Frisklivssentralene i Oslo – systematisk folkehelsearbeid med målbare resultater

Av Guro Person og Aud Marit Eriksen, som representanter for arbeidsutvalget for frisklivssentraler i Oslo. 

Fagkronikker vurderes redaksjonelt.

Oslo kommune står overfor betydelige folkehelseutfordringer, noe som kommer tydelig fram i rapporten Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024: fremgangsmåte og utvalgte resultater (1). Ifølge rapporten har 47 % overvekt og fedme, og kun 22,6 % oppfyller kravene til Helsedirektoratet om å være fysisk aktiv 30 minutter fire ganger i uken (med moderat aktivitetsnivå). Videre viser tallene fra Oslos befolkning at 14,5 % opplever søvnproblemer (insomni), og 25 % opplever plager knyttet til psykisk helse. I tillegg rapporteres det at 63 % har hatt nakke- og korsryggsmerter de siste 30 dagene, og 16 % opplever ensomhet. Det er også viktig å merke seg at personer med innvandrerbakgrunn og grupper med lavere sosioøkonomisk status er ekstra utsatt.

Frisklivssentralen, som del av kommunens samlede helse- og omsorgstjenester, spiller en sentral rolle i å møte disse utfordringene. Med et strukturert og kunnskapsbasert tilbud gir frisklivssentralen innbyggere støtte til livsstilsendring og fungerer som en viktig bro mellom helsetjenesten og befolkningen. Frisklivssentralen bidrar også til at brukere blir kjent med andre i eget nærmiljø og hjelper den enkelte med å bli del av et nettverk. Dette skaper tillit, trygghet og motvirker ensomhet.

Frisklivssentralen som svar på folkehelseutfordringene – et likeverdig helsetilbud i hele Oslo

Frisklivssentralene tilbyr et 12-ukers strukturert helsetilbud med veiledning innen fysisk aktivitet, kosthold, søvn og snus- og røykesluttkurs. Tilbudene inkluderer både individuelle samtaler og gruppebaserte tiltak. Sentralt i arbeidet står helsesamtalen og bruken av motiverende intervju, som støtter deltakerne i å sette egne mål og ta eierskap til egen helse. Målet er at brukeren styrker sin helsekompetanse og lærer verktøy og metoder som setter dem i stand til å opprettholde endringer og mestre hverdagen med helseutfordringer (2).

Penger spart er penger tjent!

For lite satsing på forebygging, tidlig intervensjon og tilbud til risikogrupper vil sannsynligvis medføre økende forbruk av og utgifter til andre helsetjenester og mer ressurskrevende behandling. I årene som kommer skal Oslo kommune også spare mange millioner kroner i offentlige tjenester. Da er det godt at det er god økonomi i å satse på lavterskel helsetjenester.

Tall fra årsrapporten for frisklivssentralene for 2024 viser at 1314 personer ble henvist for blant annet fysisk inaktivitet og fikk tilbud ved frisklivssentralene. Gjennom eget kvalitetsarbeid viser resultater at mange deltakere økte sitt fysiske aktivitetsnivå betraktelig. Helsedirektoratets kalkulator for beregning av helseeffekt viser at dersom en person endrer sitt aktivitetsnivå fra å være inaktiv til å bli fysisk aktiv, vil det resultere i en økonomisk verdi på 1,89 millioner kroner (3). For Oslo vil dette, med livsstilsendringer her, tilsvare en enorm besparelse.

Frisklivssentralenes tilbud tar utgangspunkt i brukerens målsetting og funksjon, den enkeltes behov og eventuell diagnose i planlegging og gjennomføring. Det kan for eksempel virke forebyggende slik at personer som har psykiske plager, eller viser tegn på psykisk lidelse, ikke utvikler klinisk sykdom. Egne resultater understøtter dette.

Dokumentert effekt: Frisklivssentralen gir økt livskvalitet!

Gjennom vårt kvalitetsarbeid i Oslo har flere av frisklivssentralene benyttet seg av måleverktøyet Coop Wonka i sine helsesamtaler, som måler livskvalitet. Resultatene herfra viser tydelig effekt:

·  Livskvalitet: 72 % av deltakerne rapporterer positiv endring etter oppfølging.

·  Forbedret psykisk helse: De som opprinnelig rapporterte at de var en god del plaget, opplevde en nedgang i plager på 23 %.

·  Forbedret fysisk aktivitetsnivå: Det er observert en økning på 12 % i antallet deltakere som klarer å løpe fort i 2 minutter.

·  Bedret total opplevelse av egen helse: Deltakere rapporterer en samlet forbedring i selvopplevd helse etter deltakelse. Størst er endringen for de som vurderte helsen, fysisk og psykisk, som dårlig ved oppstart, med en nedgang på 21 % ved avslutning. Andelen som vurderer helsen sin totalt sett som god øker med 14 %.

Disse resultatene underbygger at frisklivssentralene er en effektiv og treffsikker tjeneste som kan utgjøre en forskjell for innbyggernes helse – for de som har størst behov. Kombinasjonen av veiledet gruppetrening, kurs i ulike livsstilsrelaterte helsetemaer og strukturert oppfølging av helsepersonell gir bedret livskvalitet!

I tillegg viser flere studier gode resultater. For eksempel viser en studie at deltakelse på frisklivssentralen kan gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter oppfølgingsperioden (4). En annen studie viser at 45 % av de som fullførte 12-ukerstilbud, greide å gjøre forbedringer i kostholdet, som å redusere bruken av mettet fett (5). En randomisert, kontrollert studie fant signifikant redusert livvidde, fettprosent og fettmasse etter 6–12 uker. Fettmassen var signifikant redusert også etter 12 måneder hos deltakerne ved frisklivssentralen sammenliknet med de som ikke fikk oppfølging (4).

Samarbeid med andre

Frisklivssentralene samarbeider tett med fastleger, NAV, andre kommunale tjenester og frivillige organisasjoner, og fungerer som et bindeledd i en helhetlig helsetjeneste.

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal bydelene sørge for at personer som oppholder seg i bydelen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester (7). Bydelene er altså pålagt å ha helsetilbud i henhold til innbyggernes behov. Veileder for frisklivssentraler anbefaler at de forebyggende og helsefremmende helsetjenestene organiseres i form av en frisklivssentral (2).

Det er videre viktig å nevne at flere frisklivssentraler i Oslo har egne kurs og tilbud tilpasset ulike sårbare grupper og bruker tolk ved behov.

Veien videre – en bærebjelke i kommunens folkehelsearbeid

Frisklivssentralenes systematiske arbeid med kartlegging, målrettet oppfølging og tverrfaglig samarbeid gjør tilbudet til en bærebjelke i Oslo kommunes folkehelsearbeid. Samtidig representerer sentralene en viktig arena for å utjevne sosiale helseforskjeller. Ved å videreutvikle tilbudet og sikre forankring i alle bydeler, kan frisklivssentralene bidra til å bedre helsen til Oslos befolkning i årene som kommer.

Referanser

1. Folkehelseinstituttet. Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024: fremgangsmåte og utvalgte resultater. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2025. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2025/folkehelseundersokelsen-i-oslo-2024-fremgangsmate-og-utvalgte-resultater

2. Helsedirektoratet. Veileder for frisklivssentraler [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2022 [sitert 2025 nov 5]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/frisklivssentraler

3. Helsedirektoratet. Kalkulator for samfunnsøkonomiske gevinster av økt fysisk aktivitet [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2025 [sitert 2025 nov 5]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/fysisk-aktivitet/kalkulator-helseeffekter-av-fysisk-aktivitet

4. Helsedirektoratet. Effekter og virkninger av det helhetlige tilbudet i frisklivssentraler. Oslo: Helsedirektoratet; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arbeidet-i-og-effekt-av-tilbudet-i-kommunale-frisklivssentraler/diskusjon/effekter-og-virkninger-av-det-helhetlige-tilbudet-i-frisklivssentraler

5. Helsedirektoratet. Frisklivssentralens tilbud gir resultater [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2022 [oppdatert 2022 feb 28; sitert 2025 nov 10]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud/hvorfor-frisklivssentraler/frisklivssentralens-tilbud-gir-resultater

6. Oldervoll LM, Blom EE, Solbraa AK, Aadland E, Skrove GK. Resultater fra et flerregionalt forskningsprosjekt ved 32 frisklivssentraler 2016–2019. Molde: Møreforsking AS; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/resultater-fra-et-flerregionalt-forskningsprosjekt-ved-32-frisklivssentraler-2016-2019

7. Lovdata. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1 [Internett]. Oslo: Lovdata; 2025 [sitert 2025 nov 5]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30