En liten gruppe pasienter står for halvparten av utgiftene
2,15 millioner pasienter ble behandlet for fysiske sykdommer i spesialisthelsetjenesten i 2024. Av disse var det 125.000 pasienter, eller seks prosent, som utløste halvparten av kostnadene.
Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), skriver forskning.no.
Gruppen det dreier seg om, er pasienter med omfattende behov, ofte eldre med flere eller alvorlige helseproblemer.
Statistikken viser at rundt 60 000 av de 125 000 pasientene var over 70 år.
I løpet av fem år dør typisk 35 til 39 prosent av pasientene i denne gruppen. Dette tallet er bare 9 prosent blant alle pasienter som besøker spesialisthelsetjenesten.
Får flere DRG-poeng
De mest ressurskrevende pasientene, som til sammen står for halvparten av DRG-poengene, utgjør i underkant av seks prosent i alle årene 2015-2024, skriver SSB.
DRG-poeng er et standardisert mål på hvor ressurskrevende ulike behandlinger er. For å måle ressursbruken ved sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner innen somatikk, oversettes hver kontakt til DRG-poeng.
Gir vi riktig type hjelp?
– Vi bruker ofte store ressurser på å behandle mennesker som kanskje ikke har så lang tid igjen å leve. Det betyr ikke at vi skal slutte å gi behandling – absolutt ikke. Å nekte hjelp fordi noen er gamle eller syke, strider mot verdiene våre, uttaler professor i helsepolitikk og økonomi ved Høyskolen Kristiania, Adnan Kisa, til forskning.no.
– Men vi må også spørre: Gir vi alltid den riktige typen hjelp?
Forebygging og tidlig innsats
Kisa tror fire grep ville ha ført til bedre bruk av ressursene:
1. Prioritere forebygging og tidlig innsats.
2. Bygge ut lokal og hjemmebasert omsorg.
3. Bruke data mer aktivt for å identifisere pasienter som står i fare for å få store og sammensatte behov, slik at vi kan sette inn tiltak tidligere.
4. Styrke den palliative omsorgen, særlig for dem som har begrenset tid igjen, for å gi verdighet og lindring i stedet for intensiv sykehusbehandling.
– Ved å fokusere på disse områdene, kan vi bidra til å sikre at det norske systemet støtter dem som trenger det mest, uten å overbelaste resten av systemet i prosessen, sier Kisa til forskning.no.
