– Dette har jeg hatt lyst til lenge

Valgkomiteen i NFF har enstemmig innstilt Fred Hatlebrekke som kandidat til vervet som forbundsleder, og valget skjer på Landsmøtet i slutten av november.  Eilin Ekeland, som har sittet i tre perioder, stiller ikke til gjenvalg.

– Jeg er veldig glad for at valgkomiteen enstemmig har innstilt meg som kandidat. Det er en stor tillitserklæring, sier Hatlebrekke til Fysioterapeuten.

– Da valgkomiteens innstilling ble offentliggjort, sa du at et viktig mål for deg er å være samlende. Kan du utdype det?

– Med det mener jeg at det er unødvendig med tre organisasjoner for fysioterapeuter i Norge. Min ønskedrøm er å samle alle i NFF.  Alle grupper har krav på å bli sett og få ivaretatt sine interesser. Jeg er selvsagt klar over at det ikke blir lett. Likevel mener jeg at vi må gå inn i en dialog med vilje fra alle parter til å gi og ta. Jeg vil jobbe hardt for å være samlende. Dette gjelder selvsagt også for de ulike fagmiljøene i NFF, for ansatte og fysioterapeuter i privat praksis.

Flere kandidater

Valget på ny forbundsleder skal skje på NFFs landsmøte på Hamar i slutten av november. Denne gangen har det vært fire aktuelle kandidater. Det er også første gang Fysioterapeuten har opplevd en åpenhet fra Valgkomiteen om hvilke andre kandidater enn den de har innstilt på som har vært aktuelle.

De tre andre kandidatene var Marianne Aars, tidligere ansatt ved Universitetet i Tromsø og nå seniorrådgiver i Fagseksjonen i NFF, Kenneth Martinsen, leder for NFF avdeling Telemark, og Gerty Lund, tidligere medlem av NFFs sentralstyre. Ingen av dem opprettholder sitt kandidatur.
 

Samhandlingsreformen

På spørsmål om hvilke områder han vil prioritere, dersom han blir valgt, viser Hatlebrekke aller først til samhandlingsreformen.

– Vi må være en tydelig part i samhandlingsreformen, og vise gjennom handling at vi kan gi rask og sikker behandling til pasienter som skrives ut fra sykehusene til behandling i kommunene. Men vi må også stille krav. Det må helt klart opprettes flere avtalehjemler og kommunale stillinger dersom reformen skal bli effektiv. Kommunene har ikke kapasitet til å ta seg av alle disse pasientene. Mange av dem trenger avansert behandling, som for eksempel treningsinstruktører ikke har kompetanse til å utføre. Dette går også inn i diskusjonen om den profesjonsnøytrale kommunehelsetjenesteloven. Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie, sa til Fysioterapeuten at den burde vurderes på nytt. Det er et positivt signal, sier Hatlebrekke.

Han understreker også betydningen av å satse på forebyggende treningstiltak for eldre så tidlig som mulig, slik at flere kan fanges opp før de blir pasienter.

– I tillegg bør primærkontaktrollen styrkes, og takstsystemet som er tilpasset denne utvidede rollen må videreutvikles. Primærkontaktrollen må gjøres mer kjent, slik at det blir klart at manuellterapeutene avlaster fastlegene når det gjelder muskel- og skjelettplager.

Psykisk helse er et annet tema Hatlebrekke er opptatt av å synliggjøre.

– Det har kommet i bakgrunnen under valgkampen, og ser ut til å komme stadig lenger ned på den politiske dagsorden. Lettere psykiske lidelser utgjør en enorm kostnad, både samfunnsøkonomisk og menneskelig. Vi må jobbe for å løfte fram psykomotorisk fysioterapi i dette arbeidet.

Privat praksis

– Andre utfordringer NFF bør gripe fatt i?

– Det er store utfordringer i privat praksis som NFF bør ta grep om. Som nevnt ovenfor er det behov for flere avtalehjemler, men det er også nødvendig å sikre arbeid og andre former for offentlige tilskudd til de som ikke har avtale. Jeg har sterk tro på et system med direkte adgang til fysioterapeuter med avtale, uten at pasienten må til lege for å få henvisning først. Dette må ikke forveksles med begrepet «pengene følger pasienten».

– Driftstilskuddsordningen er kontroversiell. Hva mener du om den?

– Ordningen fungerer godt i dag. Den har bidratt til jevn dekning av fysioterapi over hele landet, og myndighetene opplever at de har kontroll med kostnadene. Samtidig forstår jeg godt at de som står uten avtale er misfornøyd med ordningen. Men NFF kan ikke være med på å fjerne et gode som berører så mange medlemmer. Vi kan i alle fall ikke godta noe som er dårligere enn det vi har i dag.

MT-dramatikk

Fred Hatlebrekke påtok seg vervet som leder for manuellterapeutene i NFF, kort tid etter det dramatiske årsmøtet våren 2006, da Faggruppen for manuellterapi ble splittet. På årsmøtet i vår sa han takk for seg.

– Hvilke erfaringer tar du med deg fra dette vervet?

– En viktig lærdom er at alt tar tid. Men når et mål er fastsatt gjennom konsensus i organisasjonen, da må alle jobbe for å nå det målet. Ellers har jeg erfart hvor viktig det er å være samlende og få folk med seg. Bruddet i Faggruppen for manuellterapi var for meg en faglig skjellsettende opplevelse. Jeg følte at jeg måtte ta ansvar for å drive faget videre. Ellers ville vi ha manglet en tydelig stemme inn i takstforhandlingene og sykmeldingsarbeidet.

 
– Målrettet og lojal

– Hvordan vil du beskrive deg selv som person i forhold til fagpolitisk arbeid?

– Jeg er målrettet og sta når det gjelder, har god gjennomføringsevne og stor arbeidskapasitet. Jeg er også en god lytter, og klarer som regel å trekke med meg de jeg har rundt meg. Dessuten er jeg veldig lojal i forhold til inngåtte beslutninger og avtaler, enten de er skriftlige eller muntlige. Når en beslutning er tatt gjennom konsensus, da står jeg for det. Da må alle jobbe for å nå målet. Hvis avtaler brytes, kan jeg bli skikkelig sint. Det er det verste jeg vet!

– Hadde du forbundsledervervet i tankene da du gikk av som faggruppeleder?

– Ja, det hadde jeg. Dette har jeg hatt lyst til lenge! Jeg liker denne typen arbeid og mener det er svært viktig. For å få til en utvikling av faget må vi også jobbe politisk. Jeg ble spesialist i manuellterapi i 1993, og har drevet min egen praksis siden 1987. Nå er tiden inne for fagpolitikk på heltid – dersom Landsmøtet vil ha meg!