Medlemmenes stemme må telle!

Skrevet av Jens Fredrik Aas, regionleder region Osloområdet, Norsk Fysioterapeutforbund. 

Siden jeg startet som fysioterapistudent høsten 2001, har jeg vært medlem i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). I løpet av disse årene har forbundet opplevd både oppturer og utfordringer. Jeg selv har vært både mer og mindre aktiv, oftest fornøyd og sikkert noen ganger også kritisk. Men én ting er konstant: Så lenge jeg er fysioterapeut har jeg vært og vil fortsatt være medlem i NFF. Derfor føler jeg også et ansvar for å bruke min stemme – som medlem, og nå som regionleder, en valgt representant for rundt 3400 fysioterapikollegaer i Oslo, Akershus og Østfold.

I andre halvdel av 2025 står vi igjen overfor viktige valg i NFF. Forslag til endringer i NFFs organisasjonsstruktur skal vedtas. Prosessen har vært på agendaen i organisasjonen gjennom flere år. Til tider en krevende prosess for en organisasjon med ulike interesser. Utfordrende, da vi vet at både samfunnet, helsetjenestene og organisasjonslivet er i endring. En prosess det blir viktig å lande trygt med begge bein.

For meg handler organisasjonsutvikling ikke bare om struktur – det handler også om verdier. Derfor vil jeg med dette innlegget reflektere noen tanker nå før sommeren: Hvordan sikrer vi at NFF er en åpen og inkluderende organisasjon, der medlemmene har reell innflytelse og synlighet? 

Svaret er for meg enkelt: åpenhet og demokrati. Alltid, og uansett. For det er medlemmene vi må sette først. Men hva betyr det i praksis?

Demokrati bør i alt organisasjonsliv være drivkraften bak vårt engasjement og vår styrke. I en tid der tilliten til institusjoner svekkes må NFF ta en tydelig posisjon. Som fagforening må vi gå foran for et sterkt medlemsdemokrati. Vi må vise at det er medlemmene som eier forbundet. At medlemmenes stemme ikke bare skal høres, men være styrende. For NFF skal være til for medlemmene. Men kanskje må vi bli enda tydeligere: NFF er medlemmene. Alle medlemmene.

Forbundet ble etablert i 1895 som Sygegymnasternes Forening. Gjennom faggrupper, lokalavdelinger og regioner, gjennom råd og utvalg og ulike organisasjonsledd har fysioterapeuter over hele landet bidratt med tid, kunnskap og engasjement på mange måter. Historien vår er sammensatt og tidvis broket, men én ting er sikkert: Medlemmenes engasjement har vært sterkt. Det må aldri tas for gitt. Slik må det fortsatt være. Da må beslutninger kunne tas med bred forankring, for å skape eierskap til egen organisasjon. Når medlemmene får delta i utformingen av eget forbund, vokser engasjementet. Og når engasjementet vokser, blir NFF en sterkere, tydeligere og mer relevant aktør – både faglig og politisk.

Strukturelle valg har konsekvenser

Et konkret eksempel er spørsmålet om hvorvidt regionledere skal være ansatte eller valgte. Begge løsninger har fordeler og ulemper, og perspektivet man har, påvirker gjerne synet. Men dette er ikke en teknisk detalj – det handler om maktfordeling.

Når ledere ansettes sentralt, flyttes makten bort fra medlemsvalgte organer. Det kan svekke den demokratiske forankringen og øke avstanden mellom grasrot og ledelse. Intensjonen kan være god – men konsekvensene er likevel reelle, selv om de ikke nødvendigvis er synlige umiddelbart.

Et annet eksempel er forslaget om at Landsmøtet erstattes med Representantskap to av tre år. Det kan gjøre beslutningsprosesser mer effektive og være økonomisk gunstig – men hva betyr det for medlemmenes innflytelse? Blir stemmene fortsatt hørt og ivaretatt? Blir maktforholdet endret? Blir påvirkningen reell?

For makten må være synlig og ansvarlig. Makt finnes alltid – enten vi vil eller ei. Den utøves sjelden åpenlyst, og kan brukes med både gode og mindre gode intensjoner. Derfor er det avgjørende hvem som formelt har hånden på rattet, i NFF som i alle demokratisk styrte organisasjoner. Denne hånden må være medlemmenes.

Åpenhet og demokrati i praksis

Region Osloområdet har blant annet vært pådriver for offentliggjøring av protokoller fra Forbundsstyrets møter – et bevisst ønske om å fremme åpenhet. Og noen ganger trenger organisasjoner “vaktbikkjer” med medlemmenes perspektiv, som kan sikre transparens og medvirkning. Åpenhet og demokrati er nemlig ikke en formalitet – det er fundamentet for en levende organisasjon.

Samtidig søker medlemmer jeg snakker med, mer oversikt og forståelse: Når skjer noe som angår meg? Hva betyr det for meg som fysioterapeut i hverdagen? Hvem kan jeg snakke med om dette? Hvordan kan jeg forstå og kanskje bidra? En regionleder og regionstyre er én slik stemme. Et tilgjengelig og viktig kontaktpunkt – valgt direkte av medlemmer som har brukt sin stemmerett. Slik er det i dag.

Et sterkt og synlig NFF bygges nedenfra

Jeg mener at NFF trenger kort avstand mellom fysioterapeuters hverdag og overordnede beslutninger som skal tas. Mer engasjement og medvirkning. Ikke mindre. Et NFF som er synlig fordi det er demokratisk, og demokratisk fordi det er synlig. Endringer i organiseringen kan flytte på beslutningslinjer og makt. Mitt hovedpoeng med dette innlegget er derfor å sørge for at man er dette bevisst. Gjennom åpenhet og trygge diskusjoner skapes slik bevisstgjøring. Jeg håper derfor alle medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund gjør seg noen tanker. For jeg mener det er fint om flest mulig har reflektert. Løsningene ligger hos dere.

Demokrati er nemlig ikke bare en verdi eller et ideal – det er selve grunnlaget for vår styrke, synlighet og relevans. La oss ha det med oss når vi former NFFs fremtid, i halvåret som kommer og i fremtiden videre. Da må det være enkelt å si sin mening, det må oppleves trygt å kunne si sin mening. Og meningene må telle.

Da beveger vi NFF og samfunnet sammen!

Les også om ekstraordinært landsmøte i NFF den 14. august