/16501977-2812

28. Engeset J, Stuge B, Fegran L. Pelvic girdle pain affects the whole life - a qualitative interview study in Norway on women's experiences with pelvic girdle pain after delivery. BMC Res Notes. 2014;7:686. DOI: 10.1186/1756-0500-7-686

29. Gutke A, Bullington J, Lund M et al. Adaptation to a changed body. Experiences of living with long-term pelvic girdle pain after childbirth. Disabil Rehabil. 2018;40(25):3054-60. DOI: 10.1080/09638288.2017.1368724

30. Knutsen IR, Hansen AG, Egede-Nissen V. ‘The sofa is my base in daily life’: The experience of long-term, pelvic girdle pain after giving birth. Health Care Women Int. 2022;43(1-3):263-81. DOI: 10.1080/07399332.2019.1689242

31. Aggeryd KV, Bergström C, Mogren I et al. A limited life – a mixed methods study on living with persistent pregnancy-related lumbopelvic pain more than 12 years postpartum in Sweden. Disabil Rehabil. 2022;44(13):3062-70. DOI: 10.1080/09638288.2020.1852447

32. Beales D, Slater H, Palsson T et al. Understanding and managing pelvic girdle pain from a person-centred biopsychosocial perspective. Musculoskelet Sci Pract. 2020;48:102152. DOI: 10.1016/j.math.2015.04.016

33. Page MJ, McKenzie JE, Bossuyt PM et al. The PRISMA 2020 statement: An updated guideline for reporting systematic reviews. BMJ. 2021;372:71. DOI: 10.1136/bmj.n71

34. Xu L, Li Y, He Y et al. Knowledge Mapping Analysis of Research on Pregnancy-Related Pelvic Girdle Pain (PPGP) from 2002 to 2022 Using Bibliometrics. J Pain Res. 2024;17:643-66. DOI: 10.2147/jpr.S431438

35. Garratt AM, Stavem K. Measurement properties and normative data for the Norwegian SF-36: Results from a general population survey. Health Qual Life Outcomes. 2017;15:51. DOI: 10.1186/s12955-017-0625-9

36. Wang R, Wu C, Zhao Y et al. Health related quality of life measured by SF-36: A population-based study in Shanghai, China. BMC Public Health. 2008;8(1):292. DOI: 10.1186/1471-2458-8-292

37. Eitzen I. Hvem kan du egentlig stole på? I: Eitzen I, Hollekim-Strand SM, Markussen H, red. Idrettsfysioterapeuten. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2020.

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.