50 år med Fysiofondet: - Dette er historien

Lisbeth Hårstad (f. 1942), utdannet fysioterapeut fra Oslo Ortopediske Institutt 1963. Generalsekretær i NFF 1973-1978, ledet NFFs forhandlingsutvalg i denne perioden med blant annet de første overføringene til fondet, var styremedlem i fondsstyret oppnevnt av Sosialdepartementet 1981-2001. Første fysioterapeut ansatt i Sosialdepartementet i 1978 og avsluttet som avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet i 2009. Utnevnt til æresmedlem av NFF 2010.  lisbeth.haarstad@gmail.com. 

Fagkronikker vurderes redaksjonelt.

I 1966 kom lov om folketrygd, og i 1971 ble lov om syketrygd av 1956 innlemmet i folketrygdloven. Det fremgår av regler og takster for legehjelp, fysikalsk behandling, tannlegebehandling, logoped- og psykologhjelp at det kan gis bestemmelser om tilskudd til fellesformål, «så som fond for sykehjelp, pensjonsordning og fond til etter- og videreutdanning. Slike ordninger må ha vedtekter som er godkjent av departementet». [1]

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) ble informert om ordningen i brev av oktober 1971 fra Sosialdepartementet. Brevet ble fulgt opp av Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) som var en av fire økonomiske interessegrupper i NFF på den tiden. PFG ønsket en pensjonsordning og utarbeidet forslag i samarbeid med Norsk Kollektiv Pensjonskasse.

1973 -1975 Opprettelsen

Sentralstyret i NFF fikk fullmakt fra landsstyremøtet 1973 om også å utarbeide vedtekter for fond til etter- og videreutdanning. Sentralstyret oppnevnte en komite bestående av formannen Ove Jordahl, nestleder Jann Nordahl og Max Pettersen fra PFG. Komiteens forslag til vedtekter ble fremlagt på landsstyremøtet 1974 og ble enstemmig vedtatt. Vedtektene ble oversendt til godkjenning av Sosialdepartementet.

Forslaget om sykehjelp- og pensjonsordning fra Norsk Kollektiv pensjonskasse ble ikke ansett som fordelaktig, og ble senere henlagt.

Sosialdepartementet stadfestet fondets vedtekter 23. mai 1975. Fondets navn var Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter og Mensendieck-sykegymnaster. Landsstyremøtet 1975 valgte tre representanter med vararepresentanter til fondets styre. Norsk Mensendieck-forbund (NMF) valgte en styrerepresentant med vararepresentant, og Sosialdepartementet oppnevnte en styrerepresentant med vararepresentant. Fra 1981 ble NMF tatt opp i NFF. Fra da av valgte landsstyremøtet i NFF fire styrerepresentanter og to suppleanter til fondsstyret. Konstituerende styremøte i fondet ble holdt 28. august 1975. NFFs utdanningskonsulent var fondsstyrets sekretær, og NFFs revisor var fondets revisor. NFF hadde forretningsførselen. Jann Nordahl ble valgt til første styreleder i fondets styre.

1974-1984-2008: Overføringene

Resultatet av drøftingene om takstene mellom Rikstrygdeverket (RTV) og NFF høsten 1974 var at takstene skulle økes med 20 %. Videre var det enighet om overføring av 0,4 % av de årlige utgiftene til fysikalsk behandling til etter- og videreutdanningsfond for fysioterapeuter. Da forskriften ble fastsatt 1. november 1974, som var datoen for ikrafttredelse for nye takster og regler på den tiden, var 0,4 % blitt til et kronebeløp på kr 400 000. Fondsoverføringen var et resultat av drøftingene mellom partene, og beløpet på kr 400 000 ble ikke tatt fra takstøkningen. Overføringen var en egen definert avsetning til fond i tillegg til økningen på takstene, jamfør Forskrift om regler og takster for godtgjørelse av utgifter til fysikalsk behandling av 1. november 1974.

Takstrevisjon foregikk annet hvert år den gangen, ikke hvert år som i dag. Ved neste revisjon 1976 fremmet NFF krav om at overføring til fondet skulle som avtalt være en prosentsats av trygdens årlige utgifter til fysikalsk behandling, ikke et kronebeløp. Overføringene ville dermed øke i takt med økte trygdeutgifter til fysikalsk behandling. På nytt ble det enighet om å overføre et tilskott tilsvarende 0,5 % av den årlige trygderefusjonen, (dvs. refusjonstakstene) til fysikalsk behandling.

På 1970-tallet var det et poeng at fondsavsetninger ikke virket inn på den generelle lønns- og prisutviklingen i samfunnet. Dette medvirket til at staten v/ departementene var positive til å gi avsetninger til fond for å ivareta kompetansen hos helsepersonellgrupper som arbeidet etter folketrygdloven. Fondsavsetninger ble ikke tatt med i det inntektspolitiske grunnlaget som takst- og lønnsforhandlinger tok utgangspunkt i.

Takstrevisjonen 1976 ble overført fra Rikstrygdeverket (RTV) til Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD), Finansdepartementet (Fin) og Sosialdepartementet. FAD hadde varslet at drøftingene med RTV skulle opphøre, og en avtaleinstitusjon skulle opprettes bestående av Norsk Fysioterapeutforbund, Den Norske Kurstedsforening og Norsk Mensendieck-forbund. Denne avtaleinstitusjonen mellom partene i arbeidslivet ble godtatt av Stortinget, jfr. St.prp.nr. 34 (1976-77) og Innst.S.nr. 57 (1976-77).

Fra 1. april 1984 ble ny inntektsordning innført for fysioterapeuter og leger i forbindelse med iverksetting av lov om helsetjenesten i kommunene av 1982. Honorartakstene ble redusert med 40 % av utgiftene til fysikalsk behandling og overført til de kommunale rammetilskuddene. Kommunene skulle utbetale den tidligere takstrefusjonen i form av driftstilskudd til fysioterapeuter som inngikk kommunale avtaler. Refusjonstakstene fra trygden var dermed redusert til 20 % av tidligere honorartakster, og pasientenes egenandeler utgjorde de resterende 40 %. Kommunenes Sentralforbund (KS) ble fra nå av en part i ovennevnte avtaleinstitusjon på grunn av den kommunale driftstilskuddsordningen. 

For å opprettholde samme avsetning til fondet skulle egentlig kommunene betale 0,5 % av utbetalte driftstilskudd til fondet, og fondsstyret skulle være ansvarlig for at mer enn 400 kommuner skulle innbetale disse tilskuddene. En slik ordning ville være nærmest uoverkommelig.

På grunnlag av beregninger som skulle sikre overføringer til fondet på samme nivå som før kommunehelsereformen, forhandlet NFF frem en fondsavsetning på 1,5 % (mot tidligere 0,5) av folketrygdens årlige utgifter til fysikalsk behandling, og 1,5 % av folketrygdens fastlønnstilskudd til kommuner som hadde fysioterapeuter i faste stillinger.

Ordningen med fondsavsetning på 1,5 % har vært videreført frem til 2008. På den tiden var det usikkerhet rundt refusjonsordningen til fysikalsk behandling fra trygden. Finansdepartementet var av den oppfatning at det forvaltningsnivået som hadde ansvar for en offentlig tjeneste, også skulle ha det økonomiske ansvaret for tjenesten. I 2007 nedsatte Helse- og omsorgsdepartementet en arbeidsgruppe for å utrede alternativ finansiering av fysioterapi i kommunene. Arbeidsgruppens flertall gikk inn for større kommunal finansiering av fysioterapivirksomhet med reduserte trygderefusjoner og økning i driftstilskuddet. Trygderefusjonen ble gradvis redusert i statsbudsjettene 2008 til 2010.[2] NFFs representant i arbeidsgruppen, nestleder Elin Engeseth og representanten fra Kommunenes Sentralforbund (KS) gikk imot flertallets forslag.[3]

Denne usikkerheten over trygdens fremtidige utgifter til fysioterapi var bakgrunnen for at NFF i takstrevisjonen 2008 gikk inn for å gå tilbake til et kronebeløp. Utgangspunkt for kronebeløpet skulle være fondsoverføringen 2008 som var 26 millioner kr. Fremtidig overføring til fondet skulle økes med samme prosentsats som takstøkningen. Det ble enighet om at prosentvis overføring av årlige utgifter til fysikalsk behandling opphørte.

Kronebeløpet som ble overført til Fysiofondet i 2025, var økt til 44 millioner kr.

Forvaltningen

I Hovedavtalen for offentlig sektor er det et arbeidsgiveransvar å påse at den enkelte utøver av helsehjelp er faglig oppdatert for å kunne utføre sitt arbeid faglig forsvarlig. Dette ansvaret er fastsatt i lov av 1999 om spesialisthelsetjenesten og i lov av 1982 og i den nye loven av 2011 om den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I kommunehelseloven er det også fastsatt at “kommunen skal medvirke til at helsepersonell i privat virksomhet innen dens helsetjeneste, får nødvendig videre- og etterutdanning.” Hjemmelen i folketrygdloven om tilskudd til fellesformål som etter- og videreutdanning kan ansees som et offentlig ansvar for at helsepersonell som arbeider etter folketrygden, skal være faglig oppdatert.

Helsepersonellets fagorganisasjoner har fått helsemyndighetenes tillit til å forvalte og følge opp dette ansvaret gjennom forhandlinger og avtaler.

Ifølge vedtektene skal fondets midler forvaltes av et styre som skal velges av NFFs landsmøte. Fra 2017 har også Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) og Norsk Manuellterapeutforening (NMF) hatt representasjon i fondsstyret.

I 1984 godkjente landsstyremøtet at fondsstyret opprettet eget sekretariat med stilling for sekretariatsleder og egen forretningsførsel fra 1985. Fra starten av 1975 hadde NFFs sekretariat vært fondets regnskapsfører og utdanningskonsulenten vært sekretær. Omfanget av virksomheten tilsa etter hvert at fondsarbeidet krevde eget sekretariat og egen revisor. Fra 1995 vedtok fondsstyret å gjøre fondet til egen juridisk enhet med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistret.

Fondsstyrene har til enhver tid ansvar for å forvalte fondets midler på en forsvarlig måte. Fondsstyret har hatt høye krav til sikkerhet og likviditet og følger en langsiktig forvaltningsstrategi. I starten var det et mål å bygge opp fondets kapital. I den første tiårsperioden ble derfor tildelinger holdt innenfor rammen av renteavkastningen til fondet. Etter hvert som fondskapitalen økte og renteavkastningen likeså, kunne tildelingene øke i omfang. I de fleste årene etter 1990 har tildelingene vært større enn det årlige tilskottet fra trygden takket være god renteavkastning og forsvarlig forvaltning. Avkastningen på fondets kapital svinger imidlertid fra år til år, og plasseringer av fondets kapital må følges opp til enhver tid. Fondet har derfor samarbeidet med gode forvaltere, først sammen med Alfred Berg Kapitalforvaltning AS i en årrekke, deretter med Pareto Asset Management AS siden 1999.

Bruk av fondsmidler

Siden fondets opprettelse har landsstyremøter/landsmøter drøftet prinsipper for bruk av fondets midler i forbindelse med innspill til strategisk plan og årsberetninger fra fondsstyret. I hovedtrekk kan nevnes at det har vært stor enighet om å prioritere oppbygging og gjennomføring av etter- og videreutdanninger for fysioterapeuter, masterutdanninger, utjevne høye kursavgifter av geografiske grunner, støtte NFFs etterutdanningsvirksomhet og utdanning av kursinstruktører og kursledere i NFFs faggrupper, støtte NFFs spesialistordning, stimulere til forskningsutdanning gjennom stipendiatstillinger og postdoktorgradstipendiater, starte opp forskningsmiljøer innen fysioterapi på universiteter, høgskoler og universitetssykehus, samt andre tiltak for kompetanseoppbygging og kvalitetsutvikling i primærhelsetjenesten. Alle tildelinger fra fondet baseres på søknad etter ulike utlysninger av midler. Alle utbetalinger fra fondet skjer etter vedtak i fondsstyret. Fondsstyret vurderer derfor habilitetssituasjonen til styremedlemmene svært grundig.

Fysiofondets nettsider har inngang til elektronisk søknadsportal siden 2012. Den er et nyttig hjelpemiddel for søkere og i saksbehandlingen fra utlysning til avsluttende rapportering.

Tildelinger

Nåværende tildelingskategorier er:

· Reisestipend

· Utdanningsstipend til masterstudier og videreutdanninger

· Stipend til veiledet praksis for å oppnå spesialistkompetanse

· Stipend til søkere med doktorgrad om forskningsprosjekt inntil ett årsverk

· Stipend til formidlingsprosjekt av resultater fra fagutviklings prosjekt

· Stipend til kvalitetssikringsprosjekt for implementering av krav og fagkunnskap

· Forskning og kunnskapsutvikling i fysioterapi til doktorgrad og postdoktorand

· Godkjenning som prosjektleder i forskning og kunnskapsutvikling i fysioterapi

· Etterutdanningsvirksomhet – NFF, NMF og PFF kan søke midler til sine etterutdanningskurs

· I 2025 og fem år fremover er det utlyst ekstra midler for å markere fondets 50 års jubileum.

NFFs kompetansesenter i fysioterapi 1989-1999

En arbeidsgruppe opprettet av fondsstyret utredet forslag om et etter- og videreutdanningssenter eller kompetansesenter i fysioterapi som ble forelagt landsstyremøtet 1989 i NFF. Landsmøtet vedtok å opprette et kompetansesenter i fysioterapi, først for en prøveperiode på fire år, deretter permanent drift med 3-4 årsverk. Formålet var å vitenskapelig gjøre fysioterapifaget og veilede fysioterapeuter til å drive forskning. Senteret skulle drive vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk skolering, og bistå i forskningsprosjekter og i formidlingen av disse. Kompetansesenteret i fysioterapi ble drevet med økonomisk støtte fra fondet.

Erfaringene med kompetansesenteret var gode. Fondsstyret bestemte etter hvert å søke organisatorisk tilknytning til universitetsforskningen etter en anbefaling fra Norges Forskningsråd (NFR). Forskningsrådet hadde evaluert driften av senteret, og uttalte at «det er holdepunkter for å mene at satsingen har gitt resultater i form av økt kunnskap om og interesse for forskning og dokumentasjonsarbeid i praksisfeltet. Gjennom å integrere fysioterapiforskning i allerede etablert norsk forskning ved universitet og høgskoler, ville virksomheten komme inn i et større fagmiljø, oppnå større anerkjennelse og kunne søke finansiering fra flere kilder.” [4]

Denne evalueringen var bakgrunnen for at kompetansesenteret ble nedlagt etter at utdanningsstedene ved universitetene i Oslo, Trondheim, Tromsø og Høgskulen i Bergen hadde sagt seg villig til å overta virksomheten. Med støtte fra fondet startet universitetene og høgskolen oppbygging av forskningsmiljøer innen fysioterapi, blant annet i samarbeid med universitetssykehusene. I dag er det flere professorater for fysioterapeuter og postdoktorander ved disse utdanningsstedene, og mange prosjekter er fullført. I 2024 har flere enn 252 fysioterapeuter avlagt doktorgrad.

Utfordringer

Utfordringene for ledelsen av Fysiofondet har vært flere opp gjennom årene. Hensikten med å omtale et par utfordringer fra senere tid, er å vise at NFF fortsatt har et stort ansvar for å følge med.

I 2016 var presset fra de to utbrytergruppene fra NFF i 1983 og i 2006 enormt stort både på departementet og på fondsstyret for å få representasjon i Fysiofondets styre. Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) og Norsk Manuellterapeutforening (NMF) krevde at Fysiofondet skulle være nøytralt i forhold til de tre fysioterapeutorganisasjonene og løsrives fra NFF. Blant annet hadde fondet brukt NFFs logo fra starten av i 1975. Nå ble det krevd at fondet skulle ha egen logo. Ny logo ble innført.

Ifølge vedtektene er det fondsstyrets oppgave å fremme vedtektsendringer for NFFs landsmøte. Departementet ga fondsstyret i oppdrag å foreslå vedtektsendring der PFF og NMF fikk plass i fondsstyret. Fondsstyret søkte juridisk bistand for samtidig å få utredet fondets organisasjonsstruktur og beslutningsansvar, og forslag om å overføre Fysiofondet til Helsedirektoratet som nøytral instans ble lansert. NFFs forbundsleder Fred Hatlebrekke tok saken opp med daværende departementsråd Bjørn Inge Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet som reddet fondet tilbake som et ansvar for fagorganisasjonene, ikke et direktoratsansvar. Fondsstyreleder Nina Emaus fremla fondsstyrets forslag til reviderte vedtekter på NFFs landsmøte 2016, og forbundsstyret i NFF fremla et motforslag. Forslagene ble grundig debattert, og landsmøtet vedtok NFFs motforslag som ble oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtektene ble endret og godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet 6. januar 2017 slik at fondsstyret ble supplert med ett medlem med personlig varamedlem fra PFF og ett medlem med personlig varamedlem fra NMF. Ett medlem med personlig varamedlem skal nå oppnevnes av Helsedirektoratet mot tidligere av departementet. I vedtektene er fondsstyret fortsatt under NFFs landsmøte når det gjelder forslag til vedtektsendringer og valg av fire styremedlemmer og to suppleanter fra NFF.

NFFs landsmøte skal ikke lenger godkjenne revidert årsregnskap og årsberetning, som heretter skal godkjennes av departementet. Eventuelle vedtektsendringer skal også godkjennes av departementet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har jevnlige møter med sine representanter i fondsstyret. Tilbakemeldingene er gode om at Fysiofondet er et veldrevet fond. Kritiske spørsmål stilles også med jevne mellomrom, blant annet om hvorfor størrelsen på fondets egenkapital er blitt så stor. Blir overføringene fra trygden brukt til å bygge opp fondets kapital eller går tilskottet til fondets formål om etter- og videreutdanning? En skjematisk oversikt over de årlige tilskottene fra trygden 2008- 2024 viser at tildelingene til utdanningstiltak fra fondet har vært høyere enn overført tilskott hvert år. Differansen mellom tilskott og tildelinger tas fra renteavkastningen som stort sett har vært god. Derfor har også fondets egenkapital økt i denne perioden til dagens nivå på 312 millioner kroner. Spørsmål om “hvorfor fond” har også blitt stilt. Svaret er at etablering av fond var lovbestemt i 1974.

Det er avgjørende at fondsstyret jobber etter langsiktige strategier for å tildele midlene slik at de kommer flest mulige fysioterapeuter til gode innenfor det mandatet som vedtektene definerer.

Imidlertid kan fortsatt store utfordringer oppstå, og NFFs ansvar er å følge opp at overføringene til fondet ivaretas hvert år, og at landsmøtene i NFF blir forelagt årsberetning og årsregnskap slik at vedtektene og driften av fondet kan følges.

Kilder:  

[1] Ref. Lovens § 2-2 og § 2-5. I 1997 ble folketrygdloven revidert og hjemmelen ble fastsatt i § 5-8.

[2] Ref. Prop.1 S (2009-2010) for budsjettåret 2010 Helse- og omsorgsdepartementet

[3] Ref. Rapport av 1.oktober 2007 fra Helse- og omsorgsdepartementets arbeidsgruppe: Finansiering av fysioterapitjenesten i kommunene.

[4] Ref. Rapport ISBN 82-12 av 30. april 1993 om evaluering av NFFs kompetansesenter for prøveperioden 1990-93 fra Norges Forskningsråd.