Blogg: Arbeidsledighet – et folkehelseproblem

Hoppet i antall arbeidsledige skyldes krisen flere bransjer har havnet i på grunn av koronapandemien. Flyselskapene, mediebransjen, restauranter og deler av handelsnæringen er blant dem som sliter. I tillegg er flere pålagt stenging – deriblant selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter.

Hva som skjer med alle disse menneskene på kort og lang sikt, vet vi ikke. Mange kommer seg tilbake i den jobben de hadde før, mens andre vil oppleve stengte dører når denne krisen har lagt seg.

Helserisiko

Ufrivillig tap av lønnet arbeid har ifølge flere større studier vist seg å medføre helserisiko. Dagens sosiale støtteordninger har gjort åpenbare økonomiske- og helsemessige konsekvenser mindre aktuelle enn før. Likevel viser det seg at arbeidsledighet i lengre perioder representerer en sammensatt psykososial belastning som følge av at det sosiale nettverket svekkes og at identitetsfølelsen og selvrespekten trues. I den senere tid har det vist seg at de økonomiske følgene av arbeidsledighet igjen øker. Selv om langt fra alle arbeidsledige får svekket helse, indikerer studier at massearbeidsledighet kan bli en av vår tids største trusler mot folkehelsen.

De hyppigste helseproblemene

De hyppigste helseproblemer hos arbeidsledige er psykiske problemer som depresjon og angst, men risikoen for somatiske sykdommer øker også. Arbeidsledige har høyere forbruk av helsetjenester, legemidler og rusmidler enn andre, og som gruppe har arbeidsledige økt dødsrisiko. Arbeidsledige er statistisk sett betydelig mindre fysisk aktive enn mennesker i arbeid.

De siste to ukers begivenheter vitner om et samfunn som endrer seg i kolossal fart. Både LO og NHO har uttrykt sterk bekymring rundt det som nå skjer. Uttrykk som «den tapte generasjon» og «bekmørkt arbeidsmarked» har blitt brukt. Vi er vitne til en situasjon som kan endre folkehelsen dramatisk. Spørsmålet nå er hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig å iverksette - på lang sikt?

Dersom langtidsledigheten skyter fart, skal vi være klar over at sykdomsbildet i befolkningen kan endres.

Det som er helt sikkert, er at fysioterapeuter vil ha mer enn nok å gjøre - også i fremtiden.

John Henry Strupstad

Kilde:

McKee-Ryan, F., Song, Z., Wanberg, C. R., & Kinicki, A. J. (2005). Psychological and Physical Well-Being During Unemployment: A Meta-Analytic Study. Journal of Applied Psychology, 90(1), 53–76. https://doi.org/10.1037/0021-9010.90.1.53