Reagerer på Helfo-brev: – Skaper uro om dokumentasjonskrav

Brevet ble nylig sendt til over 19.000 behandlere med avtale om direkteoppgjør. Ifølge Helfo er bakgrunnen et økende behov for å tydeliggjøre hva som regnes som tilstrekkelig dokumentasjon.

– Vi ønsker at veiledningen vi gir, skal bidra til at helseaktører føler seg trygge i egen takstbruk og i hvordan refusjonskrav dokumenteres, sier avdelingsdirektør Anette Randeberg i Helfo til Dagens Medisin.

Men reaksjonene har vært sterke, særlig blant fastleger, men også fysioterapeuter.

Mange ble bekymret

– Mange ble bekymret da brevet kom via Altinn. Det er en kanal som ofte brukes til alvorlige henvendelser, som tilbakebetalingskrav, har leder Hans-Christian Myklestul i Allmennlegeforeningen uttalt til Dagens Medisin.

Fastleger peker også på en mer grunnleggende uro knyttet til kontroll og tillit. I et mye delt innlegg beskriver fastlege Mozzie Marvati hvordan krav til dokumentasjon kan oppleves som mistillit til det kliniske skjønnet.

Han etterlyser konkrete eksempler fra Helfo på hva som er god nok dokumentasjon – og hva som ikke er det.

Også fysioterapeuter reagerer

Næringspolitisk råd i Norsk Fysioterapeutforbund (NPR) er også kritiske til kanalvalget: 

– Det er sterke reaksjoner også i fysioterapimiljøet på dette brevet, sier Patrick Jensen, som leder NPR, til Fysioterapeuten.

Han peker særlig på måten Helfo har sendt ut informasjonen på.

– Spesielt utsendelsesformen via Altinn skaper en frykt hos avtalefysioterapeuter for hva de vil finne når de logger seg inn. Normalt sendes slike informasjonsskriv på e-post, og bruken av Altinn oppleves som svært dramatisk.

Jensen mener NFF burde vært varslet.

– Når man denne gangen valgte å bruke Altinn, burde vi vært informert på forhånd, slik at vi kunne forberedt medlemmene.

Dokumentasjon

Ifølge Jensen har det den siste tiden oppstått økende usikkerhet i miljøet vedrørende krav til innhold i dokumentasjon.

– Det er skapt en unormalt stor usikkerhet. Mange oppfatter at Helfo har gjort endringer i kontrollvirksomhet, krav eller vurderinger, uten at man klarer å sette fingeren på hva som faktisk er endret.

Mangler eksempler

Han viser til at mangelen på konkrete eksempler bidrar til uroen.

– Det mangler gode eksempler på hva Helfo mener er tilstrekkelig dokumentasjon. Dette gjelder både for dokumentasjon av selve kravet og dokumentasjonen rundt medisinsk nødvendighet.

Jensen trekker frem at Helfo i brevet understreker journalnotatets dobbeltfunksjon.

– Det skal både oppfylle kravene i helsepersonelloven og sikre grunnlag for kontroll etter journalforskriften. Intensjonen oppleves å være å bevisstgjøre rundt disse to formålene.

Spenningsforhold

Samtidig peker han på at Helsedirektoratet tidligere har formidlet en annen forståelse.

– I kommunikasjon med Legeforeningen opplyser Helsedirektoratet at oppfyllelse av den generelle dokumentasjonsplikten normalt vil være tilstrekkelig for refusjonskrav. Det skaper et spenningsforhold rundt hva som egentlig er god nok dokumentasjon.

Økt frykt for å gjøre noe galt

Ifølge Jensen påvirker usikkerheten også klinisk praksis.

– Det er en tydelig økt frykt for å gjøre noe galt. Når man blir usikker på om tidligere praksis kan føre til tilbakebetalingskrav, gjør det noe med behandlerne.

Han peker på mulige konsekvenser:

– Det kan føre til at man tar inn færre pasienter, bruker mer tid på dokumentasjon, og i noen tilfeller gir færre behandlinger enn man faglig mener er nødvendig – av frykt for sanksjoner fra Helfo.

NFF har tatt opp problemstillingen med myndighetene.

– Vi har problematisert dette i møter med både Helfo og Helsedirektoratet, og vil følge det opp videre for å få tydeliggjort hva som faktisk gjelder.

Han mener løsningen er tydeligere svar fra Helfo.

– Denne usikkerheten må svares ut med konkrete eksempler på hva som er godt nok, hva som ikke er det, og hvorfor. Det må komme fra myndighetene som fører kontroll.

– NFF vil følge opp dette videre med Helfo, avslutter NPR-lederen. 

Erkjenner reaksjoner

Helfo erkjenner at både budskapet og kanalvalget har skapt reaksjoner.

– Vi ser at dette ikke traff alle, og tar med oss innspillene i det videre arbeidet, har nevnte Randeberg i Helfo uttalt til Dagens Medisin. 

Dagbladet har også omtalt saken, også her har Helfo svart. Helfo skriver i følge Dagbladet i en epost at et brev som dette var etterspurt av både helseaktørers profesjonsforeninger og blant helseaktørene. De skriver også at Legeforeningen kom med innspill til brevet. 

- Nå merker vi oss likevel reaksjonene som kommer i etterkant, skriver Helfo. 

Helfo presiserer ifølge Dagbladet at de har registrert forvirring rundt uttrykket «medisinsk nødvendig», og understreker ifølge avisen at dette i første omgang avgjøres ut fra hva pasientene tar kontakt om.