- Frisklivssentraler er systematisk folkehelsearbeid, skriver artikkelforfatterne.Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Frisklivssentralene i Oslo – systematisk folkehelsearbeid med målbare resultater
Fagkronikk.
PublisertSist oppdatert
Annonse
Annonse
Av Guro Person, Aud Marit Eriksen og Maria Reksen som representanter for arbeidsutvalget for
frisklivssentraler i Oslo.
Fagkronikker vurderes redaksjonelt.
Oslo kommune står
overfor betydelige folkehelseutfordringer, noe som kommer tydelig fram i
rapporten Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024: fremgangsmåte og utvalgte
resultater (1). Ifølge rapporten har 47 % overvekt og fedme, og kun 22,6 %
oppfyller kravene til Helsedirektoratet om å være fysisk aktiv 30 minutter fire
ganger i uken (med moderat aktivitetsnivå). Videre viser tallene fra Oslos
befolkning at 14,5 % opplever søvnproblemer (insomni), og 25 % opplever plager
knyttet til psykisk helse. I tillegg rapporteres det at 63 % har hatt nakke- og
korsryggsmerter de siste 30 dagene, og 16 % opplever ensomhet. Det er også
viktig å merke seg at personer med innvandrerbakgrunn og grupper med lavere
sosioøkonomisk status er ekstra utsatt.
Frisklivssentralen,
som del av kommunens samlede helse- og omsorgstjenester, spiller en sentral
rolle i å møte disse utfordringene. Med et strukturert og kunnskapsbasert
tilbud gir frisklivssentralen innbyggere støtte til livsstilsendring og
fungerer som en viktig bro mellom helsetjenesten og befolkningen.
Frisklivssentralen bidrar også til at brukere blir kjent med andre i eget
nærmiljø og hjelper den enkelte med å bli del av et nettverk. Dette skaper
tillit, trygghet og motvirker ensomhet.
Det strukturerte oppfølgingstilbudet i frisklivssentraler (2).
Frisklivssentralen
som svar på folkehelseutfordringene – et likeverdig helsetilbud i hele Oslo
Frisklivssentralene
tilbyr et 12-ukers strukturert helsetilbud med veiledning innen fysisk
aktivitet, kosthold, søvn og snus- og røykesluttkurs. Tilbudene inkluderer både
individuelle samtaler og gruppebaserte tiltak. Sentralt i arbeidet står
helsesamtalen og bruken av motiverende intervju, som støtter deltakerne i å
sette egne mål og ta eierskap til egen helse. Målet er at brukeren styrker sin
helsekompetanse og lærer verktøy og metoder som setter dem i stand til å
opprettholde endringer og mestre hverdagen med helseutfordringer (2).
Penger
spart er penger tjent!
For lite satsing på
forebygging, tidlig intervensjon og tilbud til risikogrupper vil sannsynligvis
medføre økende forbruk av og utgifter til andre helsetjenester og mer
ressurskrevende behandling. I årene som kommer skal Oslo kommune også spare
mange millioner kroner i offentlige tjenester. Da er det godt at det er god
økonomi i å satse på lavterskel helsetjenester.
Tall fra
årsrapporten for frisklivssentralene for 2024 viser at 1314 personer ble
henvist for blant annet fysisk inaktivitet og fikk tilbud ved
frisklivssentralene. Gjennom eget kvalitetsarbeid viser resultater at mange
deltakere økte sitt fysiske aktivitetsnivå betraktelig. Helsedirektoratets kalkulator for beregning av helseeffekt viser at dersom en person endrer sitt aktivitetsnivå fra å være inaktiv til å bli fysisk aktiv, vil det resultere i en økonomisk verdi på 1,89 millioner kroner (3). For Oslo vil dette, med livsstilsendringer her, tilsvare en enorm besparelse.
Frisklivssentralenes
tilbud tar utgangspunkt i brukerens målsetting og funksjon, den enkeltes behov
og eventuell diagnose i planlegging og gjennomføring. Det kan for eksempel
virke forebyggende slik at personer som har psykiske plager, eller viser tegn på
psykisk lidelse, ikke utvikler klinisk sykdom. Egne resultater understøtter
dette.
Dokumentert
effekt: Frisklivssentralen gir økt livskvalitet!
Gjennom vårt
kvalitetsarbeid i Oslo har flere av frisklivssentralene benyttet seg av
måleverktøyet Coop Wonka i sine helsesamtaler, som måler livskvalitet.
Resultatene herfra viser tydelig effekt:
· Livskvalitet: 72 % av deltakerne rapporterer
positiv endring etter oppfølging.
· Forbedret
psykisk helse:
De som opprinnelig rapporterte at de var en god del plaget, opplevde en nedgang
i plager på 23 %.
· Forbedret
fysisk aktivitetsnivå:
Det er observert en økning på 12 % i antallet deltakere som klarer å løpe fort
i 2 minutter.
· Bedret
total opplevelse av egen helse:
Deltakere rapporterer en samlet forbedring i selvopplevd helse etter
deltakelse. Størst er endringen for de som vurderte helsen, fysisk og psykisk,
som dårlig ved oppstart, med en nedgang på 21 % ved avslutning. Andelen som
vurderer helsen sin totalt sett som god øker med 14 %.
Disse resultatene
underbygger at frisklivssentralene er en effektiv og treffsikker tjeneste som
kan utgjøre en forskjell for innbyggernes helse – for de som har størst behov.
Kombinasjonen av veiledet gruppetrening, kurs i ulike livsstilsrelaterte helsetemaer
og strukturert oppfølging av helsepersonell gir bedret livskvalitet!
I tillegg viser
flere studier gode resultater. For eksempel viser en studie at deltakelse på
frisklivssentralen kan gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette
med fysisk aktivitet etter oppfølgingsperioden (4). En annen studie viser at 45
% av de som fullførte 12-ukerstilbud, greide å gjøre forbedringer i kostholdet,
som å redusere bruken av mettet fett (5). En randomisert, kontrollert studie
fant signifikant redusert livvidde, fettprosent og fettmasse etter 6–12 uker.
Fettmassen var signifikant redusert også etter 12 måneder hos deltakerne ved
frisklivssentralen sammenliknet med de som ikke fikk oppfølging (4).
Samarbeid med andre
Frisklivssentralene
samarbeider tett med fastleger, NAV, andre kommunale tjenester og frivillige
organisasjoner, og fungerer som et bindeledd i en helhetlig helsetjeneste.
I henhold til
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal bydelene sørge for at personer som
oppholder seg i bydelen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester (7).
Bydelene er altså pålagt å ha helsetilbud i henhold til innbyggernes behov. Veileder
for frisklivssentraler anbefaler at de forebyggende og helsefremmende
helsetjenestene organiseres i form av en frisklivssentral (2).
Det er videre
viktig å nevne at flere frisklivssentraler i Oslo har egne kurs og tilbud
tilpasset ulike sårbare grupper og bruker tolk ved behov.
Veien
videre – en bærebjelke i kommunens folkehelsearbeid
Frisklivssentralenes
systematiske arbeid med kartlegging, målrettet oppfølging og tverrfaglig
samarbeid gjør tilbudet til en bærebjelke i Oslo kommunes folkehelsearbeid.
Samtidig representerer sentralene en viktig arena for å utjevne sosiale
helseforskjeller. Ved å videreutvikle tilbudet og sikre forankring i alle
bydeler, kan frisklivssentralene bidra til å bedre helsen til Oslos befolkning
i årene som kommer.
