Det må forskes mer på frisklivssentralene

Helsedirektoratet oppfordrer kommunene til å opprette frisklivssentraler. De ønsker derfor kunnskap om effekten av tiltakene som sentralene iverksetter.

Forskerne ved Kunnskapssenteret har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt av tiltak for å støtte endring av atferd i en retning som er gunstig for helsa. Tiltakene ble sammenlignet med råd fra helsepersonell uten oppfølging, med ordinær behandling eller ingen behandling. 23 randomiserte kontrollerte studier ble inkludert i rapporten.

Usikre resultater
- Det er stor variasjon innen dette forskningsfeltet når det gjelder valg av utfallsmål, hvordan disse måles og etter hvor lang tid, sier forsker Eva Denison i en melding på Kunnskapssenterets nettsider.
- Derfor har det ikke vært mulig å sammenstille funnene i meta-analyser. Det innebærer at hvert resultat bygger kun på én studie, som igjen bidrar til å redusere vår tillit til resultatene. Alle utfall er positive eller nøytrale, men mye av dokumentasjonen ble vurdert til å være av lav eller svært lav kvalitet. Det er behov for å forske på effekt av alle tiltak som gis i frisklivssentraler, sier Denison.

Endring av atferd kan være vanskelig å opprettholde over lang tid. Derfor er det ifølge Denison særlig viktig å måle langtidseffekter av tiltakene, det vil si et år eller mer.

Trening med oppfølging
Rapporten viser at enkelte tiltak for å støtte endring av adferd ser ut til å ha effekt på mennesker med risiko for sykdom som diabetes og hjerte- og karlidelser.
- Både henvisning til lokale treningstilbud med oppfølging og egenadministrert trening med oppfølging øker omfanget av fysisk aktivitet i løpet av tiltaksperioden og på kort sikt, det vil si tre måneder etter avsluttet tiltaksperiode, sier Eva Denison. Dokumentasjonen ble vurdert å være av middels kvalitet.

Forskerne fant heller ikke dokumentasjon av tilstrekkelig høy kvalitet for å konkludere når det gjelder endring av kosthold og fysisk aktivitet.

Kilde: www.kunnskapssenteret.no