Lev livet

Boken retter et kritisk blikk mot den kulturen med mennesker som er opptatt av å holde seg friske og sunne gjennom overdreven trening og ekstreme dietter, der alt som anses usunt skal utelukkes. De tror de kan leve et friskt og langt liv inn i evigheten gjennom sine valg. Barbara Ehrenreich har en doktorgrad i celleimmunologi, og hun skriver interessant om immuncellenes funksjon i kroppen, noe som jeg ikke går inn på i denne anmeldelsen. Hun har jobbet store deler av sitt liv som journalist. Ehrenreich er også forfatter av bøker som «Kjøpt og underbetalt» og «Livets lyse sider».

Forfatteren er ikke mot fysisk trening. Hun trener selv på treningssenter. Likevel kan trening kan bli en usunn besettelse der kroppen skal tuktes, det gjelder å presse seg og ikke minst følge alle de «gode» råd som gis for at man skal holde seg i god form og holde seg frisk og sunn. En usunn oppmerksomhet på utseende kan også være en drivkraft for trening. På mange treningssentre vrimler det av speil som viser kroppene til aktørene. Utseende er tydeligvis viktig. På treningssentrene er det heller ingen rom for spontanitet og lek, nevner hun.

Forfatteren er opptatt av at man skal nyte det man spiser og drikker. Hvis fett og sukker er bannlyst og kaloriene telles for hvert måltid, kan det lett bli å leve et liv i forsakelse; å stå mot kroppens begjær etter mat som smaker godt, men som oppfattes usunn blir en livsoppgave.

Mange med ekstreme holdninger til trening og diett viser også en forakt for de som ikke trener og spiser sunt. Ehrenreich hevder at de med svært mye oppmerksomhet på trening og kosthold er svært selvopptatte; ikke minst gjennom all den tiden de bruker på oppmerksomhet rundt egen helse.

I tillegg passer mange av disse personene på å ha en jevnlig legesjekk. Mange forebyggende helsesjekker som Ehrenreich er tilbudt, anser hun som helt unødig.

Ehrenreich er opptatt av hvordan levealder og død er avhengig av hvilke sosiale lag man lever i. Folk som lever i fattigdom har lavere levealder. Hun sier også at de som har minst innflytelse over egen arbeidssituasjon og ofte er lavlønte, er mest utsatt for negativt stress, noe som er en ugunstig påkjenning på helsen. Elisabeth Swensen, lege i allmennmedisin og skribent, skriver også at helse er et klassespørsmål. Hun viser blant annet til en rapport fra Helsedirektoratet i 2014 som viser at det er sosiale ulikheter i helse som skyldes forhold ved det norske samfunnet. Swensen skriver også at det er 28 års forskjell på levealder mellom ulike bydeler i Glasgow (1). Det er gode grunner til å tenke over vårt samfunn også, og i hvilken retning utviklingen går med hensyn til klasser og sosiale ulikheter. Hvem får belastningslidelser? Hvem har de mest ensidige jobbene og minst innflytelse over egen helse?

Når det gjelder helse og alderdom, peker forfatteren på en rekke forhold som er utenfor vår kontroll. Vår tilsynelatende harmoniske kropp kan bli utsatt for en rekke sykdommer som skyldes endringer i kroppen på et cellulært nivå; kreftceller kan dukke opp og formere seg, kroppens eget immunsystem kan vende seg mot vår kropp, autoimmune sykdommer kan oppstå ut av det blå og ulike betennelsestilstander kan oppstå og bryte kroppen ned.

Boken er lettlest, men gir mye stoff til ettertanke. Den er høyst relevant for fysioterapeuter.

Forfatteren har en sunn skepsis til både trening og kosthold. I møter med pasienter er det nyttig å ha et balansert syn på både trening og kosthold. Ikke minst trenger kroppene våre hvile og ro i en tid der alt skal skje stadig raskere.

Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF)

1) Swensen, .Elisabeth: Hvis du er opptatt av helse, sjekk partienes arbeidslivspolitikk. Klassekampen 13.04.2019: 2-3.